Hopp til hovedteksten
Genprove_spord_nett.jpg
En vevsprøve tas fra sporden på en torsk. Deretter skal den DNA-testes for å finne ut om det er en kysttorsk eller en skrei.
Foto: Eva Farestveit
Utskriftsvennlig versjon

Mer skrei i Heissafjorden enn tidligere

Kronikk. Siden 2009 har vi sett mer og mer skrei i Heissafjorden.  Der ble det i år estimert større andel skrei enn tidligere. Denne utviklingen kan sammenlignes med det vi så i Lofoten før 2011, og det kan borge for enda mer skrei til neste år. Desto viktigere blir det å beskytte kysttorsken.

Årets prøvetaking av torsk i Borgundfjorden ble avslutta like før påske. Basert på tidligere års resultater, bestemte Fiskeridirektoratet å holde Borgundfjorden stengt i hele gytesesongen.

I samråd med Fiskeridirektoratet bestemte vi oss for å begrense prøvetakingen av torsk til perioden der vi erfaringsmessig har estimert høyest innsig av skrei. I år har derfor Fiskeridirektoratet i Ålesund tatt torskeprøver i perioden 10. mars til 10. april og sendt til Havforskninga for genetisk analyse.

Tre topper

I år har vi målt tre topper med høyere andel skrei i fangstene sammenlignet med tidligere år.

Den første uka var det dårlig vær i Heissafjorden. Derfor ble ikke de første torskeprøvene tatt før 14. mars.  Da ble det estimert over 70 % skrei i fangstene, men allerede uka etter sank nivået til omtrent 40 prosent – det vil si på omtrent samme nivå som det vi har sett de tidligere årene. Dette holdt seg i hele perioden, utenom 25. og 26. mars hvor det ble estimert cirka 67 prosent. Det er viktig for Fiskeridirektoratet at det er store mengder skrei (mer enn 70 prosent) over en lengre periode før Borgundfjorden blir åpnet for kommersielt fiske. De siste prøvene vi tok viser at det er nesten bare kysttorsk igjen nå. Dette stemmer med tidligere år.

Prøvetakinga

Det blir tatt prøver av torsk fra Heissafjorden når fangstene kommer inn om morgenen. Som regel er det de samme båtene som det tas prøver fra. Dette er en betryggelse og gjør at vi kan stole på resultatene. Å ta prøver fra samme båter gir oss sammenlignbare resultater. Disse fiskerne fisker stort sett på samme plass.

Det har vært reist spørsmål om vi kan dekke hele innsiget av torsk til Borgundfjorden med denne prøvetakingen. Vi tror vi gjør det i stor grad, men det er viktig å påpeke at det er kysttorsken vi ønsker å beskytte. Havforskninga har ingen tettere prøvetaking av gytefisk i noen annen rådgivning enn vi har i Lofoten og Borgundfjorden.

Fra 2009 til 2013 tok vi prøver minst tre ganger per uke fra februar til mai. Slik fikk Fiskeridirektoratet et ganske godt grunnlag for å anbefale åpning eller stenging av gytefeltene i Borgundfjorden. I disse årene har det vist seg at innsiget av skrei kommer i perioden mars/april hvert år.  I år bestemte vi oss derfor for å konsentrere prøvetakinga til én måned (10. mars til 10. april) for å holde kontroll på dette innsiget. For hvert år har vi observert en gradvis økning av estimert andel skrei i denne måneden, men ikke høyere enn at det bare er to til tre prøver som har vist andeler opp mot 55 – 60 prosent skrei. De tre ”skreitoppene” som ble observert i år var derfor ventet, men vi har aldri observert så høy andel skrei som det vi har sett i årets prøver.

Effekt for kysttorskbestanden?

Havforskningas erfaring er at stenging av gytefelt har en positiv effekt på den lokale kysttorskbestanden, og vi tror at kysttorsken er lokal for Møre. Havforskninga tok prøver av gytetorsken i 2004 og 2005 i Aspvågen og fant bare kysttorsk i fangstene. Derfor tror vi at tiltaket kan beskytte kysttorsken på gytefeltene i Borgundfjorden.

Kartlegge vandringene

Det ser ut til at gytetorsken ikke holder seg inne i fjorden gjennom hele året, men er et eller annet sted der ute på kysten eller står dypere i fjorden utenfor. Fiskere rapporterer at de bare får småtorsk utenom gytesesongen. Havforskninga ønsker derfor å merke torsken på gyteplassen for å se hvor den går. Historisk har vi merka mye torsk i Borgundfjorden og kysten utenfor. Merkinga har vist at det kan være både kysttorsk og skrei i Borgundfjorden. Noen merka torsker har blitt gjenfanget i Barentshavet, mens andre har blitt gjenfanget på Møre. De gamle merkene gir derfor en indikasjon på at torsken vandrer, men det er bare basert på hvor torsken ble merka og hvor den blir gjenfanget. Hvor den har vært i mellomtiden, vet vi ikke. Hvis vi derimot merker torsken med nye, elektroniske merker (såkalte datalagringsmerker), kan vi finne ut mer om hvordan torsken oppfører seg under gyting og hvor torsken oppholder seg mellom gytingene. Er vi heldige, får vi vite hvor torsken oppholder seg gjennom året.

Mye stor torsk

Det var generelt mye stor torsk i fangstene vi har tatt prøver fra. Den minste ble målt til 54 cm og den største 123 cm, mens gjennomsnittslengden for torsken i perioden var på 88,6 cm. Gjennomsnittstorsken var klart størst der andelen skrei er høyest, men de største fiskene er ikke nødvendigvis skrei.

 

Årets estimater for torsk i Borgundfjorden med gjennomsnitslengder. Alder har vi ikke fått lest enda.

           Dato

% skrei

Størrelses-

område

(cm)

Gj.snitts-

lengde (cm)

14.03.2014

71,81

74-123

90

18.03.2014

43,29

67-108

86

19.03.2014

36,18

58-119

87

20.03.2014

53,85

64-102

87

24.03.2014

46,23

75-110

89

25.03.2014

67,58

77-113

93

26.03.2014

66,33

71-119

92

27.03.2014

43,72

57-107

88

31.03.2014

45,08

63-111

89

01.04.2014

34,93

54-116

88

02.04.2014

41,39

65-111

87

03.04.2014

45,46

70-110

89

07.04.2014

16,50

61-116

88

09.04.2014

17,21

66-110

87

     

88,6