Hopp til hovedteksten
Laks i oppdrett
Utskriftsvennlig versjon

Mat fra havet og global matsikkerhet

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren, 09.05.2014: Sjømat er en viktig del av verdens matforsyning. Mer enn tre milliarder mennesker er avhengige av mat fra havet for proteiner og andre næringsstoffer. Verdens befolkning er nå på 7,16 millarder. Den er anslått å øke betydelig de neste tiårene. Dette vil øke presset på verdens matressurser, herunder også mat fra havet.

Sjømat omfatter fisk, skalldyr, sjøpattedyr, sjøplanter med mere og står for 17% av verdens forsyning av animalsk protein. I 2012 var verdensproduksjonen av fisk fra havet rundt 100 millioner tonn, hvorav 80 millioner tonn fra villfisk. Bak dette tallet ligger det en eventyrlig vekst. Særlig akvakultur har voktst kraftig de senere årene og er den raskest voksende sektor i den globale matproduksjonen. Økningen i produksjonen av mat fra havet har vært raskere enn befolkningsveksten, slik at sjømat er viktigere enn noensinne i et matsikkerhetsperspektiv.

Nådd grensen

Den fremtidige økningen i produksjonen av mat fra havet vil først og fremst måtte komme fra en fortsatt vekst innenfor akvakultur. En har sannsynligvis nådd grensen for hvor mye det går an å høste av villfiskressursene. Her har det globale uttaket ligget på rundt 80 millioner tonn i en årrekke.

En stor utfordring er at rundt en tredel av verdens fiskebestander er overbeskattet eller nedfisket, og at denne andelen er økende. FAO, Verdens matvareorganisasjon, har anslått at ulovlig fiske (UUU fiske) ligger på mellom 11 og 26 millioner tonn årlig. Det utgjør således et alvorlig problem for matforsyningen fra havet. Et tilsvarende problem er utkast av fisk. Her er FAO sitt anslag ca. 7 millioner tonn. Disse tallene viser også at det er et potensial for økt produksjon ved å redusere ulovlig fiske og begrense utkast.

Forurensing, klimaendringer og forsuring

Andre utfordringer for produksjonen av både villfisk og akvakultur omfatter forurensing av det marine miljøet, klimaendringer og havforsuring. Reduksjon og eliminering av forurensing er i mange områder et viktig bidrag til å sikre produksjonen av ren mat fra havet. Det kan se ut som klimaendringene medfører en forskyvning av fiskebestandene vekk fra ekvator, noe utviklingslandene taper på. Tilpasning til klimaendringer og havforsuring vil være et viktig tema for fiskeriforvaltningen fremover.

Et potensial for økt produksjon ligger også i nye arter i oppdrett, algeproduksjon, med mere. Også bioteknologi, med fremskritt innenfor bl.a. sykdomsbekjempelse, er viktig her. Nye teknologiske løsninger som offshore akvakultur er også viktig. I alt dette er forskning en kritisk innsatsfaktor for å møte utfordringene.

God forvaltning viktig

En grunnleggende betingelse for å sikre og styrke produksjonen av mat fra havet, er god forvaltning av ressurser og miljø. Globalt har en i løpet av noen tiår utviklet et omfattende rammeverk med Havrettskonvensjonen og andre avtaler, samt pågående prosesser for kontinuerlig utvikling av dette rammeverket. Tilsvarende er det også på nasjonalt nivå utviklet forvaltningsregimer. Her er det ofte langt mellom liv og lære. Videre utvikling av nasjonale forvaltningsregimer, med vekt på evne til gjennomføring av det internasjonale regelverket, er derfor viktig for å bidra til økt og sikker matforsyning fra havet.

Et viktig norsk bidrag til en god, internasjonal utvikling på dette området vil være en økt innsats innenfor bistand på fiskeriområdet og havforvaltning. Nansenprogrammet har gjennom flere tiår vist verdien av forskning for utvikling. Kartlegging av fiskeressursene i mer enn 50 land i sør har bidratt til næringsutvikling der. Det nye Nansen-programmet, som også omfatter akvakultur, bringer denne tradisjonen videre, med større vekt på havmiljøet og en mer økosystemorientert tilnærming til forvaltningen.