Hopp til hovedteksten
Isbre_Svalbard_nett.jpg
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Kunnskapsløs kunnskapskritikk

Kronikk på bt.no. meninger, 19. februar: Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann fremstår som både kunnskapsløs og ukritisk til egne kilder når han kritiserer norsk og internasjonal klimaforskning. Dette er ødeleggende for klimadebatten.

 

Av Vidar S. Lien, Melissa Chierici, Anne Britt Sandø og Sigrid Lind

Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann, Jan-Henrik Fredriksen, etterlyser objektiv og åpen forskning på naturlige klimaendringer generelt og på Golfstrømmens, eller Den norske atlanterhavsstrømmens påvirkning på regionalt klima spesielt. Han er også kritisk til FNs klimapanel og hevder at det er flere forskere som er skeptiske til enn det er forskere som støtter hovedkonklusjonene i klimapanelets siste hovedrapport.

Med tradisjoner tilbake til Wilhelm Bjerknes og ”Bergensskolen”, som av mange regnes som den moderne meteorologiens grunnlegger, har Norge bygget opp et klimaforskningsmiljø som høster anerkjennelse internasjonalt. Når Fredriksen etterlyser åpen og objektiv forskning på årsakene til de klimaendringene som observeres, trekker han i tvil hele det norske klimaforskningsmiljøets integritet. Dette er alvorlig nok i seg selv. Enda verre er det at dette kommer fra ett av regjeringspartiene sin talsperson for miljø og klima, og som i funksjon av det å være en del av regjeringen er kommet inn på eiersiden til nettopp det norske klimaforskningsmiljøet.

Fredriksen later til å tro at alle klimaforskere kun ser på klimaendringer forårsaket av menneskelig påvirkning, og etterlyser derfor økt fokus på naturlige klimaendringer og -variasjoner, eksemplifisert ved Den norske atlanterhavsstrømmens innvirkning på vårt regionale klima. Norges Forskningsråd har nylig avsluttet et ti år langt forskningsprogram, NORKLIMA, med nettopp hensikten «…  å forstå klimasystemet og effekten av endringer på naturen».  Oppfølgingsprogrammet KLIMAFORSK, som skal gå fra 2014 til 2023, har som delmål å få «Økt kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer». Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann ser dermed ut til å være ukjent med den satsing hans egen regjering nå viderefører, og ikke minst hvilken forskning som faktisk har kommet ut av denne satsingen. Hadde han derimot satt seg inn i dette, ville han oppdaget at forskning på hele jordas klimasystem, dets endringer og variabilitet som følge av både naturlige og menneskeskapte endringer, allerede har foregått over lengre tid. I Norge har naturlig nok fokuset først og fremst vært rettet mot Nord-Atlanteren, De nordiske hav og Arktis. Som et eksempel kan det nevnes at nettopp endringer, både naturlige og menneskeskapte, i innstrømningen av relativt varmt Atlanterhavsvann til Barentshavet er identifisert som den viktigste faktoren som påvirker isdekket i Barentshavet. Videre, har det også blitt påvist en sammenheng mellom det reduserte isdekket i nord og de strenge vintre man har opplevd både i Norge, på kontinentet og i deler av Nord-Amerika de siste år. Klimaforskerne har med andre ord svar på mange av de spørsmål som Fredriksen og mange andre stiller seg angående vær og klima. For at denne kunnskapen skal kunne kommuniseres fra forskerne, må Fredriksen og andre beslutningstakere spesielt og folk flest generelt, ta inn over seg at klimasystemet er komplekst og være ydmyke og lydhøre overfor kunnskapen som foreligger. I 2008 holdt imidlertid Fremskrittspartiet klimaseminar i Bergen, hvor det eneste faglige foredraget ble holdt av en egenerklært ekspert uten klimafaglig bakgrunn. Mistilliten overfor de vitenskapelige miljøene og deres kunnskap har med andre ord dype røtter i partiet. Det vil kreve mer enn bare et pennestrøk i partiprogrammet for å endre dette, men her stiller vi som representerer fagmiljøet gjerne opp for å bidra.

Ifølge Fredriksen leverer FNs klimapanel rapporter som skal underbygge på forhånd politisk vedtatte konklusjoner om at vi opplever menneskeskapte klimaendringer. Han sier, sitat «Det er en sannhet at det er langt flere forskere som er skeptisk til IPCC, enn det er forskere som går god for IPCC» (IPCC er FNs klimapanel). Hvilke forskere han her refererer til vet vi ikke, men vi mistenker at det er de samme som bl.a. både nåværende leder for Fremskrittspartiet, Siv Jensen, og tidligere leder, Carl I. Hagen, har omtalt som 30.000 uavhengige amerikanske forskere som er uenige med FNs klimapanel (bl.a. under «Debatten» på NRK1 28.10.2010). Dette argumentet har med andre ord i årevis blitt benyttet av sentrale personer i Fremskrittspartiet. Så hvor kommer dette argumentet fra?

Det startet med en underskriftskampanje i USA initiert i 1998 av Arthur B. Robinson, stifter og leder av det privateide medisinske instituttet Oregon Institute of Science and Medicine (http://www.oism.org/; lenke til kampanjen: http://www.petitionproject.org/). Formålet var å samle underskrifter mot at USA skulle ratifisere Kyoto-avtalen, og et krav for å kunne signere var at man har høyere utdannelse. En signeringsblankett ble sirkulert vidt, inkludert til ansatte i amerikansk fossilindustri, sammen med en rapport som angivelig oppsummerte konklusjonene i klimaforskningen. I tillegg lå det ved et følgebrev signert av Frederick Seitz, tidligere president i det amerikanske vitenskapsakademiet. Det oppsto imidlertid en kontrovers da den medfølgende rapporten tilsynelatende var trykket i vitenskapsakademiets prestisjetunge tidsskrift Proceedings of the National Academy of Sciences. Vitenskapsakademiet gikk da raskt ut og avkreftet at det hadde noe med denne rapporten å gjøre (http://www8.nationalacademies.org/onpinews/newsitem.aspx?RecordID=s04201998). Av de fem som har vært med under utarbeidelsen av rapporten, har bare to relevant faglig bakgrunn. Men mange har satt spørsmålstegn også ved deres faglige integritet innen klimaspørsmål, på grunn av deres tilknytninger til politiske organisasjoner finansiert av den amerikanske fossilindustrien. Rapporten ble til slutt publisert i 2007 i Journal of American Physicians and Surgeons, som for øvrig ikke er inkludert i ISI web of knowledge eller PubMed sine databaser over fagfellevurderte tidsskrift. Vi kan bare spekulere i hvorfor rapporten dukket opp i et medisinsk tidsskrift. Det vi imidlertid vet, er at tidsskriftets redaktør, Jane Orient, som også er direktør for Association of American Physicians and Surgeons som utgir tidsskriftet, også er ansatt ved Arthur B. Robinsons Oregon Institute of Science and Medicine. På bakgrunn av dette kan man undre seg hva Fremskrittspartiet egentlig mener når de etterlyser uavhengig og objektiv forskning.

Kritikk og skepsis er essensielt for vitenskapen, men det må stilles like strenge krav til selve kritikken som til den forskningen som kritiseres. Og den som søker kunnskap må være kildekritisk for at kunnskapen skal ha noen verdi. Den mangel på kildekritikk Fremskrittspartiet har fremvist her og de signaler det sender ut, undergraver selve fundamentet i kunnskapssamfunnet.


Denne kronikken reflekterer kun forfatternes personlige syn, og er ikke nødvendigvis representativt for synet til deres respektive institusjoner.

 

Kontaktpersoner

Vidar Lien
416 14 280