Hopp til hovedteksten
Lundefugl
Foto: Tycho Anker-Nilssen
Utskriftsvennlig versjon

Klimaendringene skaper trøbbel for lundefuglen

Innlegg i Bergens Tidende 22. mars: Varmere hav skaper ypperlige vekstvilkår for noen av våre viktigste fiskeslag. Det er godt nytt for fiskerinasjonen Norge. Men disse klimaendringene skaper også tapere. For syvende år på rad har lundene på Røst hatt en fullstendig mislykket hekkesesong. I fjor forlot de sine uklekte egg i kolonien fordi det ikke var mat i havet.

Av Petter Fossum, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, Erling Kåre Stenevik, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning

De fleste bestandene av sjøfugl langs kysten stuper. Nedgangen er spesielt merkbar hos lunden. I syv år på rad har de fleste lundene på Røst forlatt egg eller unger i rugetiden; ingen lundeunger overlevde. Det er ekstremt, selv for en art hvor individene satser på å leve lenge og hunnen bare legger ett egg i året.

Svarene på lundefuglens problemer finnes i havet, og i havet regjerer makrellen

Makrellen er mer effektiv enn silda, og kan vokse og overleve på lavere planktonkonsentrasjoner enn det silda kan. Med økende sjøtemperatur har store nye beiteområder åpnet seg for makrellen, og arten har nå en mye videre utbredelse enn tidligere. Den finnes nå i store deler av Norskehavet helt nord til Spitsbergen, rundt Island og til Vest-Grønland, og er tallrik i kyststrømmen hele veien fra Rogaland til Varanger. Det er mye som tyder på at makrellens gyteområder er større enn før. Den gyter nå også i Norskehavet, og det er indikasjoner på at vi har fått flere sterke årsklasser av makrell de siste årene. Da norskekysten ble undersøkt i begynnelsen av juni i fjor, for spesielt å se på makrellens betydning for sildelarvene, så var makrellen tallrik i kyststrømmen og vi fant mange sildelarver i makrellmagene.

Hva betyr det for silda?

Makrellen kan altså tenkes å spise så mye sildeyngel og sildelarver at sildas rekruttering blir svekket, og pågående forskning ved Havforskningsinstituttet søker svar på dette. Arten er også en viktig konkurrent i matfatet til både små og store sild.

Hva betyr silda for lunden?

Sildeyngel på 5-6 cm er selve sikringskosten for lundeungene. De siste sju årene har det knapt vært sildeyngel av en slik størrelse i kyststrømmen midtsommers når lundene på Røst må finne mat til ungene sine. For første gang ble det i 2013 ikke registrert sildeyngel i hele tatt i dietten til noen av sjøfuglene på Røst. Normalt ligger tyngdepunktet til sildeyngelen rett ut for Røst i begynnelsen av juli, men i fjor var det tett med makrellstimer og ingen sild rundt Røst på den tiden.

Makrellens avkom er ingen alternativ føde for lundeungene. Makrellen gyter lenger til havs og yngelen når sjelden den norske kyststrømmen. Noen få makrellyngel har blitt observert i lundenebbene tidligere år, men da var de både for små og for sent ute til å kunne ha noen betydning for lundeungene.

Hva vil skje fremover?

Foreløpig har ikke makrellen trengt inn i sentrale deler av Barentshavet, og vi er spent på hva som skjer hvis den gjør det. Dersom makrellen skulle klare å redusere silda også i Barentshavet, ville det være fordelaktig for lodda hvis den går klar av makrellen. Store bestander av ungsild i Barentshavet legger et lokk på lodderekrutteringen ved at silda spiser opp loddelarvene. Ungsild i Barentshavet utnytter de sentrale og sørøstre delene av havet, mens lodda som tåler kaldt vann godt, beiter i den nordlige delen av havet. Dette fører til at produksjonen i hele havet blir utnyttet på en måte som gjør den tilgjengelig for toppredatorer som torsk, sjøfugl og sjøpattedyr. Bare på ettervinteren trekker lodda ned til kysten av Troms og Finnmark for å gyte, men da er havet ennå i kaldeste laget for makrell.

Nå skal vi ikke gi makrellen skylda for alle endringer i havet, og at bestandene svinger har vi sett før. Men historien om lundefuglene på Røst er likevel et godt eksempel på at når klimaet endrer seg, og det blir varmere i havet, kan det få helt andre konsekvenser for økosystemet enn det en umiddelbart tenker seg. Alt blir ikke automatisk bedre ved at noen av våre viktigste fiskearter vokser bedre.

For mennesket som en av hovedaktørene på toppen av denne næringskjeden, er det avgjørende å forstå interaksjonene mellom de viktigste artene i økosystemet og hvordan de påvirkes av klimaendringene. Bare da kan vi forutse endringene og tilpasse vår høsting på en bærekraftig måte.

Kontaktpersoner

Petter Fossum
924 32 213