Hopp til hovedteksten
Genprove_spord_nett.jpg
En vevsprøve tas fra sporden på en torsk. Deretter skal den DNA-testes for å finne ut om det er en kysttorsk eller en skrei.
Foto: Eva Farestveit
Utskriftsvennlig versjon

DNA-analyser avgjør åpning og stenging av Borgundfjorden

Kronikk i Sunnmørsposten, 13.02.14. Borgundfjorden har de siste årene vært stengt for fiske i torskens gyteperiode for å sikre kysttorsken. Avgjørelsen har vært tatt på bakgrunn av DNA-analyser som Havforskningsinstituttet har utført.

Det samme er tilfelle for den såkalte Henningsværboksen i Lofoten. Havforskningsinstituttet bruker DNA-analyser for å identifisere andelen kysttorsk og skrei i fangstene. Hvis det er overvekt av skrei i fangstene over tid, vurderer Fiskeridirektoratet om gytefeltene skal åpnes for fiske med større båter. Ut fra analyseresultatene har Fiskeridirektoratet valgt å holde Borgundfjordsystemet stengt i gytesesongene 2009 – 2013. I Lofoten ble Henningsværboksen holdt stengt fra 2006 fram til 2011. Da ble det åpnet for fiske, og «boksen» har de tre siste årene vært åpen for mindre kystfartøy.

Pilotstudie i 2005

Havforskningsinstituttet gjennomførte allerede i 2005 en pilotstudie i Lofoten hvor vi testet ut utbredelsen av kysttorsk og skrei i gytesesongen. DNA-analysene viste at kysttorsken holdt seg mest øst i Lofoten i gytesesongen og skreien mest på vestsiden. Det var stort sett kysttorsk i fangstene utenfor Henningsværboksen i området fra Austnesfjorden til Moskenes. Ut mot Røst økte fangstene av skrei betraktelig, og på utsiden av øyene var det mest skrei i fangstene. Siden gytesesongen 2007 har Fiskeridirektoratet derfor tatt prøver fra fangstene rundt Henningsværboksen og sendt dem til Havforskningsinstituttet for DNA-
analyse. På grunn av den store andelen kysttorsk ble derfor Henningsværboksen holdt stengt for fiske med større båter fra 2007 helt fram til 2010.
 

Vi ønsket også å undersøke om andelen skrei i fangstene var avhengig av type redskap som ble benyttet. Det ble tatt prøver av torsk fra ulike redskap som bunngarn, flytegarn og snurrevad. Vi fant at andelen av kysttorsk og skrei varierte med redskapstype, men vi kan ikke utelukke at noe av denne variasjonen skyldes forskjell i fangstidspunkt og lokalitet. Det har imidlertid ikke vært mulig å gjenta disse undersøkelsene ettersom andelen skrei i Henningsværboksen har vært meget stor de siste årene.

Bedre beslutningsgrunnlag

I 2009 begynte vi med en tilsvarende prøvetaking av torsk i Borgundfjordsystemet for å gi Fiskeridirektoratet et bedre beslutningsgrunnlag i forbindelse med åpning og stenging av Borgundfjorden. Den omfatter gytefeltene Aspvågen, Borgundfjorden og Åsefjorden. Prøvene blir tatt fra kommersielle garnfangster utenfor terskelen for Borgundfjorden, i Heissafjorden. Her fiskes det mest med bunngarn. Fra mandag til onsdag tar Fiskeridirektoratet prøver av torsk og sender dem til Havforskningsinstituttet. Vi får prøvene torsdag morgen, og Fiskeridirektoratet har vårt svar på DNA-analysene torsdag ettermiddag, for deretter å kunne ta en avgjørelse.

Fra 2009 til 2013 har det vært mest kysttorsk i disse fangstene. Det kan se ut til at det er mye skrei ute på kysten (opp mot 70 prosent i noen fangster), men i Heissafjorden har vi kun funnet en og annen periode med opp mot 50 prosent skrei i fangstene. Derfor har Fiskeridirektoratet valgt å holde Borgundfjorden stengt for alt fiske. I 2011 fikk Havforskningen prøver fra turistfisket som pågikk i fjorden, og vi fant ut at andelen kystorsk/skrei reflekterte det vi har observert fra prøvene fra Heissafjorden.

Unikt prosjekt

Dette er et unikt prosjekt. Vi er de eneste i Nordatlanteren som gjør dette for torsk. Kanadiske og amerikanske forskere synes prosjektet er veldig spennende. På den siden av Atlanteren sliter de som kjent med å få opp torskebestanden og ser derfor etter mulige metoder for å gjøre en tilsvarende stenging av gytefelt. DNA-analyser har i mange år blitt brukt i forvaltningen av laks i Alaska. Prøver blir tatt av laks som er på vei inn til kysten og elvene, og DNA-analyser viser hvor stor andel som vil vandre opp i de ulike elvene.

Også i år vil det bli tatt prøver av torskefangstene i de to områdene Lofoten og Heissafjorden. Basert på erfaringer fra tidligere år, vil vi begrense tiden for prøvetaking. I Lofoten skal vi ta prøver fra slutten av februar, til skreiandelen blir høy nok til å åpne for fiske. I Borgundfjorden vil Fiskeridirektoratet ta prøver av torskefangstene i perioden 10. mars til 10. april. Dette for å se om andelen skrei i fangstene øker i denne perioden.

Ut fra DNA-analysene kan vi estimere andelen kysttorsk og skrei i fangstene, men ikke kvantifisere økningen av kysttorskbestanden i området. For å kunne kvantifisere økningen av torskebestanden i området har Havforskningen tatt prøver av egg fra gytefeltene i 2012 og 2013. Disse eggprøvene kan gi oss et estimat av økningen av kysttorsk. Sammen med genetiske metoder vil vi kunne se hvor godt vi har lyktes med gjenoppbyggingen av kysttorsken i Borgundfjordsystemet. Dette vil bli testet ut i 2014.