Hopp til hovedteksten
Snøkrabbe ved Svalbard
Denne snøkrabba ble tatt på 320 meters dyp øst for Svalbard (78 grader nordlig bredde og 27 grader østlig lengde)
Foto: Jan H. Sundet
Utskriftsvennlig versjon

Barentshavet trues av fremmede arter

Kronikk i Aftenposten 24.04.14. Fremmed art. Snøkrabben kan både bli en økonomisk ressurs og utgjøre en trussel mot økosystemet.

 

Snøkrabben ble første gang oppdaget av russerne, på Gåsbanken ved Novaja Semlja, men vi vet ikke hvor den kommer fra. Den er mer arktisk enn den mer kjente kongekrabben og vil sannsynligvis spre seg til det meste av det nordlige Barentshavet, inkludert Svalbard.

Denne krabbearten er en av Nord-Atlanterens viktigste fiskeressurser hvor de største landingene er på østkysten av Canada (90.000 tonn i 2012). Den kan også bli en viktig ressurs i Barentshavet, men langt mer alvorlig er det at den er en trussel for det marine økosystemet. Krabben er allerede blitt svært tallrik og vil innta en vesentlig rolle i dette systemet.

Tre norske og én spansk båt har fisket etter snøkrabbe i Smutthullet og i norsk sonei fjor.

Sjømat fra Barentshavet er en viktig del av den globale matforsyningen, men kan snøkrabben påvirke dette? I Finnmark beiter kongekrabben ned bunnfaunaen kraftig – kan snøkrabben gjøre det samme rundt Svalbard? Særlig relevant er dette spørsmålet når vi antar at snøkrabbemengden er ti ganger større enn kongekrabbemengden.

Lite kartlagt

Bunndyrfaunaen i arktiske områder er lite kartlagt, men ser ut til å ha en langt viktigere funksjon i økosystemet enn i havområder lenger sør. Ved å endre faunaen på bunnen kan snøkrabben påvirke hele økosystemet, også de som står øverst på næringspyramiden (fisk, sel, isbjørn). På den måten kan den også indirekte påvirke det store matfatet Barentshavet.

Arktiske økosystemer er spesielt utsatt for klimaendringer, men trusler fra fremmede arter kan på kort sikt ha like store effekter. Forskjellen er bare at effektene av fremmede arter som snøkrabben kommer langt raskere.

Samarbeid med russerne

For å forstå hva som skjer og gi gode forvaltningsråd, må vi få mer kunnskap både om snøkrabben og om bunnfaunaen før krabben inntar områdene rundt Svalbard. Spredningen går raskt og snøkrabben vil få utbredelse både i norsk og russisk sone. Derfor må forskning og overvåking foregå i nært samarbeid med russerne.

 

Fakta om snøkrabbe

Latinsk navn: Chionoecetes opilio
Familie: Majidae
Naturlig utbredelse: Det nordvestlige Atlanterhavet. Finnes også i et stort område i det nordlige Stillehavet
Maks skallbredde: Varierer fra område til område. Hann: 58 og 165 mm. Hunn: mellom 50 og 100 mm
Levetid: Opptil 15 år
Føde: Bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner
Særtrekk: Hannen utgjør den kommersielle delen av bestanden. På grunn av naturlig nedbryting av skallet er den kun tilgjengelig for fiske i 3-4 år etter siste skallskifte.

Snøkrabbe

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Jan H Sundet
913 66 033