Hopp til hovedteksten
Snokrabbe1.jpg
Russiske forskere fant betydelige mengder snøkrabbe under fjorårets økosystemtokt i Barentshavet
Foto: Dmitrij Prozorkevitsj/Pinro
Utskriftsvennlig versjon

Krabbe på vandring

En ny art krabber inn i Barentshavet. Snøkrabben (Chionoecetes opilio) har siden midten av 1990-tallet først etablert seg øst i Barentshavet i russisk farvann og senere i norsk farvann nord og øst i Barentshavet. Vi har observasjoner av snøkrabbe så langt nord som ved Kong Karls Land og så langt vest som Hopendjupet.

Snøkrabben finnes i Beringhavet, langs østkysten av Canada og vestkysten av Grønland. Den lever på bløtbunn og er en mer arktisk art enn kongekrabben – den trives i kalde vannmasser. Dietten består for det meste av bunndyr som små muslinger, børstemark og sjøstjerner. Snøkrabben har et siste skallskifte i forbindelse med kjønnsmodningen ved 5-7 år. Etter dette vokser den ikke mer og vil maksimalt leve i ca fem år til. Hannene blir betydelig større enn hunnene og veier opp til to kilo. Det er kun hannkrabber det fiskes på, og i områdene nevnt over er det minstemål på 95 - 100 mm skjoldbredde.

Øker raskt

Antallet snøkrabber i Barentshavet vokser. Norske og russiske forskere regner med at det nå er mellom 100 og 200 millioner hannkrabber i fangstbar størrelse der. I tillegg kommer hunnkrabber og småkrabber. Bestanden vokser langt raskere enn bestanden av kongekrabbe har gjort.

Vi vet ikke sikkert hvor snøkrabben kommer fra. Det er en betydelig bestand i Tjsuktsji-havet nord for Beringstredet. Én teori er at den har spredt seg vestover langs Sibir-kysten. I så fall har den altså bokstavelig talt kommet krabbende inn i Barentshavet. Bestanden sprer seg nå raskt videre mot nord og vest. Den vokser og trenger stadig større leveområder.

I Beringhavet mellom Russland og USA (Alaska) og utenfor østkysten av Canada er det store fiskerier etter snøkrabbe. Fangstene lå i 2012 på ca 27 tusen tonn i Beringhavet og ca 50 tusen tonn i havområdene øst for Canada. I Canada er snøkrabbe en av de viktigste eksportvarene fra fiskeriene.

Viktig ressurs

Snøkrabben kan bli en viktig ressurs også i Barentshavet. I løpet av det siste året har to fartøyer drevet et fiske etter snøkrabben i Smutthullet under henholdsvis norsk og spansk flagg. Flere er i ferd med å rigge seg til. Totalt ble det landet ca 130 tonn snøkrabbe i Norge i 2013 fra det ene norske fartøyet. Førstehåndsverdien var ca 55 millioner kroner. Sammenliknet med fisket etter kongekrabbe er potensialet for snøkrabbe betydelig. Mengden (biomassen) av snøkrabbe i Barentshavet er allerede flere ganger større enn mengden av kongekrabbe. Vi forventer at bestanden av snøkrabbe vil fortsette å vokse og spre seg ut over de områdene den er i dag.

En viktig problemstilling er konsekvensene snøkrabben har for økosystemene den inntar. Den beveger seg inn i områder rundt Svalbard med sårbare økosystemer. Ut fra de erfaringene vi har med kongekrabbe ved Finnmarkskysten, må vi anta at snøkrabben kan påvirke bunnøkologien betydelig.

Overvåkning sentralt fremover

Globalt får problemstillinger rundt spredning av arter stadig mer oppmerksomhet. Blant annet økt skipsfart gjør at arter spres til nye områder og økosystemer. God tilpasningsevne og fravær av naturlige fiender gjør at slike fremmede arter kan påvirke sine nye omgivelser. I Norge har vi merket dette i marine økosystemer ikke bare ved kongekrabben, men også med Stillehavsøsters og amerikansk hummer, for å nevne noe. Hvordan forvaltningen av snøkrabbe skal gripes an, avhenger om den anses som en fremmed art og hvilken økologisk risiko den anses å medføre.

Erfaringen fra forvaltningen av kongekrabbe viser at begrensning av spredning av fremmede arter i marine økosystemer er lettere sagt enn gjort. Snøkrabben beveger seg også inn i områder som store deler av året er dekket av is, noe som vil gi utfordringer for forsøk på å begrense videre utbredelse. Overvåkning av hvordan bestanden av snøkrabbe utvikler seg, hvilke områder den sprer seg til og hva slags effekter den har på økosystemene den beveger seg inn i vil derfor stå sentralt fremover.
 

Fakta om snøkrabbe

Latinsk navn: Chionoecetes opilio
Familie: Majidae
Naturlig utbredelse: Det nordvestlige Atlanterhavet. Finnes også i et stort område i det nordlige Stillehavet
Maks skallbredde: Varierer fra område til område. Hann: 58 og 165 mm. Hunn: mellom 50 og 100 mm
Levetid: Opptil 15 år
Føde: Bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner
Særtrekk: Hannen utgjør den kommersielle delen av bestanden. På grunn av naturlig nedbryting av skallet er den kun tilgjengelig for fiske i 3-4 år etter siste skallskifte.

Snøkrabbe

Kontaktpersoner

Jan H Sundet
913 66 033