Hopp til hovedteksten
Hav m is.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Torsken har aldri vært lenger nord

Kronikk i Nordlys 11.11.13: Torskebestanden i Barentshavet er rekordstor og trenger stor plass. Varme vannmasser gjør at torsken går lenger nord.

Fører klimaendringene til at fisken beveger seg inn i Polhavet? Havforskere fra de fem landene rundt Polhavet møttes nylig i Tromsø for å drøfte dette spørsmålet. Noen av de viktigste fiskeriene i verden finner sted i havområdene rundt nordpolsbassenget. Torskefisket i Barentshavet og pollockfisket i Beringhavet er begge blant de største fiskeriene i verden, med kvoter på rundt en million tonn. Store fiskebestander trenger store beiteområder, og varmere vannmasser har gjort det mulig for bl.a. lodde og torsk å bre seg langt mot nord. Dette har ført til spekulasjoner om at kommersielt interessante fiskebestander kan komme til å bevege seg enda lenger nordover, inn i selve Polhavet.

Polhavet ligger nord for landområdene i Arktis og omgis av Norge, Russland, USA, Canada og Danmark/Grønland. Midt i Polhavet er et 2,8 millioner kvadratkilometer havområde som er internasjonalt farvann. Dette er et dyphav som er dekket av is store deler av året.

Fisk mot nord?

I 2012 så vi den nordligste utbredelsen av torsk som er registrert, til 82 grader nord, i grunne havområder nord for Frans Josefs land. Dette skyldes at torskebestanden i Barentshavet er rekordstor og trenger stor plass. Varme vannmasser gjør at torsken går lenger nord enn tidligere på jakt etter mat, som lodde. I Nordøst-Atlanteren har vi hatt en omfattende ressursforskning i over 100 år. Dermed har vi et forholdsvis godt bilde av ressursene i havet, også langt mot nord. Det har en ikke nord for Alaska og Canada. Det er derfor ikke så lett å si noe om endringer i utbredelse av fiskebestander der.

Vi kan likevel si noe om hva som skal til for at en fiskebestand brer seg til et nytt område. Blant annet må fisken kunne finne mat, vanntemperaturene må være riktige, bunnforholdene spiller en rolle, og avstanden til gytefeltene må ikke være for stor. Derfor er det lite sannsynlig at bunnfisk som torsk og hyse sprer seg lenger mot nord der det er dyphav, mens arter i de frie vannmassene, som polartorsk kan gjøre det.

Fiske i nord?

At det er fisk langt nord, fører nødvendigvis ikke til fiske. Det avhenger av størrelsen på forekomstene, kostnader, teknologi og isforhold. På 1970-tallet planla man fiskemottak i Ny-Ålesund på grunn av de rike rekeforekomstene i området. Det lot seg ikke gjøre fordi det ble for kostbart.

Amerikanerne har vært bekymret for at fiskefartøyer fra asiatiske land skal starte et uregulert fiske i områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon i Polhavet. Deler av dette området har vært isfritt sommerstid de siste årene, og det er funnet polartorsk der. Et fiske forutsetter imidlertid både tilstrekkelige ressurser, teknologi, kompetanse og markeder. Disse forutsetningene er knapt tilstede i dag.

Forvaltning i nord?

Selv med en ytterligere betydelig reduksjon av havisen i Polhavet, vil nok mesteparten av et eventuelt fiske her skje innenfor kyststatenes soner. De fem kyststatene rundt Polhavet er alle betydelige fiskerinasjoner. Alle har etablert omfattende forvaltningsregimer i sine havområder. Der det er delte fiskebestander, ser vi et utstrakt bilateralt samarbeid om forvaltning av ressursene, som for eksempel i den norsk-russiske fiskerikommisjonen. I Nordatlanteren har en også ordninger for forvaltning av fiske utenfor nasjonal jurisdiksjon, blant annet gjennom Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen. Denne har et mandat som strekker seg helt til Nordpolen.

Norge og Russland har det mest omfattende forvaltningsregimet i nord, naturlig nok siden det er her det nordligste fisket foregår. USA har innført et midlertidig forbud mot fiske i sine havområder nord for Alaska. Her er det heller ingen fiskerier - amerikansk kommersielt fiske i nord skjer i Beringhavet lenger sør.

Spekulasjoner om eventuelle fiskerier i områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon har bragt stor internasjonal interesse for et mulig fiskeriregime for det internasjonale området sentralt i Polhavet. De fem kyststatene har drøftet disse spørsmålene i noen år. Utgangspunktet har vært at det foreligger et omfattende globalt avtaleverk for havene. I et møte på embetsnivå i 2010 ba kyststatene forskningsmiljøene sine om å vurdere situasjonen. Et internasjonalt forskermøte året etter konkluderte at det ikke er sannsynlig at de kommersielle fiskebestandene vil spre seg nordover i nær fremtid, og at det trengs mer forskning for å vurdere disse spørsmålene grundigere.

Under møtet i Tromsø vurderte forskerne de eksisterende ordningene for overvåkning av de marine økosystemene og hvilken kunnskap disse gir om fiskebestandene. Det ble også påpekt hvordan overvåkningssystemene kan forbedres for å følge utviklingen fremover. Dette vil danne grunnlaget for videre drøftelser mellom kyststatene.

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)