Hopp til hovedteksten
Fiskebat_i_Lofoten._nett.jpg
Norge er blant de landene i verden som har tjent mest på havrettsutviklingen de siste tiårene, skriver regiondirektør Alf Håkon Hoel i denne kronikken.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Lofoten–Vesterålen – noe helt for seg selv

Kronikk i Aftenposten 12.02.13. Om det er et område som har så stor naturverdi at det ikke bør åpnes for petroleumsvirksomhet, så er det Lofoten–Vesterålen.

Med sine spektakulære landskap både over og under vann, sine havstrømmer og sitt klima, danner Lofoten–Vesterålen grunnlaget for en enestående biodiversitet og biologisk produksjon. I havet rundt øygruppen gyter torsk, sild, hyse og sei. I dypet, langs kanten av kontinentalsokkelen, finnes en rekke dypvanns-korallrev, sårbare svamper og sjøfjær.  Sel og hval finner sin føde her, og på skjær, øyer og i fjellsider hekker store bestander av sjøfugl.

Selve arnestedet

Den helt spesielle biodiversiteten og biologiske produksjonen har påvirkning langt utover øygruppen. Fisken som gytes i Lofoten–Vesterålen fraktes med havstrømmene nordover og inn i Barentshavet, der den vokser opp. Siden returnerer torsk, sei og hyse sør til Lofoten–Vesterålen for å gyte, mens silden vandrer til Norskehavet der den lever sitt voksne liv. Lofoten–Vesterålen er selve arnestedet for våre viktigste fiskebestander. Disse bestandene spiller en nøkkelrolle i de store havøkosystemene, og danner grunnlaget for våre viktigste fiskerier. Ikke minst for kystfiskeriene som har gjort det mulig å ha bosetning i karrige kystområder.

Historisk, i vår samtid og i framtiden er det disse bestandene, og spesielt torskebestanden, som danner grunnlaget for våre viktigste fiskerier. Fisken som stammer fra Lofoten–Vesterålen er verd milliarder. Også i framtiden vil disse fiskeriene sørge for verdiskapning og velferd lokalt og nasjonalt.

Skiller seg fra andre felt

Lofoten–Vesterålen-feltet er helt annerledes enn dagens oljefelt i Nordsjøen og Norskehavet. Den biologiske verdien er høyere og mye mer konsentrert, i tillegg kommer den smale kontinentalsokkelen som, sammen med den sterke nordatlantiske strømmen, gir Lofoten sitt særpreg. På denne smale sokkelen foregår den biologiske produksjonen og de store fiskeriene. Her er det kort avstand fra land til dyphavet med flere tusen meters dyp.

De store oljefeltene i Nordsjøen ligger over 100 km fra land. Denne avstanden gir naturen selv en mulighet til å ta seg av eventuelle utslipp ved å blande oljen ned i vannmassene. Der kan den brytes ned av oljespisende bakterier, slik det skjedde etter Bravo-utblåsningen i 1977 og Statfjordutslippet i 2007. Utenfor Lofoten finnes de mulige oljefeltene bare noen titalls kilometer fra land. Dette er for kort avstand til at naturen rekker å bryte ned eventuelle oljeutslipp. Utslippene vil med stor sannsynlighet nå land, hvor de vil søle til strandsonen og utgjøre langvarig fare for de verdifulle kystressursene.

Store internasjonale utblåsninger

Risikoanalysene som foreligger for Lofoten–Barentshavet, bygger på en rekke forutsetninger, blant annet hvor store og langvarige utslippene er. Man har blant annet simulert utslipp opp til 250 000 tonn olje.  Det er et veldig stort utslipp; mye større enn hva man noen sinne har opplevd i norske farvann, og det vil kunne ramme et område fra Lofotodden til Finnmark. Utslippet er allikevel adskillig mindre enn store internasjonale utblåsninger som Deepwater Horizon eller Ixtoc 1. Det kan være verdt å nevne at det hersker stor usikkerhet og uenighet rundt hvor store utslipp man skal bruke i risikoanalysene.

Risikoen er ikke jevnt fordelt

Selv et begrenset oljeutslipp i et mindre område kan, hvis omstendighetene er riktig uheldige, ramme en stor del av en årsklasse av fisk. Fisk, slik som torsk, gyter over et stort område og en lang periode, men det er bare en ørliten andel (mindre enn 0,00001 prosent) av eggene som gytes i ett år som vil leve opp til voksen alder. Overlevelse fra egg til voksen fisk er styrt av en rekke intrikate fysiske og biologiske prosesser, og sannsynligheten for å overleve er ikke jevnt fordelt over hele gytefeltet og hele gyteperioden. Det er derfor mulig at det er fisken som gytes i et spesifikt område i en begrenset periode som vil overleve til voksen alder. Hvis dette lille området utsettes for et oljeutslipp i samme periode som gytingen foregår, vil det teoretisk kunne drepe store deler av de eggene som skal danne grunnlaget for årsklassen.

Kan få store konsekvenser

Hva er konsekvensene av å drepe store deler av en årsklasse? Det kan bety en mindre bestand av voksen fisk, og hvis det skjer i en periode hvor fiskebestanden er på et lavt nivå kan det innebære en forsinket gjenoppbygging av bestanden. De økologiske og samfunnsøkonomiske konsekvensene av en slik forsinket gjenoppbygging kan være dramatiske og langvarige. Man kan godt se for seg at slike effekter vil vare i mer enn ett tiår. Risikoanalysene, selv med sine metodiske svakheter, viser at slike effekter er mulige. Man bør forvalte petroleumsvirksomheten ut fra vurderinger av verst-tenkelig scenarier.

Risikoen med å undervurdere

Erik Olsen.jpg

Erik Olsen

Spesielt i enestående områder som Lofoten–Vesterålen er det helt nødvendig at man aksepterer at det er stor usikkerhet knyttet til risikoanalysene og baserer sin forvaltning på en vurdering av verst tenkelige utslipp. Hvis det skulle vise seg at man har undervurdert risikoen og et stort oljeutslipp rammer området med omfattende og langvarige effekter, vil det ha mye større konsekvenser og ringvirkninger enn om man gjør samme feilvurdering i et mindre sårbart område.
 

 

Det unike ved Lofoten-Vesterålen

• Stabile, uavbrutte havstrømmer blandes godt sammen.
• Smal sokkel, mange opphopningsområder.
• Mye lys om sommeren gir tilnærmet døgnkontinuerlig planteplanktonproduksjon.
• Svært høy biologisk produksjon i alle ledd i næringskjeden.
• Store mengder dyreplankton.
• Høy tetthet av fiskelarver fra noen av verdens største fiskeforekomster i Barentshavet og Norskehavet.
• Stort artsmangfold både i vann og på land.
• Viktige gytefelt og larveproduksjon av nordøstarktisk torsk.
• Det som skjer her har store konsekvenser for økosystemene i Barentshavet og Norskehavet.
 

Lofoten/Vesterålen

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256