Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Nye gruver med gamle løsninger

Olav Halllset i Norsk Bergindustri svarte på Jan Helge Fosså og Allan Krill sitt innlegg i DN 14. desember (les hva Hallset skriver i boksen til høyre). Under følger det fullstendige tilsvaret fra Krill og Fosså. De har også en kort replikk som stod på trykk i DN 24. desember.  

Norsk Bergindustri ved Olav Hallset kjenner seg ikke igjen i vår problematisering av å dumpe gruveavfall i fjordene. Det tror vi så gjerne – det er derfor vi ser oss nødt til å diskutere dette.
 Vi henviste til Nussir-direktøren da vi konkluderte at gruveindustrien vil ha en blankofullmakt til å slippe ut i fjordene. Hvordan skal vi ellers tolke uttalelsen "Forbud mot sjødeponi vil bety slutten for norsk bergindustri". Som en trussel?

Førdefjorden

Vi er enig i at deler av Engebøprosjektet er godt utredet, men det gjør ikke prosjektet automatisk miljøvennlig eller bærekraftig. Dessuten mangler en plan for bruk av ferskvann, en realistisk samfunnsøkonomisk analyse, og den industrielle utvinningsprosessen er ikke beskrevet. Det betyr at vi ikke vet hvilke kjemikalier som kommer til å bli sluppet ut sammen med avfallet. Vi håper politikerne som skal avgjøre om prosjektet skal få klarsignal, stiller kritiske spørsmål til utredningen.

Den forrige miljøvernministeren påla Nordic Mining å måle strømmene gjennom et helt år i fjorden for å dokumentere forholdene. Foreløpige resultater fra pågående strømmålinger viser at strømmen i dypet av fjorden er 2 til 3 ganger høyerer enn forutsatt i konsekvensutredningen. Og da er ikke vårsesongen målt. Våren er viktig siden de største vannutskiftningene med de høyeste strømhastighetene erfaringsmessig skjer på denne tiden av året. Vi har merket oss at Nordic Mining har gått ut med en feiltolkning av de foreløpige resulatene. Det er uheldig; hele året må sees under ett.

Nussir og Repparfjorden

Gruveavgangen er forventet å innholde betydelige mengder tungmetaller; kobber (Cu: 300-700 mg/kg tørrvekt), Nickel (Ni: 70-120 mg/kg tørrvekt), krom (Cr: 95-294 mg/kg tørrvekt). Dette tilsvarer årlige utslipp på opp til 240 tonn nikkel, 588 tonn krom og 1400 tonn kobber. Disse konsentrasjonene ligger høyt og kan sammenlignes med det man finner i svært forurensede områder. Kobberkonsentrasjonen i avgangsmaterialet ligger høyere enn grensen for Klif sin tilstandsklasse V for sedimenter - Svært dårlig (220 mg/kg). Forsøk som ble utført i forbindelse med konsekvensutredningen viste at Nussir-avfallet er svært giftig for marine organsimer.

Erfaringer fra andre kystnære områder som er forurenset med kobber og andre tungmetaller viser at disse er biotilgjengelige og at metallnivåene øker betydelig på alle nivå i næringskjeden, tang og tare, skalldyr, muslinger. Høye kobbernivåer (300 mg/kg) i sedimentene fra en nedlagt kobbergruve i Chile er vist å være sterkt giftig for bakteriefloraen (jf. Repparfjorden 300-700 mg/kg). Det fører til endringer i artssammensetningen av bakterier slik at kun bakterier som er resistente for kobber kan overleve. Kobberpåvirkningen vil være størst når gruven er i drift som medfører en kontinuerlig deponering av finpartikulært materiale. Samtidig er metallforurensing meget resistent og studier fra nedlagte kobbergruver i England viser at tungmetaller fra gruveavgang som ble deponert i floddeltaer mellom 1850-1900 ennå er biotilgjengelige og gir forhøyede tungmetallnivåer i bunnlevende organismer selv mer enn hundre år etter at gruvene er avviklet.

Olav Hallset utfører et logisk krumspring når han mener at vi er i mot fjorddeponi fordi det er en billig løsning. Vi argumenterer mot fjorddeponi fordi det ikke er bærekraftig, og mener at gruveindustrien vil bruke fjordene som avfallsplass fordi det er den billigste måten å bli kvitt avfallet på. Vanskeligere er ikke det.
 Norsk Bergindustri hevder videre at "Utvikling skjer gjennom drift og erfaring på faktiske anlegg". Forskning og utvikling for mer miljøvennlig gruvedrift og bruk av avfallet som ressurs bør gjøres ved de anleggene som er i gang, her i landet eller i utlandet. Det er en dårlig ide å godkjenne nye gruver som baserer seg på gammel teknologi og en miljøfiendtlig praksis med den begrunnelse at det blir nok bedre en gang i fremtiden.

Lokaløkonomi

Det er og kan bli flere arbeidsplasser i gruveindustrien – det er vi ikke uenige i, men vi tok fatt i den helt urealistiske sammenligningen med oljeindustriens betydning for samfunnet. Å gjøre slike sammenligninger er å føre folk og politikere bak lyset. Blant annet for at miljøkostnadene kommer til å bli så store at det er urealistisk å tro at alt kan tas ut. Befolkningen vil få effektene helt inn på livet og det vil høyst sannsynlig ikke bli godtatt.
 I de to mest aktuelle sakene Nussir og Nordic Mining er det ikke utført realistiske samfunnsøkonomiske analyser. Det som foreligger er overfladisk og tar ikke med kostnadene som en kommune vil få i tillegg til inntekten. Det hele får et rosenrødt skjær over seg. Miljøkostnadene er ikke tatt med, antagelig fordi de er vanskelige å beregne og det finnes ikke en omforent metode til slike beregninger.
 Hallset skriver at "Verdens behov for mineraler er sterkt økende" og Norge har "mineraler som etterspørres globalt." At noe etterspørres betyr ikke at det er et behov. Dette er imidlertid et stort tema som vi her og nå ikke kan komme inn på.

Det er først og fremst kravene til nye gruveprosjekter som må skjerpes. Der hvor fjorddeponering foregår som for eksempel i Ranfjorden, Rana Gruber, og i Bøkfjorden, Sydvaranger Gruve, bør myndighetene i samarbeid med bedriftene gjøre utslippene så miljøvennlige som mulig. Disse plassene kan også egne seg til forskning og utvikling for å lære mest mulig om konsekvenser og muligheter for å gjøre industrien miljøakseptabel.