Hopp til hovedteksten
Decibel_imr.jpg
Nordic Mining vil bruke Førdefjorden som avfallsplass. Bildet viser ti meter lange basshorn fra Vevringutstillingen for noen år tilbake. Hornene varslet om stor fare for forurensning av fjorden.  
Foto: Jan Helge Fosså
Utskriftsvennlig versjon

Ikke dump i fjord

Kan vi ha verdens mest miljøvennlige gruvedrift samtidig som fjorder brukes som avfallsplass for opptil fem millioner tonn gruveslam per år?

I den forrige regjeringens strategi for mineralnæringen het det at: "norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke fremtidsrettede løsninger". Det ble også åpnet for at praksisen med fjorddeponier kunne videreføres.  Den nye regjeringen følger opp og vil: "legge til rette for vekst i mineralnæringen, blant annet ved å sikre forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser (og) åpne for at mineralnæringen kan benytte sjødeponi, men stille strenge krav og sikre miljøovervåkning".

Ingen gytefelt å miste

Det er mange problemer med fjorddeponi. Deponiene består av enorme mengder avfall i blanding med prosesskjemikalier som ikke alltid er tilfredsstillende miljøtestet. Belastningen på fjordbunnen er svært stor. Rester av tungmetaller kan gi giftige tilstander i fjordbunnen, og finmalt avfallstoff kan spres langt utover deponiområdet slik det er observert i Bøkfjorden ved Kirkenes. Dette gjør de mest berørte delene av fjordbunnen uproduktiv.
I Førdefjorden og Repparfjorden er planene å dumpe avfallet i eller rett ved gytefelt for torsk. Kysttorsken er truet, og ødeleggelse av gytefelt vil forverre situasjonen. Klimaendringer, havforsurning og lokale stressfaktorer påvirker marine organismer. Derfor er det viktig å bevare den genetiske bredden hos de enkelte artene slik at de best mulig kan motstå miljøendringene. Ny og omfattende forurensning av fjordene i form av fjorddeponier bidrar ikke til dette.V

Vil ha blankofullmakt

Høyere priser på mineraler og metaller gjør det interessant å øke volumet i eksisterende gruver og å etablere nye. Gruveselskapet Nordic Mining vil ta ut titandioksid fra Engebøfjellet ved Førdefjorden. Nussir vil starte opp kobbergruve i Kvalsund kommune ved Repparfjorden. Begge prosjektene planlegger å bruke nærliggende fjorder som avfallsplass. Eksport av massene til for eksempel dikebygging i Nederland blir ikke seriøst vurdert. Eller som direktør Øystein Rushfeldt i Nussir har uttalt: "Forbud mot sjødeponi vil bety slutten for norsk bergindustri" (Nationen 20.03.12).
I realiteten betyr dette at gruveindustrien vil ha en blankofullmakt til å forurense fjordene, og at de i liten grad har tenk å løse problemet med de enorme avfallsmengdene på annen måte.
Foruten Norge tillater to land sjødeponering: Tyrkia og Papua Ny-Guinea. Indonesia, som var det tredje, har nå – etter dårlige erfaringer – forbudt nye sjødeponier.

Gruvedrift er ikke den nye oljen

NGU (Norges geologiske undersøkelser)har beregnet verdien av mineralressursene i Norge til 2500 milliarder. På samme måte som oljeprisene, kan denne verdien øke mye i fremtiden.
Hvis gruveindustrien skal bli "den nye oljen" slik industrien selv og enkelte politikere ser for seg, bør man vente til prisene har steget og mineralene kan skattlegges på oljenivå som er 50 prosent. I dag gir Norge vekk sine ikke-fornybare ressurser for knapper og glansbilder siden mineralskatten er 0,5 prosent. Dagens gruveindustri tåler ikke høyere beskatning, og det er derfor de vil ha nærmest fri adgang til fjordene og bruke CAT (cheapest available technology) for å kvitte seg med avfallet og få økonomi i prosjektene. Sammenlignet med hva oljeindustrien bidrar med, blir det lite igjen til samfunnet. Lokalsamfunnene må ta belastningen med forurensning og ødelagt natur. Vi må også regne med stadige konflikter med lokalsamfunn, miljøverninteresser og sjømatnæringen.

Etter vår mening bør man vente med gruveboomen til det er funnet miljøvennlige utvinningsmetoder og alternativ bruk av avgangen. Overvåkning løser ikke miljøproblemene. Sydvaranger Gruve slipper ut rundt to millioner tonn per år i Bøkfjorden. I løpet av to år gikk den økologiske tilstanden i fjorden fra "god" til "svært dårlig". Resultatet av overvåkningen har ikke fått noen konsekvenser for gruvedriften. Derimot foreligger det søknader og planer om økte utslipp.

Vi kan ikke få en av verdens mest miljøvennlige gruveindustrier så lenge vi dumper avfallet i fjordene, og en miljøfiendtlig praksis blir ikke akseptabel bare man overvåker. De store mengdene gruveavfall bør ses som en ressurs og ikke bare kastes. Mineralene ligger foreløpig trygt, de forsvinner ikke.
 

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513