Hopp til hovedteksten
Broen på "G.O. Sars"
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Forsvaret hindrer milliardvekst

Kronikk i Aftenposten 03.09: Det har de siste årene vært en sterkt økende etterspørsel fra en rekke aktører etter dybdedata til ikke-navigasjonsformål. Det er Kartverket som har nasjonalt forvaltningsansvar for dybdedata i norske kyst- og havområder. Slike data er primært samlet inn for å lage offisielle sjøkart.

Av: Tore Nepstad Adm. dir. Havforskningsinstituttet, Anne Cathrine Frøstrup Kartverksjef, Kirsti Slotsvik Kystdirektør, Liv Holmefjord Fiskeridirektør, Morten Smelror Adm.dir. Norges geografiske undersøkelse

Den økte etterspørselen fra ulike interessenter skyldes at mulighetene og behovet for å utnytte kystsonen er langt større enn tidligere. Plan- og bygningsloven gir kystkommunene ansvar for arealplanlegging i kystsonen. Tilgang til detaljerte dybdedata er en forutsetning når det skal planlegges utbygging av infrastruktur, som for eksempel veier, broer, rørtraseer og kaianlegg. Samme behov har havbruksnæringen når den skal utrede områder for plassering av oppdrettsanlegg og energiselskapene når de skal utrede alternativ energiproduksjon som vindkraft eller bølgekraft. I tillegg etterspør forskningsmiljøene detaljerte dybdedata av høy kvalitet. Behovene er mange.

Rigid gradering

Detaljerte dybdedata innenfor 12 nautiske mil er ifølge Forsvaret det man kaller "skjermingsverdig". I utgangspunktet vil det si at dataene ikke er offentlige og skal graderes. Det betyr at det må gis tillatelse til frigivelse i det enkelte tilfelle. Brukere uten særskilt tillatelse har bare tilgang til dybdedata med en detaljeringsgrad på maks ett punkt pr. 50 X 50 meter. Dette er altfor grovt til praktisk bruk.

For brukerne fremstår graderingsregimet som rigid og udifferensiert. Regimet gjelder for 145 000 km² kystsone. Ønsker man tilgang til detaljerte dybdedata, kreves det først at man søker om tillatelse fra Forsvaret, og tillatelse gis normalt kun for små områder – maks 25 km². Saksbehandlingen rundt frigivelse av data er omstendelig og tidkrevende.

Det har gjennom drøftinger med Forsvaret over ca. 15 år ikke vært mulig å få til en forenkling av graderingsregimet.

Verdiskapning for 10–15 milliarder

Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet har nå foreslått et nytt nasjonalt program for å kartlegge kystsonen, blant annet med detaljerte dybdedata. For brukerne fremstår graderingsregimet som rigid og udifferensiert. Dette programmet har til hensikt å legge grunnlaget for kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen. En arealdekkende kartlegging av kystsonen har et verdiskapingspotensial for samfunnet på mellom 10 og 15 milliarder kroner. En forutsetning for at programmet skal lykkes, er at graderingsregimet tillater at detaljerte dybdedata blir gjort enkelt og effektivt tilgjengelig. Dagens praksis kan stoppe hele prosjektet.

Gradering bør oppheves

På et møte i det regjeringsoppnevnte Geodatarådet 21. mai i år ble graderingsregimet drøftet. Rådet ser at dagens praksis setter store begrensninger for å nå rådets mål om å gjøre offentlige marine geodata mer tilgjengelig for alle og å bidra til nytte, innovasjon og verdiskaping i samfunnet. Rådet peker også på at det er betydelige utfordringer knyttet til et sterkt økende behov for detaljerte dybdedata særlig i kystområdene.

Dagens praksis bør revideres. Vi foreslår at bare dybdedata fra militære forbudsområder som er skjermingsverdige, blir gradert. Alt annet blir ugradert. Dette er på samme måte som for landkartdata.

Kontaktpersoner

Tore Nepstad
993 28 602