Hopp til hovedteksten
DSC_0215.JPG
Foto: Einar Kristen Ljoshamn
Utskriftsvennlig versjon

Arven etter Nansen

Kronikk i Fiskeribladet fiskaren 11.10.2013: Dominerende aktører i norsk forskning går sammen for å øke kunnskapen om nordområdene. «Arven etter Nansen» heter initiativet.

Reduksjonen av isen i Polhavet og økende etterspørsel etter naturressurser gjør at økonomisk aktivitet kan bre seg nordover i Barentshavet. Dette gjelder blant annet fiske, petroleumsvirksomhet og skipsfart.. Bærekraftig forvaltning og utnyttelse av ressurser i nye isfrie områder i nord krever kunnskap om forholdene der. En kunnskapsbasert forvaltning fordrer bedre forståelse enn vi har i dag av klima, økologi, marine ressurser, polare lavtrykk og effekter av menneskelig påvirkning i disse områdene.

Dette er bakgrunnen for «Arven etter Nansen» initiativet: De fire store universitetene, Universitetssenteret på Svalbard,Havforskningsinstituttet, Det norske meteorologiske institutt og Norsk polarinstitutt utvikler nå et omfattende forskningsprogram for å svare opp til disse kunnskapsmessige utfordringene. Det er unikt at så mange dominerende aktører i norsk forskning går sammen om en slik satsing..

I et globalt perspektiv fremstår Barentshavet som et av de best forvaltede havområder i verden. De store fiskebestandene er i god forfatning. Forvaltningsplanen for Barentshavet er et internasjonalt ledende nybrottsarbeid for hvordan havene skal forvaltes i fremtiden..

Denne lykkelige tilstanden skyldes ikke minst at forvaltningen av de marine økosystemene og ressursene der bygger på en solid kunnskapsmessig grunnmur. Spesielt Promare-satsingen (1985-1989) la grunnlaget for dagens forståelse av økosystemet i den sørlige delen av Barentshavet. Havforskningsinstituttets overvåkningsprogram for økosystemet i Barentshavet har rådgivning til forvaltningsmyndighetene som hovedformål..

For å holde den samme høye standard på forskning og forvaltning i det midtre og nordlige Barentshavet som vi har i det sørlige delen, trengs et nasjonalt løft. Vi må videreutvikle vår grunnleggende forståelse av de marine økosystemene og forholdene som påvirker dem. Denne kunnskapen vil være av stor betydning for den mer forvaltningsrettede forskningen og avgjørende for en kunnskapsbasert, helhetlig forvaltning av disse havområdene i fremtiden..

Forskningsprogrammet «Arven etter Nansen» vil ha som ambisjon å være Europas fremste marine, arktiske forskningsprogram. Forventede gevinster omfatter bedre kunnskap om og modellsystem for vær og havklima nord i Barentshavet, forbedrete metoder for overvåking av økosystemene og ressursene der og bedre innsikt i effektene av menneskelig påvirkning av økosystemene..

«Arven etter Nansen» skal således bidra til å skape forutsetningene for ansvarlig og bærekraftig forvaltning og bruk av Norges nordligste havområder. Målet er at programmet skal starte i 2016, med full feltinnsats 2017 - 2020 og avslutning i 2021. Norges isgående forskningsfartøyer Kronprins Håkon og Helmer Hanssen og de deltakende institusjonenes øvrige infrastruktur og kompetanse er ryggraden i satsningen. Promare-programmet var viktig for utdanningen av den forskergenerasjonen som i dag dominerer norsk marin polarforskning. Vi står nå ovenfor et generasjonsskifte og et viktig aspekt ved Arven etter Nansen er utdanning av en ny generasjon marine polarforskere. På grunn av de økte behovene for kunnskap om nye områder, trengs flere talenter til fremtidig forskning, forvaltning og næringsliv innenfor olje- og gassaktiviteter, høsting av marine ressurser, matsikkerhet, forvaltning av biologisk mangfold og håndtering av økt skipstrafikk og turisme. .

«Arven etter Nansen» har også viktige internasjonale dimensjoner. For det første er Barentshavet et delt hav. Samarbeid med russiske forskningsinstitusjoner vil derfor være sentralt. For det andre er det en geopolitisk dimensjon her: Norges internasjonale stilling i nord bygger i stor grad på at vi er en betydelig forskningsaktør og driver en kunnskapsbasert forvaltning og bruk av de marine økosystemene. «Arven etter Nansen» vil bidra sterkt til dette. Kronikkskribenter:

NORD: «Arven etter Nansen» skal bidra til å skape forutsetningene for ansvarlig og bærekraftig forvaltning og bruk av Norges nordligste havområder. Her fra Norvarg-feltet i Barentshavet. ILL.FOTO: MARIUS FISKUM