Hopp til hovedteksten
MAR-ECO_UTSTILLING_075.jpg
En blekksprut i MAR-ECO-utstillingen
Utskriftsvennlig versjon

Vårt hav, vårt ansvar

Kronikk i Fedrelandsvennen 8. juni 2012:  Den 8. juni er FNs ’World Ocean Day’ som markeres verden over. I årets hilsen fra Generalsekretæren oppfordres vi til å reflektere over havenes betydning for menneskehetens nåtid og framtid. Livet på jorda er avhengig av et sunt og rikt hav, og vi må forvalte vår aktivitet i havet bedre for å unngå forringelse og oppnå balanse mellom bruk og vern.

Sørlendinger med tradisjonell maritim orientering må merke seg utfordringene: restaurering av reduserte fiskebestander; effekter av forventede klimaendinger på havnivå, temperatur og surhet; værforandringer som svekker sikkerheten og arbeidsforhold i fiske, sjøfart og langs kystene; dessuten økende bruk av sjøveier som transportruter for mennesker på vandring eller flukt.

Vårt internasjonale ansvar

Havrettstraktaten er rammeverket som skal sikre en fleksibel respons på ulike utfordringer, og  ulike FN-organ følger opp denne traktaten. Kyststatene har hovedansvar innenfor de økonomiske sonene som normalt er farvann innenfor 200 nautiske mil fra kysten. Utenfor dette er ’Internasjonalt farvann’ hvor andre regler gjelder, fremforhandlet gjennom en mengde internasjonale avtaler. Noen vil mene det er underskudd på regler i disse kjempestore havområdene.

Norge er aktiv i de internasjonale prosessene, og vil ta et bredt ansvar. Tiltak skal være basert på kunnskap, og myndighetene forventer at forskningsmiljøene skaffer den relevante og aktuelle kunnskapen. Særlig utfordrende er dette i internasjonalt farvann langt til havs hvor forskning er kostbart og krever store skip og moderne teknologi. Norge bidrar likevel til stor innsats i mange farvann verden rundt, ikke minst som bistand til kyststater med store utfordringer, men små ressurser.

I internasjonalt farvann deltar norske oseanografer, biologer, geologer o.a. i mange samarbeidsprosjekt for å samle informasjon til nytte for forvaltningsrådgivningen, og dette gir resultater. Eksempelvis er de store fiskebestandene i Norskehavet gjenoppbygget og i god stand. En stor innsats rettes nå mot studier av havklima og konsekvenser av endringer. Fiskeriene i internasjonalt farvann har et dårlig rykte, men mange er etter hvert under bedre kontroll og innenfor bærekraftige regimer. Nye utfordringer er gruvedrift på store dyp som vil kreve omfattende forskningsbaserte konsekvensanalyser.

Rød keiserfisk

På FNs Havdag rettes oppmerksomheten bl.a. på overbeskatning av fiskebestander i internasjonalt farvann og dyphavet. Mange bestander av dyphavsfisk er sterkt redusert. Et eksempel er rød keiserfisk som er en ettertraktet langlivet og dermed sårbar fiskeart.

Foto: Thomas de Lange Wenneck

100 år med havforskning

Det er i år 100-årsjubileum for boka ’Atlanterhavet. Fra overflaten til havdypets mørke’ av Johan Hjort og John Murray. Denne boka, basert på en banebrytende norsk ekspedisjon til Atlanterhavet i 1910, viste allmennheten at havet ikke bare var en stor blå flate, men også dypt og svært, rikt på liv også utenfor kystfarvannene. Boka var et av elementene som markerte starten på norsk moderne og internasjonal havforskning.

Johan Hjort var leder for Fiskeristyrelsen og en nestor i sin tid. Han hadde et praktisk formål med sine undersøkelser, og ville gi råd til myndighetene om utvikling av fiskeriene og årsakene til svingninger i utbyttet. En av hans mange oppdagelser av varig verdi var at fiskebestander varierer som følge av vekslinger i de rekrutterende årsklassene, og at fiskeriene må tilpasses denne variasjonen i naturlig produksjon. Han observerte og eksperimenterte, og i et banebrytende arbeid fra 1930-årene beskrev han og Johan Ruud hvordan dypvannsreka var utbredt og kunne fiskes langs Skagerrakkysten og i fjordene i Sør-Norge. Dette var nytt, og i alle år siden har denne oppdagelsen vært til glede for fiskere og befolkning langs Sørlandskysten, ja sågar nå bærebjelken for den havgående fiskeflåten her sør. Sammenliknet med Atlanterhavet er Skagerrak et ’dyphav’ i miniatyr, men langs skråningene er det rik produksjon av bl.a. reke.

Skjønt utfordringene er annerledes, har havforskningen i dag langt på vei samme todelte verdi som på Hjorts tid, nemlig å kombinere grunnleggende og praktisk forskning for å gi relevante råd til myndigheter og næring. Grunnforskningen som i sin natur er mest drevet av nysgjerrighet tas også i dag raskt i bruk som grunnlag for forvaltningsråd. 

Feiring i Kristiansand

Når vårt regionale naturhistoriske museum Agder naturmuseum og botaniske hage i et helaftens arrangement 8. juni markerer FNs World Ocean Day med fokus på ’dyphavet’, så er det bl.a. for å vise at internasjonal grunnforskning, inkludert langsiktig arbeid ved muséene, og den anvendte havforskningen er nødvendig for å sikre god forvaltning. Ved markeringen bidrar Havforskningsinstituttet med kunnskap, og Universitetsmuseet i Bergen viser den internasjonale vandreutstillingen ’Dypere enn lyset’ som bygger på forskningsprosjektet MAR-ECO gjennomført i årene 2001-2010. 

Ledet av sørlandsforskere har prosjektet brukt ny teknologi, nye fartøyer og bred kompetanse for å styrke kunnskapen om det biologiske mangfoldet i internasjonalt farvann i Midt-Atlanteren. Og den nye kunnskapen er allerede kommet forvaltningen til gode. Ny viten om biologien og økologien til høstede ressurser og utbredelsen til spesielt sårbare dyresamfunn er anvendt til å regulere fiskerier og stenge representative områder for destruktiv bunntråling. Norske myndigheter har vært pådriver i dette arbeidet som har fått internasjonal tilslutning. De stengte områdene er i flate omtrent så store som Italia! 

Forskning etter samme modell er nå underveis i andre internasjonale havområder. Et datterprosjekt til MAR-ECO er i gang i Sør-Atlanteren. Og sammenliknbare forvaltningstiltak gjennomføres i disse farvannene.

FN peker på store utfordringer, og jobben er ikke fullført. Forskning og forvaltning er kontinuerlige oppgaver. Generalsekretæren utfordrer den nært forestående Rio+20 miljøkonferansen til å fokusere spesielt på de funksjoner havet ivaretar og deres betydning i verdensøkonomien. Hans slagord for årets ’World Ocean Day’ er derfor ’Our Oceans: greening our future’.

Gratulerer med dagen 8. juni!
 

 

 


 

Kontaktpersoner

Odd Aksel Bergstad
905 39 902