Hopp til hovedteksten
Tralristing_lite.jpg
Havforskerne bruker både trål og en rekke andre redskaper for å kartlegge livet i havet, og det gjelder å få med seg rubbel og bit av det som går i trålen. (Foto: Gunnar Sætra, Havforskninga)
Utskriftsvennlig versjon

Tøyer grenser i Barentshavet

Kronikk i Nordlys 14.12.12.: Etter et tiår med økosystembaserte undersøkelser av livet i Barentshavet viser resultatene fra toktene at mange arter trekker øst og nord og tøyer yttergrensene i økosystemet. Norge og Russland gjennomfører toktene i fellesskap.

I år ble det tiende økosystemtoktet i Barentshavet gjennomført, og da ble det meste av livet i havet undersøkt. Alt fra småkryp på havets bunn, fisk, sjøpattedyr og plankton til fugler blir telt og målt så godt det lar seg gjøre. Dette toktet er det største fellesprosjektet Havforskningsinstituttet har med sine kolleger ved det russiske havforskningsinstituttet Pinro.

Endrer seg

Klimaet endrer seg med økende temperatur og mindre is. Det har følger for fordeling og mengde av mange viktige kommersielle arter. Varmt vann fra Atlanterhavet og Norskehavet strømmer lenger øst og nord enn vanlig, og fisk og sjøpattedyr følger etter. Det er i dette vannet at produksjonen av plankton er høy, noe som gir sterke bestander av fisk vi kan høste av. Derfor kunne Havforskningsinstituttet og Pinro tidligere i høst notere at det ble satt ”verdensrekord” i nordlig utbredelse av torsk nesten så langt nord som 82 og en halv grad, samtidig som torskekvoten for 2013 ble satt til over én million tonn.

Mat nok til alle

Toktene viser også at det er store mengder lodde i de samme områdene som torsken, og at torsken er i godt hold. Dermed skulle det være nok mat til alle i dette økosystemet. Andre tokt, som skreitoktet om våren, viser at også gytevandringen til torsken er tilbake i normalt gjenge med et godt innsig av fisk inn i Lofoten. Resultatene av gytingen ser vi igjen i økosystemtoktet der vi registrerer store mengder av årets torskeyngel over hele Barentshavet.

Det er ikke bare torsk, lodde, hyse, reker og andre økonomisk viktige fiske- og skalldyrarter som flytter seg nord- og østover. Vi ser det samme mønsteret for flatfisk, skater og andre fiskeslag som ikke fiskes, og for mange andre dyrearter i vannet og på havbunnen. Mange av disse artene er viktige som mat for fisk vi høster. Samtidig  registrerer vi at det er noe mindre biomasse enkelte steder i sør og vest i Barentshavet, selv om antall arter likevel er det samme som tidligere. Dette kan tyde på at det ikke bare skjer en utvidelse av området for mange arter, men at det også dreier seg om en forflytning. Ser vi i eldre skrifter, ble lignende nord- og østgående forflytninger observert under oppvarming av havet på 1920- og 1930-tallet. Derfor vil Havforskningsinstituttet og Pinro hele tiden justere toktene sine slik at vi dekker de arktiske områdene som nå er tumleplass for mange arter.

Sjøpattedyr

Sel og andre sjøpattedyr er avhengig av is. Når isen trekker seg nordover, må også sel og andre sjøpattedyr tøye sine grenser mot nord og øst. Under økosystemtoktet observerte våre folk grønlandssel nord for Svalbard. Der gasset  den seg i lodde og plankton, slik den vanligvis gjør i det nordlige Barentshavet. Tannhvalen kvitnos er også vanlig i de sørvestlige delene av Barentshavet, men i år ble de kun observert i de produktive sentrale delene av dette havområdet.

Brennmaneter ble i år observert i trålhal fra sør i Barentshavet og langt opp i nord. De varme temperaturene, fordelaktige strømforhold og god tilgang på mat må ha gitt disse dyrene gode betingelser i hele Barentshavet. Brennmaneten kan svømme opp til overflaten for deretter å la seg synke mens de ti meter lange tentakeltråde står ut som en fontene. Fisk, plankton og andre maneter som klistres fast i de dødelige trådene, blir dratt opp til manetens munn og spist. 

Snøkrabben, som er en mindre art enn kongekrabben, øker både i utbredelse og antall og sprer seg fra øst mot vest og nord. Den ble registrert i store mengder utenfor Novaja Semlja og i Petsjorahavet i sørøst.

Fire fartøy

Økosystemtoktet i Barentshavet blir nå gjennomført med tre norske og ett russisk fartøy, og vi bruker samme arbeidsmetoder på alle fartøy under denne felles dugnaden. Det måles temperatur, saltholdighet, oksygeninnhold og innhold av næringssalter i vannet. Forskerne samler inn prøver av plankton, både store og små organismer, og det tråles med både flytetrål og bunntrål etter en lang rekke fiskeslag og andre organismer. Alle arter blir registrert, både de som er av kommersiell interesse og alle de andre som har betydning for livet i havet. Mange av de organismene som betyr mye for livet i havet, lever på og i havbunnen, og forskerne har utviklet gode metoder for innsamling av prøver av disse artene. Tannhvaler og bardehvaler, samt sel og hvalross, blir registret fra utkikksplasser på skipsbrua og loggført av hvalobservatører. Fugler blir registrert av egne fugleobservatører. Selv søppel som flyter i vannet, eller som blir tatt med trål, blir registrert.

Havforskningsinstituttet er det største polarforskningsinstituttet i Norge, og instituttet har en stor avdeling i Tromsø. Sammen med Universitetet i Tromsø, Polarinstituttet og mange andre institusjoner i Framsenteret, setter dette Tromsø på kartet som ett av de sterkeste polarforskningsmiljøene i verden. Det tette samarbeidet vi har med våre russiske kolleger er også viktig for dette miljøet, og for alle som forsker på livet i havet i nordområdene.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Knut Sunnanå
900 84 699
Gunnar Sætra
916 11 414