Hopp til hovedteksten
Fra tokt i Norskehavet
Opparbeiding av fiskeprøvar på eit av instituttet sine forskingstokt i Norskehavet.
Foto: Axel Kielland
Utskriftsvennlig versjon

Smalhans i Norskehavet

Forskning viser i Dagens Næringsliv 8. desember 2012: Norskehavet er det blitt mer en dobbelt så mye sild, kolmule og makrell de siste tiårene. Samtidig har pilen gått motsatt vei for dyreplanktonet, som fisken lever av. 

Av Geir Huse og Jens Christian Holst

Norskehavet, havområdet mellom Norge, Færøyene, Island, Jan Mayen og Svalbard, er beiteområde for noen av verdens største fiskebestander. I rekordåret 2007 vandret over 20 millioner tonn sild, makrell og kolmule i stim ut i Norskehavet. Siden har totalmengden gått noe ned, men bestandene regnes fremdeles som store. Norsk fangstverdi på disse bestandene utgjorde til sammen nærmere 6 milliarder kroner i 2011. Til sammenligning ble det fanget Barentshav-torsk for ca. 3 milliarder kroner. 

Ubalanse i systemet

Lenge så det ut til at Norskehavet med sine 1,1 millioner km2 og rikelige planktonproduksjon hadde plass og mat nok for tre så store bestander. Dette selv om sild, makrell og kolmule langt på vei lever av den samme maten. Forskingsresultater de siste årene tyder imidlertid på en ubalanse i systemet. Som nevnt er det observert en kraftig reduksjon i dyreplanktonmengden, gjennomsnittslengden på fisken viser en nedadgående trend og bestandene har de siste årene utvidet beiteområdene sine betydelig.

Smalhans for alle

Konkurransen i Norskehavet er generelt større mellom artsfrender, som foretrekker den samme føden, enn mellom de ulike bestandene. De siste årene har konkurransen bestandene imellom økt. Studier fra INFERNO-prosjektet som nylig er publisert, viser at veksten hos sild og kolmule påvirkes av beiting fra de andre artene, mens makrellen først og fremst kappest om maten internt.
Silda har hatt redusert lengdevekst fra tidlig på 1970-tallet. I vekt tilsvarer denne reduksjonen omtrent en tredjedel av vekten av gytebestanden.
Utsiktene er noe lysere for kolmula. Den vesle torskefisken har hatt en økning i lengdevekst de siste årene etter at bestanden var nede på et veldig lavt nivå.
Makrellen har levd opp til sitt rykte som ”superbeiter” og fyller magen med annen mat når det er lite av det foretrukne dyreplanktonet raudåte. Bestanden har de siste årene vandret lengre og lengre vest og nord på jakt etter mat, og dette har gitt opphav til ”makrellkrigen” mellom Norge og Island. Likevel ser vi nå en foruroligende nedgang også i makrellens lengdevekst. Det er registrert god rekruttering i både makrell- og kolmulebestanden de siste årene. Mens sildebestanden er på vei nedover i stor fart, forventes makrell og kolmulebestanden altså å vokse enda mer fremover. Det kan føre til at konkurransen skjerpes ytterligere. Norskehavet er ikke over kneiken ennå.  

Det viktige sommerbeitet

Selv om det blir knapt med mat, så sulter ikke fisk umiddelbart i hel og dør. Om vinteren bruker den planktonspisende fisken svært lite energi og kan holde seg i live i lang tid uten føde. God mattilgang i sommerhalvåret er imidlertid helt avgjørende for at fisken skal overleve vinteren og gyte om våren. I sildebestanden er det nå tegn på at det er så lite mat tilgjengelig at en del sild ikke klarer å vandre vestover til beiteområdene. I stedet blir denne silda stående nærmere gyteområdene og avmagres før den enten blir et lett bytte eller synker til bunns. Dette er en annen mulig forklaring på hvorfor bestanden avtar så raskt.

Fremtiden

Vi vet altså en god del om hvordan konkurransen mellom fiskebestandene arter seg, men det blir viktig å jobbe videre med å undersøke i hvilken grad de dårlige beiteforholdene gir seg utslag i økt naturlig dødelighet i bestandene. Makrellen breier seg for tiden blant annet inn over drivbanene for sildelarvene på en måte den ikke har gjort før. Vi har observert at makrellen beiter på disse larvene. Denne beitingen kan potensielt ha stor effekt på rekrutteringen til silda, og vi jobber derfor med å estimere omfanget av dette.
På forskningssiden utvikler og tester vi modeller for økosystembasert forvaltningsrådgivning som tar innover seg konkurransen om føden og mulige endringer i rekruttering og overlevelse. Det blir viktige elementer i den fremtidige forvaltningen av bestandene i Norskehavet. 


 

Forskningen:

Hva: Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics in the Norwegian Sea – results of the INFERNO project
Hvem: Geir Huse, Jens Christian Holst, Kjell Utne, Leif Nøttestad, Webjørn Melle, Aril Slotte, Geir Ottersen, Tom Fenchel & Franz Uiblein
Hvor: Marine Biology Research