Hopp til hovedteksten
G.O. Sars Antarktis.jpg
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Grenser også i sør?

Kronikk i FiskeribladetFiskaren 18. mai: Norge er det eneste landet i verden med territorier både i Arktis og Antarktis. Etter at grensen mellom Norge og Russland kom på plass, er Norges marine grenser i nord fastlagt.  I Antarktis er det annerledes.

Folkeretten har regler for hvordan marine grenser skal trekkes. I løpet av vel tre ti-år har dette blitt gjort for Norges del i nord: Norge opprettet en 200 nautiske mil (370 km) økonomisk sone utenfor fastlandet i 1977. Fiskevernsonen rundt Svalbard ble etablert i 1978 og Fiskerisonen rundt Jan Mayen kom i 1980. De siste årene har marine grenser blitt avklart på løpende bånd: I 2006 ble grensen mellom Svalbard (Norge) og Grønland (Danmark) avtalt. Samme år ble en enig med Island og Færøyene om hvordan kontinentalsokkelen i deler av Norskehavet skulle avgrenses. Et første steg i forhold til en grenselinje med Russland i Barentshavet kom i 2007, med en avtale for Varangerfjordområdet. I 2009 kom så anbefalingene fra Kontinentalsokkelkommisjonen som fastslår yttergrensene for kontinentalsoklene i nord for Norges del. Og i 2010 kom altså delelinjeavtalen for Barentshavet.

Hva er så situasjonen i Antarktis? Norge har tre biland i sør: Dronning Maud land på selve kontinentet, Peter den I øy i Stillehavet og Bouvetøya i Atlanterhavet. De to første ligger sør for 60 grader, innenfor området som omfattes av Antarktistraktaten av 1959. Denne legger, bokstavelig talt, territorielle spørsmål på is. Det er derfor ikke dagsaktuell politikk å etablere marine soner eller trekke grenser her. 

For  Bouvetøya stiller det seg annerledes. Øya er oppkalt etter den franske oppdageren Jean-Baptiste Bouvet de Lozier (1739) og ligger utenfor området til Antarktis-traktaten. Den er “verdens ensomste sted”, det stedet på kloden som er lengst unna annet land. Bouvetøya er  omlag 50 km2 (vel dobbelt så stor som Tromsøya), isdekt, forblåst og ubeboelig for andre enn pelssel og polarforskere. Den ble okkupert av Norge i 1928 og underlagt norsk suverenitet i 1930.

Her ligger det til rette for etablering av norsk jurisdiksjon ut til 200 nautiske mil på samme måte som i nord. Noen grep er allerede tatt: grunnlinjer som er utgangspunkt for utmålingen av en sone er trukket. Territorialfarvann er opprettet og utvidet til 12 nautiske mil (2008). Norge har også lagt frem dokumentasjon for utstrekningen av kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya for kontinentalsokkelkommisjonen i New York.

Det er flere grunner til at tiden er moden for å etablere jurisdiksjon også i havområdene rundt Bouvetøya: For det første vil en vil oppfylle havrettens prinsipp om at kyststaten skal etablere jurisdiksjon over havområdene utenfor sine kyster. Dermed skaper en et grunnlag for forvaltning av havmiljø og marine ressurser i havområdet. Ved å opprette en sone rundt Bouvetøya, vil en også opptre konsistent og bringe rettstilstanden der i samsvar med den i nord.

En annen grunn til å etablere en sone ved Bouvetøya er at andre land som har øyer i sør-ishavet utenfor omådet til Antarktistraktaten allerede har etablert økonomiske soner rundt disse. Dette gjelder Frankrike og Kerguelen- og Crozet-øyene, og Australia og Heard og McDonalds-øyene.

En tredje grunn til å opprette en sone er voksende økonomisk aktivitet i havormrådene rundt Antarktis. F.eks. er krillfisket økende, både fra norske og andre lands fartøy. Regulering av næringsvirksomhet i områdene rundt Bouvetøya vil kunne styrkes dersom Norge har etablert jurisdiksjon der.

I et større perspektiv handler dette også om hvordan Norge skal bidra til utviklingen av den globale rettsordenen for havene. Når en ikke har etablert en sone rundt Bouvetøya så langt, har det kanskje hatt med travle tider i nord å gjøre. Med grensene i nord på plass, skulle det nå ligge til rette for å bringe orden i sakene også i sør.


 

 

 

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Alf Håkon Hoel
928 27 892