Hopp til hovedteksten
Den norsk-russiske fiskerikommisjonen
Fra åpningen av den 42. sesjonen i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen.
Utskriftsvennlig versjon

Norge, Russland og Barentshavet

Kronikk i Nordlys 11.10.12: Denne uken møtes Den norsk-russiske fiskerikommisjonen i Trondheim. Mens en ofte ser internasjonale fiskerier beskrevet katastrofeliknende termer, er situasjonen i Barentshavet annerledes. De store kommersielle bestandene er i god forfatning. For torsk, f.eks., ligger det an til et historisk høyt kvotenivå neste år, på nærmere én million tonn. Hva er det Den norsk-russiske fiskerikommisjonen gjør som en ikke får til andre steder i verden?

Det er ikke ett, enkelt svar på dette spørsmålet. Vi har å gjøre med ihvertfall tre forklaringer: et godt kunnskapsgrunnlag, føre-var orienterte reguleringer og et strikt regime for håndheving av reguleringer. I tillegg har en også hatt flaks. Naturen har spillt på lag og gitt mange gode årsklasser av fisk de senere årene.

Forskning

Kunnskapsgrunnlaget for ressursforvaltningen skapes av norsk og russisk havforskning, ved Havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO. Disse institusjonene har samarbeidet siden 1950-tallet. I dag har en omfattende felles toktvirksomhet, årlige fellesmøter, symposier og utveksling av forskere. Det kanskje viktigste utviklingstrekket over tid er at en i tillegg til å overvåke kommersielle bestander også utforsker økosystemenes tilstand. Et viktig aspekt er at forskningssamarbeidet er forankret i Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) og Arctic Fisheries Working Group der. Dette gir en løpende internasjonal kvalitetssikring av forskningen.

Reguleringer

Den andre forklaringen på den gode ressursituasjonen i Barentshavet er reguleringene av fisket. En har fått uttaket av fisk ned på et nivå som ressursene tåler og som gir grunnlag for vekst i bestandene. Kvotene for torsk, f.eks., ligger således an til nærmere en femdobling fra 1990 til 2013. At en har fått dette til henger sammen med flere ting. Innføringen av langsiktige forvaltningsplaner med høstingsregler omsetter føre-var prinsippet til konkrete tiltak. Det er også viktig at en på et tidlig tidspunkt avklarte fordelingen av fellesbestandene torsk, hyse og lodde mellom landene. Videre er felles tekniske reguleringer, som maskevidde i trål, minstemål, utkastforbud og påbud om bruk av sorteringsrist bidrag til en effektiv forvaltning.

Håndheving

Når det gjelder håndheving av reguleringstiltak, har en gått fra et overfiske av torsk i hundretusentonnklassen for et tiår tilbake, til så og si ingenting de siste årene. Dette er et resultat av skjerpet håndheving av fiskereguleringene i de to landene, samarbeidet dem imellom om dette, samt tiltak i regi av Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC). Også internasjonalt samarbeid om havnestatskontroll har vært og er viktig her.

Samarbeid og konflikt

At det norsk-russiske fiskerisamarbeidet leverer gode resultater, betyr ikke at det har vært eller vil forbli konfliktfritt. Opp gjennom årene har det vært kontroverser om blandt annet fiske i gyteområdene, fiske utover tildelte kvoter, utkastbestemmelser, håndhevingspraksis og ulovlig fiske. Uoverensstemmelser vil en måtte leve med også i fremtiden - det sentrale er at en har gode mekanismer for å løse dem og bringe samarbeidet videre. 

Utfordringer

Ser vi fremover, er viktige utfordringer for det norsk-russiske fiskerisamarbeidet  knyttet til  endringer i det globale klimaet. Dette innebærer at bestandene som kommisjonen forvalter sprer seg over et større område, bl.a. nordover mot Polhavet. Fiskerikommisjonen rettet allerede for to år siden en forespørsel til ICES om å følge opp dette, og klima-fisk problematikken er sentral for Havforskningsinstituttets og PINRO sitt arbeid i nord. Mye tyder på at oppskriften en har fulgt så langt, med vekt på et godt kunnskapsgrunnlag, effektive reguleringer og streng håndheving, vil være rett også i fremtiden.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet