Hopp til hovedteksten
Is lys mørke
Utskriftsvennlig versjon

Det meste er nord

Kronikk i Nordlys 07.02.2012: 80% av norske havområder er nord for polarsirkelen. Dette gir havforskningen en nøkkelrolle i utviklingen i nord.

Mens Havretten i stor grad har avklart suverenitetsforholdene i Arktis, er det store, ubesvarte spørsmål knyttet til forvaltning av naturressurser og virkninger av klimaendringer. En av de viktigste kildene til innflytelse på utviklingen i nord er derfor kunnskap. I nordområdestrategien fra 2011 (Meld. St. 7), fastslår Regjeringen at “Kunnskap er navet i nordområdepolitikken” (s. 14). Gitt havområdenes betydning for vår velferd og forskningens rolle i forvaltningen av disse områdene, er havforskningen grunnleggende viktig for kunnskapsutviklingen i nord. Et sentralt spørsmål er derfor: Hva gjør egentlig havforskerne? Hva er innhold og retning i denne forskningen? Vi skal peke på fem,overordnete trender:

Fra status til prognose

Fiskeriforskning har en 150-årig tradisjon i Norge. Gjennom langsiktig overvåkning er man idag istand til å beskrive tilstanden til de fleste artene som det fiskes på. For kommersielt viktige arter som torsk, sild og hyse (åtte arter står for nærmere 90% av førstehåndsverdien) beskriver man også hvordan bestandene reagerer på fiske, med fremskrivninger av bestandsstørrelse for påfølgende år. Nytt er fem-års prognoser for utviklingen i sentrale bestander. Dette gir både myndigheter og næring grunnlag for langsiktige beslutninger.

Fra enkeltarter til økosystemer

Et viktig utviklingstrekk er at en nå legger stadig større vekt på økosystemer, i tillegg til enkeltarter. Dette betyr at en ikke bare ser på hvordan fisket påvirker bestanden det fiskes på, men også andre deler av økosystemet. Et eksempel er at fiske etter lodde kan påvirke andre fiskerier, siden lodde er mat for annen fisk. Slik økosystemtenkning blir stadig viktigere også i forvaltningen av andre marine næringer. Det er satt rammer for petroleumsvirksomheten i nord gjennom forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet. Disse setter utviklingen av petroleumsvirksomheten inn i en større sammenheng og avveier den mot andre hensyn, som behovet for å beskytte gytefelt for fisk.

Fra kommersielle ressurser til naturverdier

Tradisjonelt har havforskningen vært orientert mot kommersielt viktige ressurser. Medendringer i samfunnets verdier og forventninger har forskningen dreid seg mot også ikkekommersielleressurser og naturverdier. Mareano-programmet gjennomfører et omfattende  kartleggingsarbeid, der havbunnsforholdene blir undersøkt. Her har en blant annet vist at det finnes over 900 korallrev i nord. Slik detaljert kartlegging av naturverdier gir et bedre beslutningsgrunnlag for hvor petroleumsvirksomhet kan tillates og hvor ulike typer av fiskeredskap kan brukes.

Flere kommersielle ressurser

De ville fiskebestandene og, de siste 10-årene, havbruk, er viktige næringer for samfunnene i nord. En tredje, fremvoksende næring basert på levende marine ressurser er bioprospektering. Potensialet er stort: Marine organismer med egenskaper som kan anvendes i matvare- og farmasøytisk industri er verdifulle. Bioprospektering i polare strøk fremstår som særlig interessant, på grunn av ekstreme egenskaper hos organismer i kaldt klima. Kommersialisering krever en betydelig forskningsinnsats.

Klima

Havområdene i nord er undergitt store, naturlige klimavariasjoner. Vi opplever nå et økende pådrag fra menneskapte endringer i klimaet. For Arktis sett under ett er oppvarmingen av atmosfæren raskere enn det globale gjennomsnittet. Dette påvirker de marine økosystemene i nord. Eksempelvis kan det tenkes at større områder med varmere vann vil gi fiskebestander større plass. Konsekvensene av den globale oppvarmingen er svært usikre og derfor et sentralt forskningsområde fremover, ikke minst med sikte på hvordan en skal tilpasse seg slike endringer.

Det meste er nord

Naturressursene i havet er grunnleggende for vår velferd. Siden starten på oljealderen har petroleumsnæringen skapt verdier for 9000 milliarder kroner. Sjømatnæringen produserer 38 millioner måltider mat hver dag og eksporterer til 150 land. En viktig forutsetning for
dette er et solid, forskningsbasert kunnskap for forvaltningen av de marine ressursene. De fem trendene som er påpekt over er viktige i den videre utviklingen av dette kunnskapsgrunnlaget.

Norge er det landet i verden som har størst andel av befolkningen og aktivitet nord for polarsirkelen. Norge har derfor et særlig stort behov og ansvar for å fremskaffe kunnskap om nordområdene. Utviklingen i ulike næringer og et varmere klima gjør at aktivitetene i havområdene i nord vil øke betydelig i årene som kommer. Da er det behov for ytterligere satsing på den marine forskningen.

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Alf Håkon Hoel
928 27 892