Hopp til hovedteksten
Grønland - østkysten
Foto: John G. Blaasvær
Utskriftsvennlig versjon

USA trekkes nordover

Kronikk i Morgenbladet 20.05.11: Arktisk råd blir stadig viktigere som politisk verksted for nordområdene.  Da utenriksministerne i de åtte medlemslandene i Arktisk Råd møttes i Nuuk på Grønland i forrige uke, deltok for første gang en amerikansk utenriksminister.

Tradisjonelt har USA ikke lagt stor vekt på arbeidet i Arktisk Råd. Dagsordenen der er preget av klimaspørsmålet og lignende saker der Washington ikke spiller en internasjonal lederrolle. Innenrikspolitiske motsetninger om havrett og miljøspørsmål bidrar også til at USA har fremstått som en tilskuer mer enn en deltager i utviklingen i Arktis. Men med den økende oppmerksomheten omkring regionen, er amerikanerne i ferd med å innse at de har interesser å ivareta og at Arktisk Råd er en viktig arena for dette.

Forurensings- og klimaspørsmål har dominert i Arktisk Råd. Et stort arbeid har vært lagt ned de siste to tiårene i å dokumentere og vurdere miljøtilstanden i nord. Etter hvert har også økonomiske spørsmål kommet mer på dagsordenen. Det er blant annet gjennomført omfattende vurderinger av utviklingen i olje- og gassvirksomhet og innen skipsfart i Arktis.

Avtale for søk og redning

Hovedoppslaget i norske medier etter ministermøtet i Nuuk var at sekretariatet for Arktisk Råd blir permanent i Tromsø. Dette var en fjær i hatten for utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans polarrådgiver Karsten Klepsvik. Men ministererklæringen fra møtet rommer større saker:
Det viktigste er en egen avtale for søk og redning ved hendelser til havs i Arktis. Det innebærer en erkjennelse av at økende skipsfart i nord de neste tiårene krever bedre beredskap for ulykker. Avtalen angir blant annet hvordan landene skal samarbeide ved redningsoperasjoner. Dette er første gang det er forhandlet frem en folkerettslig bindende avtale under Arktisk Råd, noe som er et viktig signal om at landene vil bruke rådet som en arena for å utarbeide slike avtaler. Ministerne besluttet å sette i gang arbeid med en ny internasjonal avtale, nå om oljevernberedskap i Arktis.

De arktiske statene samarbeider i økende grad i andre internasjonale fora. Ofte vil utredningsarbeid i regi av Arktisk Råd være grunnlaget for slikt samarbeid. Ministererklæringen fra Nuuk ber om at et pågående arbeid innenfor Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) om bindende regler for skipsfart i polare farvann, ferdigstilles så raskt som mulig. De arktiske landene fremstår som mer samstemte i klimaspørsmålet innenfor Arktisk Råd enn de er i globale forhandlingene om klimatiltak. Det er blant annet påvist store endringer i utbredelse av havis og i ismassene på Grønland. Dette har betydning ikke bare i Arktis, men også globalt, fordi endringene bidrar til økende havnivå og høyere globale temperaturer.

Åpnes for flere observatørland

Mens oppslagene etter møtet i Nuuk var preget av harmoni og fordragelighet, var det likevel betydelige uenigheter under overflaten. En langvarig verkebyll ble punktert ved at det nå åpnes for at flere land kan bli observatører, noe blant andre Kina, Japan og EU lenge har presset på for å bli.  I et større perspektiv var det at USA for første gang deltok i Arktisk Råd på utenriksministernivå det viktigste ved Nuuk-møtet. Dette betyr at amerikanerne vurderer rådet som en mer betydningsfull arena enn før. Både når det gjelder miljøspørsmål og økonomisk utvikling, har USA interesser som kan fremmes her. Tilnærmingen til klimaspørsmålet er utredninger og anbefalinger, snarere enn bindende forpliktelser til utslippskutt. Dette passer amerikanske interesser godt.

Amerikansk engasjement

Arktisk Råd kan også brukes til å demonstrere handlekraft overfor hjemmepublikum. Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen i fjor ga miljøaspektene ved petroleumsvirksomhet stor oppmerksomhet i USA, ikke minst når det gjelder planer om å trappe opp oljeboringen i Alaska. Beslutningen i Arktisk Råd om å utvikle en internasjonal avtale om beredskap i tilfelle oljeforurensning i Arktis, tyder på at Obama-administrasjonen vil være føre var på dette området. Det passer USAs interesser godt at storpolitiske spørsmål ikke kommer på bordet i Arktisk Råd. Sikkerhetspolitikk, problemstillinger rundt jurisdiksjon og andre spørsmål der sterke nasjonale interesser berøres, behandles i andre fora.

For Norge er det økte amerikanske engasjementet positivt. Selv om det er uenighet om viktige arktiske næringer som hvalfangst, og store forskjeller i syn på miljøspørsmål, er det sentrale her at USA slutter opp om multilaterale ordninger og slik bidrar til en mer forutsigbar utvikling på områdene som dekkes av Arktisk Råd.