Hopp til hovedteksten
Antarktis300108nr3205.JPG
FRAMGANG? Det finnes noen lyspunkt i de internasjonale klimaforhandlingene, skriver regiondirektør Alf Håkon Hoel i denne kronikken.
Foto: Arkiv
Utskriftsvennlig versjon

Toppmøte uten forventninger

Kronikk i Nordlys, 15.11.11.

Om to uker starter det årlige klimatoppmøtet, denne gangen i Durban, Sør-Afrika.

Mens en for to år siden hadde store tanker om en global enighet om hvordan klimautfordringene skulle møtes, er tonen nå mer dempet. Politikerne har snakket ned forventningene til hva som kan oppnås og ambisjonene om en global, bindende avtale om reduksjoner i utslipp er skjøvet inn i fremtiden. Dagsordenen preges nå av praktiske klimatiltak og det globale klimafondet som skal bidra med 100 milliarder dollar årlig til utviklingsland.

Klimautfordringen

Opphopning av klimagasser (særlig CO2) i atmosfæren øker temperaturene på jorda. Dagens nivå av klimagasser i atmosfæren er det høyeste på flere hundre tusen år.

Det er bred enighet om at oppvarming utover to grader over nivået i før-industriell tid kan ha alvorlige følger for bl.a. matproduksjon, havnivå og livsbetingelser for øvrig. Får en ikke redusert veksten i utslipp i løpet av de nærmeste årene, vil temperaturene kunne øke vesentlig mer enn 2 grader i dette århundret. Det globale svaret på klimautfordringen er klimakonvensjonen fra 1991 og Kyoto-protokollen fra 1997. Sistnevnte forplikter 37 utviklede land til reduksjoner i utslipp av klimagasser frem til og med 2012. Én svakhet ved dette regimet er at USA, som står for en firedel av de globale utslippene, aldri har sluttet seg til det og at utslippsbegrensningene dermed ikke gjelder der. En annen svakhet er at begrensningene ikke gjelder for utviklingslandene. Dermed omfattes ikke Kina, som i dag har de største utslippene i verden, og andre raskt voksende økonomier i den tredje verden.

Etter København

For to år siden var det bygd opp store forventninger til en «København-avtale» som skulle avløse Kyoto-protokollen og bringe verden nærmere to-gradersmålet.

Møtet ble imidlertid en flopp, på grunn av uenighet mellom nord og sør om hvem som skal bære kostnadene ved klimatiltak. Eneste lyspunkt var en lovnad om et fond for klimatiltak i utviklingslandene. Fjorårets toppmøte gjenopprettet i noen grad tilliten til den internasjonale forhandlingsprosessen. Enigheten fra Cancun fastslår at 2-gradersmålet står ved lag og at drøftelser om avtaler med utslippsmål og -forpliktelser fortsetter. Videre kom arbeidet med tilpasning til klimaendringer inn i fastere former, klimafondet for utviklingslandene signalisert i København ble bekreftet og en ordning for finansiering av reduksjon av avskoging i utviklingsland (skog er viktig for absorbering av CO2) ble opprettet. Også spørsmål om ren teknologi står nå sentralt.

Rettferdighet

Før det kommende toppmøtet i Durban har BASIC-landene (Kina, India, Brasil og Sør-Afrika) varslet at rettferdighet i fordeling av byrder ved klimatiltak må få spesiell oppmerksomhet. Dette handler om hvem som skal ta belastningene med å redusere utslipp.

Sett fra utviklingslandenes ståsted har de industrialiserte landene opparbeidet seg en «karbongjeld» til verdenssamfunnet fra starten på den industrielle revolusjon og frem til i dag. Videre er utslippene per person stort sett er mye høyere i land i nord enn i sør. Derfor er det de industrialiserte landene som må ta de største belastningene med å redusere utslipp. Med den stadig sterkere maktposisjonen BASIC-landene har i internasjonal politikk må det forventes at slike perspektiver blir stadig viktigere både i klimaforhandlinger og i andre globale fora.

Lyspunkt?

Noen positive trekk i kan spores: Forhandlingene fortsetter i sporet fra i fjor der en arbeider med enkelte ulike, avgrensede tema med åpenbar nytte for klimaarbeidet, som reduksjon av avskoging, ren teknologi og tilpasning til klimaendringer.

Nok et lyspunkt er at det allerede skjer en betydelig overføring av midler fra nord til sør til klimaformål, fra både offentlige og private kilder. Det praktiske klimaarbeidet ligger slik sett foran det som skjer i diplomatiet.

Ikke nytt utslippsregime

Et sentralt spørsmål i forhandlingene de senere årene har vært en ny avtaleperiode for Kyoto-regimet etter 2012, med nye begrensninger på utslipp.

Mens bl.a. EU støtter dette, har bl.a. Canada, Russland og Japan gjort det klart at de ikke er med videre. Disse vil nå, som USA, ha et globalt regime som omfatter alle land. Utviklingslandene, med BASIC-landene Kina, India, Brasil og Sør-Afrika i spissen, vil at Kyoto-forpliktelsene skal forlenges for de industrialiserte landene. Noen ny, global avtale om utslippsbegrensninger vil derfor ikke se dagens lys i Durban. Det er også lite sannsynlig at dette vil skje de nærmeste årene. Til det er kompleksiteten i forhandlingsmaterien for stor, interessene for ulike og sentrale aktørers evne og vilje til å la seg binde til utslippsmål for lav.

Noen ny, global avtale om utslippsbegrensninger vil derfor ikke se dagens lys i Durban. Det er også lite sannsynlig at dette vil skje de nærmeste årene.

Fakta om klima

Atmosfæren
Gjennomsnittlig vær over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som lufttemperatur, nedbør og vind

Havet
Gjennomsnittlig miljøforhold over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som havtemperatur, saltholdighet, strøm og vannstand

Klima og klimastatus