Hopp til hovedteksten
FF_Jan-Mayen.jpg
"Helmer Hanssen" på tokt rundt Svalbard.
Foto: Thomas Wenneck
Utskriftsvennlig versjon

Norsk-russisk kartlegging av livet i Barentshavet

Kronikk i Nordlys 30.08.2011: Det nære forskningssamarbeidet mellom Havforskningsinstituttet og PINRO har medvirket til at Barentshavet i dag er blant de best forvaltede havområdene i verden; med store fiskebestander som gir bærekraftig og god årlig avkastning.

I Longyearbyen på Svalbard gjøres nå forskningsfartøyet ”Helmer Hanssen” (tidligere ”Jan Mayen”) klart for det felles norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet. ”Helmer Hanssen” skal undersøke havet vest og nord for Svalbard, mens forskningsfartøyene ”G.O. Sars” og ”Johan Hjort”, som starter fra Tromsø, skal gå til den sentrale delen av Barentshavet og til de vestlige og nordlige delene av havområdet. Samtidig legger det russiske forskningsskipet ”Vilnius” ut på sin del av toktet, som dekker hele den russiske delen av Barentshavet.

Overvåkning og forskning

Havforskningsinstituttets motto er ”kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområder”. Det blir lagt ned et stort arbeid for å overvåke resursene vi utnytter fra den marine åkeren og det miljøet fisk, krepsdyr, skjell, hval, sel og fugl lever i. Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet blir undersøkt hvert år. De nordligste havområdene blir undersøkt i tett samarbeid med det russiske havforskningsinstituttet ”PINRO”, som ligger i havnebyen Murmansk ved Barentshavets kyst.

Samarbeid i over 100 år

Samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet og PINRO har røtter tilbake til begynnelsen av forrige århundre og ble formalisert mot slutten av 1950-tallet. Fra en forsiktig oppstart med felles forskermøter hvor planer for og resultater fra nasjonale undersøkelser ble diskutert, utviklet samarbeidet seg til å omfatte felles undersøkelser og utveksling av forskere og data. Å skape grunnlag for en felles forvaltning av fiskeresursene i Barentshavet har hele tiden stått sentralt i samarbeidet.
Det norsk-russiske økosystemtoktet har vært gjennomført i august hvert år siden 2001. Toktet inkluderer tre norske og opptil tre russiske forskningsfartøy som dekker hele Barentshavet samtidig.

Omfattende registreringer

Denne felles dugnaden bruker samme metoder på alle båtene til måling av temperatur og saltinnhold i havet og fangst av fisk, små dyr og alger. Sild, lodde, torsk, polartorsk, hyse, sei, uer, blåkveite, gapeflyndre, rødspette, steinbit, skate og nye og sjeldne arter blir registrert fra trålhalene i norsk og russisk sone av Barentshavet. Likeså registreres kongekrabbe, snøkrabbe og reke i lag med alle virvelløse ”smådyr” i havet; både de som svømmer i vannet (hoppekreps og krill) og de som lever på havbunnen (snegler og sjøstjerner). Tannhvaler (spermhval og springere) og bardehvaler (finnhval og vågehval) samt seler og hvalross blir registret fra utkikksplasser på broen og loggført av hvalobservatører. Fugler (alke, lunde og polarmåke) blir registrert av egne fugleobservatører.

Følger med på søppelet

Økosystemtoktet er i år også blitt utvidet med registrering av søppel som kommer opp med trålen og som flyter på havoverflaten. Dessuten vil forurensningen bli målt rundt den russiske ubåten “Komsomolets” som havarerte knapt 200 kilometer sydvest for Bjørnøya og ligger på 1650 meters dyp. Fiskesykdommer blir kartlagt ved at alle former for utvekster og deformasjoner blir registrert og fra vevsprøver fra torskefisker, flatfisker og steinbit.
Ved siden av Havforskningsinstituttets sine egne undersøkelser blir det også samlet inn prøver til universiteter og andre institutter som har samarbeidsprosjekter og avtaler med økosystemtoktet. Dessuten er det doktorgradsstudenter og gjesteforskere med på båtene som har egne innsamlingsprosjekter.

Inkluderer delelinjen

Dette felles økosystemtokt dekker hele Barentshavet inkludert de områdene som tidligere var omstridt, men som nå har fått en delelinje mellom Norge og Russland. Toktet pågår til oktober måned og avsluttes med et felles toktmøte i Murmansk, hvor de russiske og norske forskerne og toktdeltakerne utveksler og drøfter data som er hentet inn.
Forskningsresultatene fra økosystemtoktet samordnes gjennom det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og blir siden anvendt av den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

Samarbeider om miljø

Det nære forskningssamarbeidet mellom Havforskningsinstituttet og PINRO har medvirket til at Barentshavet i dag er blant de best forvaltede havområdene i verden; med store fiskebestander som gir bærekraftig og god årlig avkastning. Det norsk-russiske forskningssamarbeidet for en bærekraftig rådgivning fremstår i dag som et forbilde i internasjonal sammenheng. I de senere år har det også bidratt til et miljøsamarbeid mellom Norge og Russland som blir koordinert i den norsk-russiske miljøkommisjonen.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Knut Sunnanå
900 84 699