Kronikk i Nordlys, 13.12.11. Vandreutstillingen ”Arven etter Nansen” er kommet til Tromsø og åpnes i Kulturhuset i dag.

Kronikk i Dagens Næringsliv 5. desember: På land drives det bevisst husdyravl; slik tar vi vare på de beste egenskapene fra generasjon til generasjon. I havet gjør vi det motsatte: Den største og beste fisken blir først fisket opp og ”gode gener” forsvinner fra bestanden.  Får praksisen fortsette risikerer vi at naturen svarer: Mindre og tidligere kjønnsmoden fisk vil dominere fiskebestandene, som dermed blir mindre verdt som mat og økonomisk ressurs. 

Kronikk i Bergens Tidende 18. november: I BT 11. november tar den pensjonerte havforskaren Johannes Hamre til orde for at det må fiskast meir torsk i Barentshavet fordi det er fare for ubalanse mellom torsk og byttedyr i økosystemet. Kronikken inneheld ikkje noko nytt. Påstanden hans om at vi bør fiske torskebestanden ned til eit nivå på ca 300 000 tonn gytefisk er minst 10 år gammal, og like lenge har alle som er involvert i kvoterådgjeving for denne bestanden stått for ei meir forsiktig linje.

Kronikk i Nordlys, 15.11.11.

Om to uker starter det årlige klimatoppmøtet, denne gangen i Durban, Sør-Afrika.

Kronikk i Nordlys torsdag 6. oktober: All havbunn dypere enn 1000 meter er nå definert som “sårbar” og dermed vernet. Med dette følger Norge en omfattende internasjonal trend med arealbasert forvaltning av havområdene. Hva innebærer dette? Og hva er konsekvensene?

Kronikk i Nordlys lørdag 24. september: 27 - 29 september skal over 70 internasjonale forskere samles på Framsenteret til arbeidsmøtet ”Forsuring i ferskvann og saltvann”, for å overføre kunnskap om sure innsjøer til surere hav. Dette er første gang et slikt møte arrangeres og det knytter seg derfor stor interesse til hva man kommer frem til.

Kronikk i Nordlys 07.09. 2011:  De lange tidslinjene viser at temperaturen i Arktis stiger. De korte linjene viser temperaturfall i nord. Norske og russiske forskere møtes i dag for å drøfte hvorfor dette skjer, og hvilke virkninger det får for økosystemet i Barentshavet.

Kronikk i Nordlys 30.08.2011: Det nære forskningssamarbeidet mellom Havforskningsinstituttet og PINRO har medvirket til at Barentshavet i dag er blant de best forvaltede havområdene i verden; med store fiskebestander som gir bærekraftig og god årlig avkastning.

Kronikk i Nordlys 23.08.2011: Havretten er i stadig utvikling. Mer vern av natur i havområdene utenfor nasjonal jurisdiksjon står nå på dagsordenen i FN. En allianse mellom utviklingsland, EU og miljøvernorganisasjoner vil ha en ny, internasjonal avtale for bevaring av biologisk mangfold til havs, i områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon. Hva innebærer det?

Kronikk i Morgenbladet 15.07.2011: Økte motsetninger mellom nord og sør viser seg også i havområdene.

Kronikk i Nordlys 12.07.2011. Miljøtoppmøtene i 1992 og 2002 satte bærekraftig utvikling på den internasjonale dagsordenen. Rio + 20 møtet neste år skal gjøre opp status.

Kronikk i Nordlys 31.05.2011: Klimaforholdene i havet påvirker fiskebestandene. Et varmere hav kan bl.a. gi større vekst, mere mat og endre fiskebestandenes leveområder. For Barentshavets del har en spurt om dette kan få viktige fiskebestander til å flytte seg nord- og østover, noe som kan berøre eiendomsforholdene til ressursene. Det er lite som tyder på at noe slikt er på gang - på kort sikt.

Kronikk i Morgenbladet 20.05.11: Arktisk råd blir stadig viktigere som politisk verksted for nordområdene.  Da utenriksministerne i de åtte medlemslandene i Arktisk Råd møttes i Nuuk på Grønland i forrige uke, deltok for første gang en amerikansk utenriksminister.

Kronikk i Bergens Tidende 22. mars 2011: Den dramatiske situasjonen ved kjernekraftverk i Japan aktualiserer radioaktiv forurensning i norsk fisk og sjømat: Hvilke nivåer finner vi i dag? Hvordan har disse endret seg i løpet av de siste 50 årene? Vil nivåene endre seg som følge av utslippene i Japan?

Kronikk i Nordlys 09.03.11: Like lite som Roald Amundsens tur til Antarktis gjorde Sydpolen norsk, gjør den russiske flaggplantingen Nordpolen russisk. Sommeren 2007 kom Arktis for alvor i søkelyset til globale medier. En russisk ekspedisjon til Nordpolen dykket til 4000 meters dyp og etterlot en beholder med det russiske flagget der. Med dette ga russerne næring til en strøm av spekulasjoner omkring rettighetsforholdene i Arktis. I realiteten er disse forholdene i stor grad avklart, og det finnes klare spilleregler for hvordan gjenstående spørsmål skal løses.

Kronikk i Nordlys 03.03.11: Kongekrabben i Barentshavet vurderes forskjellig av Norge og Russland. Er det forståelig, og hva har den ført med seg av godt og vondt etter nesten to tiår i norske farvann?

Kronikk i Morgenbladet 25.02.2011: De marine grensene i nord er fastlagt, men arbeid gjenstår for å legge grensene i sør. Norge er eneste land i verden med territorier både i nordlige og sørlige polarområder. For et par uker siden satte Stortinget sluttstrek for behandlingen av avtalen mellom Norge og Russland om en grense i Barentshavet. Dette var den siste i en rekke av åtgjerder som fastlegger Norges marine jurisdiksjon, eller råderett, i nord.