Hopp til hovedteksten
Kongekrabbe
Utskriftsvennlig versjon

Krabbe til besvær

Kronikk i Nordlys 03.03.11: Kongekrabben i Barentshavet vurderes forskjellig av Norge og Russland. Er det forståelig, og hva har den ført med seg av godt og vondt etter nesten to tiår i norske farvann?

I dag starter en konferanse om kongekrabben i Hammerfest, og det er åpenbart at frustrasjonen over krabben er svært forskjellig blant norske og russiske fiskere.
Under Arctic Frontiers-konferansen nylig uttalte direktør Boris Prisjtsjepa ved havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO) at kongekrabben i Barentshavet er en velsignelse for russiske fiskere, og at effektene av krabben på bunnøkosystemet er små. Oppslag i norske media er svært annerledes ved at det er trusselen krabben utgjør for det marine økosystemet som er i søkelyset. Dette gjenspeiles også i forvaltningen på norsk side hvor den viktigste målsetningen er å begrense spredningen.

Er det virkelig slik at krabben ikke er noen trussel for økosystemet på russisk side av grensen? Kan de bare høste verdiene krabben representerer, mens den bare er en pest og en plage på norsk side?

Forklaringsproblem

Resultater fra studier av krabbens effekter på bunnfaunaen i russisk sone, kom allerede tidlig på 2000tallet. De viste moderate effekter, noe som også bekreftes av senere undersøkelser. Havforskningsinstituttet har i mange år hatt tett samarbeid med russiske kolleger. Vi kjenner godt til studiene de har gjort, og vi har ingen grunn til å tvile på resultatene. Det er også russernes resultater som i mange år lå til grunn for våre råd til fiskerimyndighetene. I alle fall inntil vi selv var i stand til å skaffe kunnskaper om påvirkningen av kongekrabben i norske farvann.

Til tross for at norske forskere i lang tid har vært opptatt av virkningene av krabben på faunaen, har håndfaste resultater uteblitt. Dette skyldes at vi ikke hadde kunnskaper om situasjonen før krabben kom.
Tilfeldigvis dukket det opp noen slike ”førdata”, og dermed kunne vi i 2010 legge frem resultater som viste at krabben har store innvirkning på bunnfaunaen, på utvalgte steder i Varangerfjorden. Endringene i bunnfaunaen som krabben forårsaket, var langt mer omfattende enn funnene til våre russiske kolleger viste.

Bunnfaunaen på norsk og russisk side er den samme. Siden kongekrabben har vært mye lenger på russisk side enn hos oss, er det vanskelig å forklare denne forskjellen. En mulig forklaring kan være at krabben er fordelt over et mindre område på norsk side enn i russisk sone, bl a på grunn av topografiske forskjeller på havbunnen. Uansett har denne nye kunnskapen bidratt til at Havforskningsinstituttet nå har et vitenskapelig grunnlag for å gi råd om hvordan kongekrabben påvirker økosystemet. Derfor delte vi også våre råd til forvaltningen i to deler i fjor. Et råd om langsiktig fangst, og et for å begrense spredning for dermed å redusere effektene på økosystemet.

Hvor langt vil den spre seg?

Det dukker stadig opp krabber i nye områder i vest. Lite tyder på at vi kan stoppe spredningen av kongekrabben helt, men hastigheten kan reduseres ved å holde bestanden av krabbe lavest mulig.

Det ser ut til at det er de store hunnkrabbene med befruktet rogn som bidrar mest til spredningen. Med opptil 300.000 egg pr krabbe, vil kun én krabbe kunne være opphav til mange avkom i ”nye” områder. Mengden krabbe i norsk sone vil også påvirkes av at det kontinuerlig kommer krabbe fra russisk side hvor bestanden anslagsvis er ti ganger større enn i norsk sone.

Status i dag

Kongekrabben representerer i dag en ”Janus” i den norske forvaltningen ved at den både skal betraktes som en fiskeressurs og samtidig skal fjernes. Denne dobbeltheten er vanskelig å kommunisere. Norske fiskerimyndigheter er dermed satt overfor en helt ny utfordring; forvaltningen av en uønsket innført art i vår fauna som påvirker økosystemet og ikke lar seg utrydde. Samtidig ønsker man å utnytte en godt betalt fiskeressurs.
Uansett holdning til forvaltningen av krabben, og til tross for at den har negative effekter på økosystemet, har kongekrabben bidratt med én positiv ting: innførte arter har fått et ”ansikt”. Før alt oppstyret rundt kongekrabben var det svært få i Norge som kjente rekkevidden av begrepet fremmede eller innførte arter. Jeg vil påstå at det gjaldt like mye forskere og fiskeforvaltere som folk flest.

Fremmede arter representerer et betydelig problem rundt om i verden. Bevisstgjøringen omkring dette kan derfor gjøre oss bedre i stand til å takle uønskede nye arter som helt sikkert vil komme til våre områder med økende hyppighet. Økt globalisering og klimaendringer vil bidra til det.
 

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Kongekrabbe

Se også