Hopp til hovedteksten
Hav m is.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Klima og fisk: Hva skjer i Barentshavet?

Kronikk i Nordlys 31.05.2011: Klimaforholdene i havet påvirker fiskebestandene. Et varmere hav kan bl.a. gi større vekst, mere mat og endre fiskebestandenes leveområder. For Barentshavets del har en spurt om dette kan få viktige fiskebestander til å flytte seg nord- og østover, noe som kan berøre eiendomsforholdene til ressursene. Det er lite som tyder på at noe slikt er på gang - på kort sikt.

Svingninger og endringer

De siste 30 årene har Barentshavet blitt varmere, betydelig over langtidsgjennomsnittet. Vi vet ikke hvor mye av dette som skyldes naturlige svingninger i temperaturene i havet og hvor mye som skyldes menneskeskapte endringer i klimaet. Men vi vet at det globale klimaet er i ferd med å endres som følge av utslipp av klimagasser. Dette påvirker også forholdene i havet.

En hovedutfordring i studier av klimaet er  å skille naturlige svingninger i klimaet på den ene side, fra endringer i klimaet som skyldes utslipp av klimagasser, altså menneskeskapte endringer, på den annen. Dette er spesielt vanskelig i forhold til fisk og annet liv i havet, fordi de marine systemene er preget av store naturlige svingninger. Tidlig i forrige århundre var det relativt kaldt i havet utenfor Norge, deretter økte temperaturene mot 1930- og 40 årene, for så og synke frem til 1970-tallet. Og fra rundt 1980 har altså temperaturene økt betydelig. De siste årene har vi sett en viss nedkjøling av Barentshavet, på grunn av svakere innstrømming av vann fra Atlanterhavet.

Barentshavet

I et globalt perspektiv er Barentshavet et svært rikt havområde. Her er over 200 arter av fisk, tusenvis av arter av bunndyr og store forekomster av sjøfugl og sjøpattedyr. Den store biologiske produksjonen gir grunnlag for noen av de største fiskeriene i verden: Norsk-arktisk torsk gir nå en årlig fangstkvote på 700.000 tonn. I bestanden av norsk vårgytende sild, antakelig verdens største fiskebestand, tilbringer ungfisken de første leveårene i Barentshavet før den flytter seg sørover og gir grunnlag for et fiske på rundt en million tonn. Det er også store bestander av andre fiskeslag som lodde og hyse.

Tilstanden til de marine økosystemene i nord og fiskebestandene der har blitt overvåket i mange årtier. Et norsk - russisk forskningssamarbeid på dette området har blitt utviklet siden 1950-tallet, og over tid er det bygd opp omfattende kunnskaper om økosystemer og fiskebestander. Denne kunnskapen er grunnleggende for å opprettholde en bærekraftig forvaltning av ressursene i området.

Ressursforvaltningen

Den samlede fangstverdien av fiskeriene som bygger på den biologiske produksjonen i Barentshavet er flere titalls milliarder kroner årlig. Disse verdiene utgjør en viktig del av det økonomiske grunnlaget for kystsamfunnene i nord og gir store eksportinntekter til landet.

Siden 1970-tallet har Norge og Russland gjennom Den norsk-russiske fiskerikommisjonen utviklet et omfattende samarbeid om forvaltning av fiskebestandene i nord. Kommisjonen har de senere årene klart å holde fangstkvotene på et nivå som gradvis har redusert presset på fiskebestandene. Samtidig har en langt på vei fått bukt med ulovlig fiske. Dette har bidratt til at de store kommersielle bestandene i nord er bærekraftig forvaltet og i god forfatning.

Klimaet og fiskebestandene i Barentshavet

Undersøkelser for å følge opp spørsmålene rundt klima og endringer i geografisk utbredelse av fiskebestander viser ikke store endringer for Barentshavets del. Torsken stikker ikke av. Det vi imidlertid ser, er at flere bestander sprer seg over et større område enn tidligere. Dette har primært å gjøre at en stor fiskebestand trenger større plass og mere mat enn en mindre bestand.

Både for torsk og sild ser vi dette. Mens silda for et par tiår siden i hovedsak sto i nordnorske fjorder og langs norskekysten, vandrer den nå over et område som strekker seg fra Fiskevernsonen ved Svalbard i nord til Sørvestlandet, og helt vest til Island. Dette er ikke noe nytt: Historisk sett har fiskebestandene sin geografiske utbredelse variert mye.

God ressursforvaltning er god klimapolitikk

De fallende temperaturene vi har registrert i Barentshavet siden 2006 kan tyde på at de naturlige svingingene i havklimaet er på vei inn i en fase der vanntemperaturene blir gradvis kaldere i noen tiår fremover. Denne trenden vil motvirkes av den globale, menneskeskapte oppvarmingen. Hvor mye og hvordan vet vi ikke.

Vi vet imidlertid at en effektiv ressursforvaltning betyr mye for utviklingen i fiskebestandene. Ved å holde beskatningspresset nede, holder bestandene seg mer robuste og tåler svingninger og endringer i havklimaet bedre. Lavere fiskepress bidrar også til reduserte utslipp fra fiskeflåten. Slik sett er god ressursforvaltning også god klimapolitikk.
 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet