Hopp til hovedteksten
reketokt2010_imr.jpg
Foto: Øystein Paulsen
Utskriftsvennlig versjon

Kommer rekene tilbake neste sommer?

Kronikk i Fiskeribladet Fiskaren 03.12.2010: De lave rekefangstene med tilsvarende høye rekepriser var en gjenganger i avisene i sommer. Hvor har alle rekene blitt av? Hovedårsaken er hverken maneter eller overfiske i tidligere år, men at det rett og slett er blitt lite reker å tråle etter. Tre år på rad med ugunstige forhold for smårekene har gjort at færre har overlevd sitt første leveår.

Guldborg Søvik, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet
Jon Albretsen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet
Tone Falkenhaug, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet

Rekefiskerne i Skagerrak og Nordsjøen meldte om et elendig fiske denne våren og sommeren. I sin tur utløste rekemangelen prisrekord hos forhandlerne; media meldte om priser helt opp i 250 kroner kiloen.   
 
Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2007 for å finne eventyrlige fangster i Skagerrak. Kun i 1998 var det registrert større norske rekefangster (heretter kalt landinger) i Skagerrak.
I fjor falt landingene markant, og årets landingstall (t.o.m. juli) er så langt 44 prosent lavere enn tilsvarende landinger i fjor.

Is og maneter

Januar og februar 2010 var uvanlig kalde, og østre Skagerrak var i flere uker dekket av is, noe som gjorde det umulig for reketrålerne i det hele tatt å forlate kaien. I sommer var det maneter som skapte problemer.

Rekefiskerne hindres nesten årvisst sommerstid av store forekomster maneter som tetter nettmaskene og reduserer fiskeeffektiviteten. Det er normalt ikke de vanlige brennmanetene eller glassmanetene vi finner i overflatelagene som hindrer rekefisket, men i hovedsak ulike arter kammaneter (også kalt ribbemaneter eller Ctenophora).

Kollaps i rekebestanden på 1960-tallet

En kollaps i rekebestanden i Skagerrak og Norskerenna på midten av 1960-tallet kan kaste noe lys over dagens situasjon. Etter to kalde vintre i 1963 og 1966 sank rekelandingene med 73 prosent i ytre Oslofjord og Skagerrakkysten og 55 prosent langs kysten av Rogaland. Nedgangen  skyldtes at kaldtvannsdannelsen langs bunnen av Norskerenna fortrengte rekene lenger vestover.

Avkjøling av Skagerrak

Vinteren 2009-2010 var uvanlig kald og snørik, i hvert fall for vår sørlige landsdel. Den vedvarende avkjølingen av Nordsjøen og Skagerrak fra januar til mars i år førte til at kaldt og tungt vann sank ned i Norskerenna og skjøv vekk det noe varmere vannet som befant seg der.

De lave temperaturene i bunnvannet i Skagerrak i år kan sammenliknes med temperaturene på 1960-tallet. Det er derfor sannsynlig at kaldtvannsdannelsen vinteren 2010 er noe av forklaringen på nedgangen i rekelandingene denne våren.

Rekebestanden har imidlertid minket jevnt siden rekordåret 2007, derfor var de rekene som ble fortrengt av det kalde bunnvannet, i utgangspunktet få.

Bestandssituasjonen i Norskerenna og Skagerrak

Mengden av reker som er omtrent 1 år gamle i januar/februar, det vil si de rekene som klekket om våren året før, forteller oss hvor mange reker som vil rekruttere til den fiskbare delen av bestanden samme år. Antallet 1-åringer var høyt i 2006 og 2007, men falt med rundt 60 prosent fra 2007 til 2008. De to siste årene har nedgangen i antall 1-åringer fortsatt. Siden reken i Nordsjøen og Skagerrak bare lever i 3–5 år, er hver enkelt årsklasse av stor betydning for bestandsutviklingen. Det er derfor ikke overraskende at tre dårlige årsklasser på rad har ført til en nedadgående trend. Spørsmålet er hvorfor mengden småreker har gått ned?
Det viktige første leveåret

Det ser ikke ut til å være en sammenheng mellom mengden rognhunner og antallet 1-åringer det påfølgende året. Veldig mye rognreker i 2007 ga likevel få 1-åringer i 2008, mens en moderat mengde rognreker i 2006 ga veldig mange 1-åringer i 2007. Forholdene for rekene det første leveåret ser dermed ut til å ha større betydning enn antall egg som klekker.
I andre deler av Nord-Atlanteren har man funnet at klekkingen av rekeeggene skjer samtidig som våroppblomstringen av plankton starter. Dermed er larvene, som begynner livet flytende fritt i overflatelagene, sikret en overflod av mat, både planteplankton og dyreplankton.

Vi har ikke lange nok tidsserier til å uttale oss sikkert om det samme gjelder for våre rekebestander. Men sannsynligvis finner man den samme koblingen mellom rekelarver og våroppblomstring i Nordsjøområdet. Den dårlige rekrutteringen i 2008-2010 kan derfor bety at klekkingen av rekeegg de siste tre årene av en eller annen grunn ikke har sammenfalt i tid med oppblomstringen av byttedyr.

Rekordlavt kvoteråd for 2011

Siden det er lite av både 1-, 2-, 3- og 4-årige reker i 2010, blir det lite reker og et dårlig rekefiske i Skagerrak og Norskerenna til neste år også. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har nettopp offentliggjort sitt råd for rekebestanden i Norskerenna og Skagerrak. Deres råd lyder på en totalkvote for 2011 på mindre enn 8 800 tonn. Aldri tidligere har det vært gitt et tilsvarende lavt råd siden Norge og EU begynte å fastsette kvoter i 1992. Det gjenstår å se hvordan forvaltningsorganene vil forholde seg til dette rådet og hvor stor den endelige kvoten blir. Den laveste totalkvoten for dette området har aldri vært under 13 000 tonn.

Kommer rekene tilbake?

2011 vil bli et tøft år for rekenæringen, og fortsetter rekrutteringen til bestanden å ligge på et lavt nivå, vil det bli vanskelige tider fremover. For at rekebestanden skal ta seg opp igjen, trengs det en ny, god årsklasse. Vi har imidlertid sett at rekebestanden i dette området tidligere har tatt seg opp igjen etter en kollaps, for eksempel på slutten av 1960-tallet.


År Norske rekelandinger (tonn), Nordsjøen Skagerrak
1998 3 087 6 519
1999 2 752 3 987
2000 2 562 3 556
2001 3 933 2 959
2002 3 612 3 709
2003 3 986 3 736
2004 4 360 4 638
2005 4 087 4 419
2006 3 037 5 177
2007 2 307 5 928
2008 2 039 5 744
2009 1 649 4 196

 

 

Fakta om reke i Nordsjøen og Skagerrak

Latinsk navn: Pandalus borealis
Familie: Pandalidae
Maks lengde: 18 cm
Levetid: Tre år på Fladengrunn, fem-seks år i Norskerenna
Leve- og gyteområde: Nord-Atlanteren
Gytetidspunkt: Oktober/november i Skagerrak/Norskerenna
Føde: Plankton, små bunndyr, døde plante- og dyrerester
Særtrekk: Reken starter livet som hann og skifter kjønn til hunn etter å ha gytt som hann i én til to sesonger

Reke i Nordsjøen og Skagerrak

Kontaktpersoner

Guldborg Søvik
55 23 85 39
Tone Falkenhaug
975 21 662
Jon Albretsen
913 04 222