Hopp til hovedteksten
Hav sol.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Klima for forhandlinger?

Kronikk i Nordlys 10.08.2010: En dårlig sommer i Tromsø til tross, den globale oppvarmingen fortsetter. Men forhandlingene om internasjonale begrensninger på utslipp av klimagasser står i stampe.

Av Alf Håkon Hoel, Regiondirektør Tromsø

Det siste 10-året er det varmeste som har vært registrert. På samme måte var 1990-tallet det til da varmeste. Og 1980-årene før det. De siste 200 årene har mengden klimagasser i atmosfæren økt betydelig, pga transport, energiproduksjon, og mange andre menneskelige aktiviteter. Endringene i atmosfærens sammensetning som nå skjer, er de mest omfattende på flere hundre tusen år. Dette påvirker det globale klimaet. En oppvarming utover ca 2 grader i forhold til førindustriell tid vil påvirke blant annet værforhold, landbruk og samfunnets infrastruktur.

Globale løsninger

Klimaproblemet krever globale løsninger i form av internasjonalt samarbeid om begrensning av utslipp. Arbeidet med dette har pågått i over 20 år. Byggesteinene i det globale klimaregimet omfatter det internasjonale klimapanelet (1988), den globale klimaavtalen (1992) og Kyotoprotokollen (1996). Den siste legger opp til en reduksjon i utslipp på 5% i forhold til 1990 for industrialiserte land. Målet for avtalene er å stabilisere utslippene av klimagasser slik at en begrenser ødeleggende menneskelig påvirkning v klimasystemet.

De globale utslippene har fortsatt å vokse. Den økonomiske veksten i utviklingslandene har medført at flere av disse nå har store utslipp. Kina har gått forbi USA som landet i verden med størst utslipp av CO2. Flere andre utviklingsland følger etter.

København

Forhandlingene før og under toppmøtet i København i desember i fjor hadde som sitt viktigste formål å få på plass en etterfølger til Kyoto-protokollen. Denne går ut i 2012, og nye, bindende begrensninger på utslipp trengs. I tillegg var det også forhandlinger om finansiering av utviklingslands klimatiltak, tilpasning til klimaendringer, teknologioverføring, mm.

Forhandlingene mislyktes. Noen avtale kom ikke i stand. Én årsak var uenigheten om begrensninger på utslipp. En annen var uenighet om formatet på en avtale og hvem som skulle omfattes av denne. Et tredje stridsspørsmål var spørsmålet om finansiering av utviklingslandenes klimatiltak.

København-møtet var en unik ansamling av statssjefer. Sjelden har verden sett så mye politisk tyngde på ett brett. Likevel gikk det galt. Istedetfor en avtale fikk man en politisk erklæring som konferansen ikke vedtok, men “merket seg”. Sentralt her er at de industrialiserte landene forpliktet seg til å legge 100 milliarder dollar på bordet årlig fra 2020 for å bistå utviklingslandene. Videre skulle de industrilandene selv melde inn hvor store kutt de planla innen 2020. Et tredje element var internasjonal overvåking av hvordan landene reduserer utslipp.

Fra København til Cancun

Nå forhandles det om hvordan dokumentet fra København kan omsettes i en eller flere avtaler. De to sentale spørsmålene er et nytt utslippsregime som skal gjelde for perioden etter 2012 og finansieringsordningen for utviklingslandene. Når det gjelder det første, er reduksjonene på utslipp som er meldt inn etter København for små til å nå togradersmålet. Nok et spørsmål er om også utviklingslandene skal omfattes av et slikt regime. Dette er vanskelige ting. Forhandlingene i forrige uke tyder på at toppmøtet i Cancun i november-desember i år neppe kommer frem til en ny avtale om utslippsbegrensninger.

En ny geopolitikk

Når det gjelder finansiering, mener utviklingslandene at pengene som ble lovet i København-erklæringen ikke strekker til. Det må mer på bordet. Det er også et åpent spørsmål om en del land vil godta ordninger som gjør det mulig for andre stater å overvåke utslippene deres. I disse spørsmålene står en ny koalisjon mellom Kina, Sør-Afrika, India og Brasil sentralt.

Nok en hindring for en global forhandlingsløsning er amerikansk innenrikspolitikk. Den amerikanske kongressen ga nylig opp å inkludere begrensninger på utslipp av klimagasser i den nye energilovgivningen. At USA ikke kan forplikte seg på egne utslippsreduksjoner påvirker de globale drøftelsene.

Utsiktene til at en i nær fremtid skal få globale avtaler som er ambisøse nok til å nå to-gradersmålet er ikke lyse.
 

Fakta om klima

Atmosfæren
Gjennomsnittlig vær over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som lufttemperatur, nedbør og vind

Havet
Gjennomsnittlig miljøforhold over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som havtemperatur, saltholdighet, strøm og vannstand

Klima og klimastatus