Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Hva er problemet med å slippe ut Magnafloc 1707 i fjorden?

Kronikk i Finnmarken 18. november.

Av Sonnich Meier, marin økotoksikolog og Jan Helge Fosså, marinbiolog

Sydvaranger Gruve (SVG) har i den senere tid hatt flere fremstøt i pressen for å berolige folk om at bruken av Magnafloc 1707 ikke er farlig. Samtidig står forskjellige miljøorganisasjoner frem og roper et varsko, blant annet med henvisning til uttalelser fra Havforskningsinstituttet.

Helomvending etter en uke

Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) kom i sommer på en uanmeldt inspeksjon til SVG og konstaterte ulovlig bruk av Magnafloc 1707. SVG ble bedt om å dokumentere at Magnafloc 1707 ikke er mer miljøfarlig enn Magnafloc 155 (som de får slippe ut). Slik dokumentasjon har SVG ikke levert. Likevel har selskapet fått en midlertidig utslippstillatelse fordi bedriften hevder det er tvingende nødvendig å bruke Magnafloc 1707 37 for å opprettholde driften. Klif la først ned forbud mot å slippe ut stoffet, men en uke senere gjorde de altså helomvending. Hva skjedde i løpet av denne uken? Det kan neppe ha vært nye opplysninger om stoffet - til det er tiden for kort.

Hva er Magnafloc?

Det kan være forvirrende at SVG har lov til å slippe ut Magnafloc 155, mens det er sådd sterk tvil om bruken av Magnafloc 1707. Er ikke Magnafloc det samme uansett nummer? Nei, Magnafloc er et produktnavn som sier noe om bruken og ikke uten videre noe om innholdet. Magnafloc 155 har et helt annet virksomt stoff enn Magnafloc 1707 (se faktaramme).

Nedbrytbart kjemikalie?

SVG opplyser i en pressemelding at virkestoffet i Magnafloc 1707 blant annet er vanlig i sjampo og rensevæske for kontaktlinser. Administrerende direktør John Sandersen skriver i avisen Finnmarken: "Når Magnafloc 1707 har festet seg til små partikler, så er det ikke lenger giftig for det marine miljøet. Så snart det er deponert, er kjemikaliet nedbrytbart".

I følge produsenten, BASE, skjer nedbrytningen av PolyDADMAC (hovedkomponentenen i Magnafloc 1707) meget langsomt. Vi kan derfor forvente at dette stoffet vil ha en meget lang levetid og at det vil akkumuleres i miljøet ved kontinuerlige utslipp. Sandersons utsagn om at "så snart det er deponert er det nedbrytbart" er sterkt misvisende. Stoffet er riktignok nedbrytbart, men meget langsomt; noe som betyr at det vil akkumuleres.

Vi antar videre at logikken er at når stoffet er tillatt i sjampo, så kan det umulig være noe problem å la det gå i sjøen med gruveavfallet, hvor det attpåtil blir fortynnet og binder seg til partikler. Men, det frikjenner ikke uten videre disse stoffene.

Bekymrede forskere

Forskere har nemlig publisert flere bekymringsmeldinger om bruken av denne typen stoffer. Øyenleger er bekymret for at bruken av DADMAC i øyendråper og rensevæske for kontaktlinser kan medføre kroniske øyeskader. Mikrobiologer er redde for at den utstrakte bruken av QACs som desinfiseringsmiddel kan skape resistente mikroorganismer. Det forskes intenst på bruken av polykationer innenfor nanomedisinen. Her vil man bruke stoffene til å transportere arvestoff, DNA, inn i celler. Imidlertid har man funnet at nanopartikler av polykationer ødelegger cellemembraner og forstyrrer cellenes funksjon slik at de ødelegges. Økotoksikologer er bekymret for at stoffene vi snakker om ikke brytes ned og derfor finnes i økende mengder i naturen.

Når det gjelder polymere komponenter som PolyDADMAC er det viktig å ha  kjennskap til den ”totale skjebne over tid” hvis man skal kunne gi en god vurdering av miljøkonsekvensene. Det er flere rapporter som viser at PolyDADMAC i vannrensingsanlegg kan reagere med andre kjemikalier og danne meget kreftfremkaldene nitrosaminer. Det er her viktig å presisere at det ikke finnes tilsvarende rapporter fra utslipp til naturen, men det viser at det er viktig å dokumentere hvordan PolyDADMAC vil brytes ned i det marine miljø. Slik kan det eventuelt utelukkes at det dannes miljøfarlige nedbrytningsprodukter.

Konklusjonen på alt dette er at det er mye vi ikke vet om QACs miljøeffekter. Derfor bør vi være forsiktige med å slippe ut store mengder til naturen før vi har bedre oversikt over de potensielle negative effektene.

Giftig i vannet

PolyDADMAC er klassifisert som skadelig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Dette er opplysninger fra produsenten BASE. Det forligger en rekke undersøkelser som dokumenterer høy giftighet for forskjellige organismer som planteplankton, dyreplankton og fisk. Interessant i denne sammenheng er at polyDADMAC også ble identifisert som den giftigste komponenten i spillvann fra en kanadisk diamantgruve. Det kan derfor ikke være tvil om at dette stoffet er meget giftig i sin vannløselige form.

Mangelfull informasjon

PolyDADMAC binder seg sterkt til partikler og vil - tross sin høye vannløselighet - sannsynligvis sedimentere sammen med partiklene det er bundet til. SVG har fått utført giftighetstest av porevann (vannet mellom sandkornene i bunnsedimentene) fra avgangsmateriale. Testen viste lav giftighet, noe som kan tyde på lav biotilgjengelighet i sjøvannet. Det finnes derimot ingen informasjon om hvordan disse stoffene påvirker bunnlevende organismer og generelt sett mangler det informasjon om situasjonen rundt virkelig utslipp.

Stort spredningsområde

I et dumpingsområde for gruveavfall vil de største og groveste partiklene synke til bunns nær utslippstedet. I dette området vil det være lite eller ingenting av bunndyr siden de enten blir begravd eller hele tiden må kave for ikke å bli begravd. En ikke ubetydelig del av det finpartiklede avfallet vil spre seg mye lengre utover avhengig av strøm og andre faktorer. Det påvirkede området blir dermed mye større enn selve deponiområdet.
Magnafloc binder seg nettopp til finpartiklene som spres lengst utover i fjordsystemet. Her vil det være mye dyr selv om de opplever en økt og unaturlig stor sedimentering. Disse dyrene lever i stor grad av å filtrere partikler fra vannet rett over bunnen eller ved å spise seg gjennom bunnsedimentene. Substanser som er festet til partiklene kan derfor bli tatt opp i dyrene.

Bør få retningslinjer

Det er fremdeles mye vi ikke vet om miljøeffektene av Magnafloc 1707. Derfor bør vi være forsiktige med å slippe ut store mengder til naturen før vi har bedre oversikt over de potensielle negative effektene.
Klif bør lage retningslinjer for gruveindustrien for hvordan kjemikalier skal miljøtestes. For oljeindustrien er dette på plass og der blir kjemikalier vurdert for giftighet, om de er bioakkumulerbare (tas opp i dyr) og i hvilken grad de brytes ned. På bakgrunn av dette blir de klassifisert som grønne, gule, røde eller sorte kjemikalier. Grønt og gult er ok, mens rødt og sort ikke bør slippes ut. Brukes systemet på Magnafloc 1707 mener vi at det bør klassifiseres som rødt/sort på grunn av høy giftighet og lav nedbrytbarhet.

Hvis man ikke har nok dokumentasjon til å miljøkarakterisere en kjemikalie, brukes føre-var-prinsippet og kjemikaliet skal ikke brukes. Dette er jo egentlig ren fornuft og burde være selvsagt i 2010.

De fleste stoffer som i dag er stemplet som miljøgifter var en gang regnet som ufarlige. Derfor ønsker man nå å bruke veldefinerte kriterier for å unngå at nye kjemikalier med potensiale for uheldige langtidsvirkninger skal spres i miljøet. I en helt ny utredning fra Miljøverndepartementet ”Et Norge uten miljøgifter” NOU 2010:9, kan man lese om disse kriteriene og hvordan en ”slagkraftig kjemikalieforvaltning” skal oppfylle Regjeringens ønske om at utslipp av miljøgifter skal stanses innen 2020.

Det mangler hverken på høye målsetninger eller på lovverk å bruke (for eksempel Forurensningsloven, Vannforskriften, Naturmangfoldloven, Havressursloven, Plan- og bygningsloven, Nasjonale laksefjorder).
Det er når de konkrete sakene kommer på bordet at naturen ofte blir ofret til fordel for arbeidsplasser og risikofylte løsninger.
 

Magnafloc 1707

  • Hovedkomponenten kalles PolyDADMAC og tilhører en kjemikaliegruppe som kalles kvartære ammoniumforbindelser (engelsk forkortelse QAC). PolyDADMAC utgjør rundt 50 % av Magnafloc 1707.
  • Stoffene er overflateaktive kationer som betyr at de binder seg til overflaten av små negativt ladede partikler.
  • PolyDADMAC er i utgangspunktet meget giftig for vannlevende organismer og brytes meget langsomt ned.
  • Det finnes forskjellige QACs som brukes til mange formål, for eksempel til desinfisering og vannbehandling og som komponenter i såpe og sjampoer.
  • Sydvaranger Gruve bruker det som et flokkulat for å binde små partikler.

Magnafloc 155

  • Hovedkomponenten kalles Polyacrylamid. Det inneholder også meget små mengder av Acrylamid (0.05 %).
  • Polyacrylamid er ikke giftig. Acrylamid er giftig, men bemerk at PolyDADMAC er mye giftigere. Acrylamiden brytes forøvrig hurtig ned.
  • Magnafloc 155 brukes mye til vannbehandling og det er god dokumentasjon på at det ikke representerer noen miljørisiko.