Hopp til hovedteksten
Torsk
Utskriftsvennlig versjon

Usikkerhet som unndrar seg tallfesting

Kronikk i Teknisk Ukeblad 18. desember 2009: Før det gis klarsignal for oljeleting må det gjøres risikoanalyser for å kartlegge hvilke uønskede situasjoner som kan oppstå, sannsynligheten for at de skal oppstå, og konsekvensene dersom de oppstår.

Harald Gjøsæter, Ole Arve Misund og Erik Olsen

Risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens: En kan kanskje leve med en stor sannsynlighet for en hendelse dersom konsekvensene er moderate, men selv den minste sannsynlighet kan være uakseptabel dersom konsekvensen av hendelsen er stor. På mange samfunnsområder må det tas beslutninger under usikkerhet. Risikoanalyser hjelper oss å foreta valg på et noenlunde objektivt grunnlag.

Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Disse områdene er så sårbare for eventuelle oljeutslipp at de foreløpig ikke bør åpnes for noen form for oljeaktivitet. Dette er hovedgyteområdene for den store torskebestanden i Barentshavet. Andre bestander som kysttorsk, norsk vårgytende sild, hyse og sei gyter også her eller i tilgrensende områder. Dette er dermed arnestedet for store mengder fiskeegg og -larver hver eneste vinter. Også andre forhold, som konsentrasjoner av sjøfugler og sel, gjør området særlig sårbart.

Det har vært gjort forsøk på å beregne risikoen ved utslipp i dette området. Sannsynligheten for at et uhell skal oppstå og et utslipp skal skje er svært liten. Konsekvensene kan være store. Men hvor store?

Tidligere beregninger antyder at opp til 26,1 prosent av en årsklasse kan bli rammet. I forbindelse med Forvaltningsplanen for Norskehavet i 2008 ble det gjort nye vurderinger som viste at anslagsvis kun 4 prosent av en årsklasse kan rammes. I den forbindelse uttalte vi at opp til 100 prosent av en årsklasse kunne ødelegges ved et oljeutslipp. Det skapte både munterhet og irritasjon at Havforskningsinstituttet opererer med alt fra 0 til 100 prosent. Det må da være mulig å tallfeste konsekvenser med en større presisjon? Det er det faktisk ikke, og grunnen skal vi forklare her.

La oss ta torsken som eksempel. Skal bestanden holde seg konstant må hvert torskepar i løpet av livet sette til verden to torskebarn som vokser opp til kjønnsmoden alder. Men sannsynligheten for at et torskeegg klekkes til larve og at larven vokser opp er ekstremt liten. Dødeligheten er særlig stor de første ukene og månedene av torskens liv. Dette kompenserer torsken for ved å gyte store mengder egg. En stor hunn kan gjerne gyte 5 millioner egg hvert år. Unngår den å bli fisket eller dø av andre årsaker gjentas gytingen i om lag 10 år. Da har den gytt ca 50 millioner egg, og det er altså nok at to av disse overlever til voksen alder for å holde bestanden stabil. Sannsynligheten for at et egg skal oppleve dette er altså 1:25 millioner! Men variasjonen er stor; noen år overlever flere egg, andre år færre. En sterk årsklasse er gjerne 20 ganger så stor som en svak årsklasse.

Det er selvsagt ikke slik at to egg fra hver hunn overlever over en 10-årsperiode, mens resten dør. Dødeligheten er ikke jevnt fordelt. Årsakene til den store dødeligheten på larvestadiet er ikke fullstendig kartlagt, men vi har etter mange års studier gode kunnskaper om hva som gjør at larvene overlever eller dør. De som dør blir, enkelt sagt, enten mat for andre organismer eller de sulter i hjel. Mattilgangen er ujevn, og bare de få larvene som tilfeldigvis havner på rett sted til rett tid har en sjanse til å overleve. Heller ikke organismene som beiter på torskelarvene er jevnt fordelt, så også her er det noen få heldige larver som unngår å bli spist. La det være sagt for å unngå misforståelser: naturen er langt mer kompleks enn dette.

Oljen vil også – direkte og indirekte – påvirke larvenes byttedyr og predatorer, gytefisken og gytingen. Men dette påvirker i liten grad hovedpoenget. Selv om vi hadde hatt kjennskap til alle detaljer rundt den enkelte fiskelarves død, ville det ikke være mulig å lage en prognose på forhånd. Det skyldes den enkle grunn at neste dag, neste uke og neste år vil dødsårsakene være helt annerledes fordelt i tid og rom.

Om nå en oljelekkasje skulle drepe for eksempel 5 prosent av alle eggene et år; hvilke konsekvenser ville det ha for årsklassen som helhet? Dette er også uforutsigbart. Fordi det kommer an på i hvor stor grad disse 5 prosentene overlapper i tid og rom med de larvene som i alle fall ville dø og med de som hadde en sjanse til å overleve. Dersom alle larvene som ble drept av oljen ville dødd uansett, ville effekten være 0 prosent. Dersom alle de «én blant 25 millioner» som ellers ville overlevd ble rammet, ville effekten være 100 prosent.

Det er verken et umulig eller usannsynlig scenario at de fleste larvene som overlever et gitt år har vært samlet i et begrenset område over et begrenset tidsrom. En hel årsklasse kan altså gå tapt, spesielt i en situasjon der endringer i vekst og modning har gjort torsken enda mer sårbar enn den før har vært for oljeutslipp (resultater fra en ny studie i regi av Universitetet i Oslo, Meteorologisk Institutt og Havforskningsinstituttet).

Når havforskerne anslår at mellom 0 og 100 prosent av en årsklasse kan dø som resultat av et oljeutslipp, så er altså ikke dette et resultat av manglende viten om og/eller manglende evner til å tallfeste konsekvenser, men nettopp et resultat av omfattende viten om dødelighetsstrukturen i fiskebestander.

Det faktum at de samlede effektene på enkeltbestander og hele det marine økosystemet ikke lar seg tallfeste med særlig stor presisjon, må vi akseptere og leve med.