Hopp til hovedteksten
Fiskebåt
Utskriftsvennlig versjon

Oljens marine miljøeffekter

Olje- og gassnæringen har gjort Norge til en av verdens rikeste nasjoner, men har samtidig satt sitt preg på det marine miljø. I tillegg henger trusselen om alvorlige ulykker med potensielt store tap av menneskeliv og betydelige miljøkonsekvenser over oss. Avveiningen mellom samfunnsmessig nytte og faren for dramatiske miljøkonsekvenser har vært en pågående politisk debatt i snart 40 år, og den vil igjen nå et klimaks i 2010 når Forvaltningsplanen for Barentshavet skal revideres og man igjen skal ta stilling til om Lofoten/Vesterålen-området skal åpnes for petroleumsvirksomhet.

Av: Erik Olsen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 28. februar 2009

I løpet av vår tid som oljenasjon har Norge opplevd to store og mange mindre uhellsutslipp på egen sokkel. Det største var Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i 1977, der 12.000 kubikkmeter med olje slapp ut før brønnen ble stengt. I 2007 skjedde det nest største uhellsutslippet – da røk en lasteslange ved Statfjord A og 4000 kubikkmeter slapp ut. I begge tilfellene ble heldigvis konsekvensene små og kortvarige. Flaks, sier noen, for utslipp andre steder, som etter Exxon Valdez i Alaska, viser at utslipp kan føre til store og langvarige miljøkonsekvenser.

Sildelarver_1

Kjerneområdene for norsk vårgytende sild. Kartet viser antall sildelarver per kvadratmeter havoverflate i perioden 1968–1977 da bestanden av norsk vårgytende sild var på et minimumsnivå (20 000 tonn i 1972 mot 11,9 millioner tonn i 2006). I årene med lavest bestand brukte silden kun noen få og små gyteområder, noe som gjorde den spesielt sårbar for negativ ytre påvirkning. I denne illustrasjonen vises årene 1968-1972. 1973-1977 følger i illustrasjonen under.

Den norske oljenæringen er svært velregulert, og før en eneste brønn bores vurderes de potensielle konsekvensene for miljøet. Her ser man på hvordan de biologiske naturressursene i et område kan påvirkes av oljevirksomheten. Analyse av sårbarhet står her helt sentralt. Sårbarheten vil variere fra art til art og gjennom året og fra område til område. Fåtallige arter er mer sårbare enn de med store bestander; fisk er som mest sårbar på larvestadiet rett etter klekking og spesielt på gytefeltene der de er konsentrert i store antall. Slike gyteområder er viktige for reproduksjon, og er sammen med områder som er viktige for den biologiske produksjonen, slik som høyproduktive fronter der varme og kalde havstrømmer møtes (polarfronten), de mest verdifulle områdene i våre marine økosystemer. I tillegg utgjør dypvannskorallrev unike habitater som er spesielt sårbare for fysisk påvirkning som det tar tusenvis av år å bygge opp igjen. Hovedpåvirkningene fra petroleumsvirksomheten faller i fire kategorier: støy, påvirkning av havbunnen, operasjonelle utslipp og uhellsutslipp.

Av støy er det seismisk støy som klart får mest oppmerksomhet, forskningsmessig så vel som politisk og i media. Forskningsresultater så langt viser at seismisk støy kan drepe fiskelarver ut til 5 meter fra luftkanonene. Voksen fisk svømmer vekk når seismikkfartøyet nærmer seg – de hører lyden fra luftkanonen, mens fiskelarver er for små til å kunne rømme unna, og kan derved komme innenfor dødelig avstand fra kanonene. De aller fleste fiskelarver dør av naturlig årsaker (sult eller predasjon) før de når voksen alder. Derfor viser våre analyser at seismisk støy som dreper fiskelarver ikke fører til noen nedgang i bestandsstørrelsen av voksen fisk, og at det derved ikke har noen langsiktige effekter. Samtidig skremmer seismisk støy fisk opp til 33 kilometer fra lydkilden, noe som fører til en fangstnedgang på opp til 80 prosent i området. Man er derfor bekymret for at seismikk kan skremme fisk på gytevandring og under gyting og derved forstyrre gyteprosessene det året. Havforskningsinstituttet fraråder derfor at det gjennomføres seismiske undersøkelser i områder og perioder der gytevandring og gyting foregår.

SIldelarver_2

Oljeindustrien er avhengig av store fysiske installasjoner på havbunnen for å kunne hente opp og transportere oljen og gassen til lands. Slike installasjoner skader bunnen der de legges ned og i en radius rundt fordi slam og mudder som virvles opp sedimenterer i nærheten og kveler fastsittende bunndyr. Mange arter av bunndyr kan rask reetablere seg, men for arter som har lang levetid, slik som koraller og svamper, kan slik fysisk skade eller nedslamming føre til at de aldri kommer tilbake. Derfor undersøkes alltid havbunnen med video for å unngå slike spesielt sårbare habitater. Flere fiskeslag, som lodde, sild og tobis, gyter på bunnen og er avhengig av at sanden har en viss kornstørrelse for å kunne gyte. Et område som utsettes for nedslamming kan bli forringet som gyteområde i lang tid fordi selve sedimenttypen blir endret. Dette gjør gyteområder spesielt sårbare for fysisk påvirkning fra installasjoner, spesielt i artenes kjerneområder der de gyter i perioder med små bestander.

Utvinning av olje og gass er en storskala industriell aktivitet som medfører regulerte og planlagte utslipp til sjø og luft. Slike operasjonelle utslipp omfatter utslipp av CO2 og andre avgasser til luft og utslipp til sjø av borekaks, produsert vann og kjemikalier. Her er utslipp til sjø temaet, og disse overvåkes jevnlig både ved årlig rapporter fra oljeselskapene og gjennom prøvetaking på feltene. Utslipp av borekaks fører til fysisk påvirkning av habitatet, med de effektene som er omtalt i avsnittet over. Det vannet som finnes i reservoarbergartene sammen med olje og som pumpes opp sammen med oljen kalles produsert vann. Produsert vann har vært i kontakt med olje over millioner av år og har derfor høye konsentrasjoner av vannløselige oljekomponenter. På plattformene blir det produserte vannet renset, men med en restkonsentrasjon på 9,5 milligram oljekomponenter per liter vann. I 2007 ble det sluppet ut 163 millioner kubikkmeter produsert vann, noe som tilsvarer et utslipp av nærmere 4000 kubikkmeter ren olje. Oljekomponentene i produsert vann er giftige og forskning har vist at de kan påvirke marine organismer, spesielt fiskelarver. Så langt har man ikke kunnet påvise skadelige effekter ved realistiske konsentrasjoner av produsert vann som oppleves i en viss avstand fra plattformene der utslippene er fortynnet ut i vannmassene. Samtidig er det fremdeles betydelige kunnskapsmangler om blant annet langtidseffekter og påvirkning av immunsystemet. Dette gjør at vi ut fra en føre-var-tilnærming anbefaler nullutslipp av produsert vann på nye installasjoner, slik regelen er i Barentshavet. Samtidig jobber næringen med ny teknologi for å redusere utslippene som ellers forventes å øke betraktelig etter hvert som oljefeltene nærmer seg slutten av sin levetid og de produserer mer og mer vann for hvert fat olje.

Boring og produksjon medfører også utslipp av kjemikalier. Bruken av miljøskadelige kjemikalier har gått drastisk ned i løpet av de siste ti årene, og næringen jobber aktivt med å erstatte alle miljøskadelige stoffer med mer miljøvennlige stoffer. Samtidig viser uhell, senest på boreriggen Eirik Raude i 2005, at uhell i antatt sikre systemer kan skje. De samlede utslippene er i imidlertid i dag på et så lavt nivå at vi ikke tror de kan ha noen negative miljømessige effekter annet enn enkelte helt lokale påvirkninger rundt installasjonene.

Norgeskart

Akutte utslipp er jokeren i spørsmålet om miljøkonsekvenser av oljevirksomheten. Akutte utslipp følger av uhell og er derved ikke forutsigbare eller mulige å planlegge. Omfang av utslippet, hvor ofte det skjer og konsekvensene er alle ukjente faktorer som man tradisjonelt analyserer ved hjelp av risikometodikk. Risiko er i sin enkleste form produktet av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynligheten for en hendelse beregnes ut fra internasjonale databaser over uhellshendelser i oljeindustriene der alle utslipp og utblåsninger er registrert. Konsekvensene er mer kompliserte å forutse da de vil variere med miljøets sårbarhet som igjen varier fra område til område og gjennom året, oljens giftighet, vær og temperatur og overlapp i tid og rom mellom oljeutslippet og naturressurser. Igjen er det fiskelarver som er mest sårbare i forhold til oljeutslipp. Gitt en situasjon med en liten bestand med et lite kjerneområde, likt den som ble observert for norsk vårgytende sild på 1970-tallet (se figuren), kan man se for seg en situasjon der ett oljesøl fra et tenkt oljefelt på Møre kan ramme et helt gytefelt og derved slå ut en hel årsklasse. Sannsynligheten for at dette skal skje kan ikke kvantifiseres på grunn av store naturlige svingninger i økosystemet, manglende metoder og usikkerheter, men Havforskningsinstituttet mener det er sannsynlig fordi en ekstremt lav bestand kan opptre både i perioder med høyt fiskepress (1970-tallet) og med liten menneskelig påvirkning (begynnelsen av 1900-tallet). Derfor fraråder også Havforskningsinstituttet alle former for offshore petroleumsvirksomhet i kjerneområder for våre fiskebestander.


I dagens situasjon og under ordinær drift utgjør oljevirksomhetene kun en liten trussel mot miljøet, selv om vi er bekymret for eventuelle ukjente langtidseffekter av produsert vann og seismiske undersøkelser, som begge øker i omfang. Samtidig mener vi det er riktig å forvalte trusselen for uhellsutslipp ut fra en streng føre var-tilnærming og en verst tenkelig-situasjon der en hel årsklasse fisk kan rammes. Konsekvensene av reelle utslipp i andre havområder slik som etter Exxon Valdez-forliset viser at selv begrensede mengder olje kan tilgrise en kyststrekning tilsvarende Bergen–Trondheim med påfølgende dramatiske langtidseffekter. Selv om skipsforlis historisk sett har hatt de største miljøkonsekvensene, skal vi ikke ta for lett på risikoen for akutte utslipp fra oljeinstallasjoner. Konsekvensene av akutte utslipp vil være størst i kjerneområdene, i perioder med svært lave bestander, og etter gyting når fiskelarvene kommer ut av eggene. Utfordringene for næring og forvaltning er å utvikle tekniske og forvaltningsmessige løsninger som helt fjerner muligheten for å påvirke organismer i de mest sårbare områdene og tidene på året. Fram til det skjer bør man ut fra føre var-hensyn ikke tillate offshore petroleumsvirksomhet i spesielt verdifulle områder som Lofoten/Vesterålen og Mørebankene.

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256