Hopp til hovedteksten
Torsk
Utskriftsvennlig versjon

Mindre fiske - mer torsk

Kronikk i Dagens Næringsliv 28.10.09: Kan høyere temperatur alene forklare hvorfor Barentshavet fylles med torsk? Nei, sier Harald Gjøsæter og Bjarte Bogstad fra Havforskningsinstituttet, og viser at veksten først og fremst skyldes bedre forvaltning.  

Ikke siden 1947 har vi anslått en så stor gytebestand av torsk i Barentshavet. Om vi sammenligner den totale mengden torsk, voksen, gytemoden torsk og ungfisk, så er det ikke tale om noen rekord.  Bestanden er likevel større i dag enn den har vært i snitt de siste seksti årene.

De høye temperaturene i Barentshavet i senere år har vært nevnt som en grunn til økningen. På lang sikt har nemlig innstrømmingen av varmt atlanterhavsvann fått fart på de biologiske prosessene hos planktonet. Det har økt i tetthet og torsken har fått mer å spise. I tillegg har torsken fått et større område å beite på fordi trivselstemperaturen nå finnes over større deler av havet. 

Men temperaturøkningen isolert sett gir ingen fullgod forklaring på bestandsveksten. En sammenligning av torskebestanden i to femårsperioder de siste 25 årene (se søylediagram) viser at bestanden utviklet seg svært forskjellig. Dette skjedde til tross for at temperaturen var nokså lik i begynnelsen av de to periodene og noe høyere mot slutten. Mens bestanden ble halvert i løpet av den første perioden, ble den nesten doblet i den andre.
Veksten hos hver enkelt fisk holdt seg noenlunde konstant selv om det etter hvert ble flere som konkurrerte om føden.

tabell.jpg

Rekrutteringen, den individuelle veksten, bestandsutviklingen og temperaturen er sammenlignet for periodene 1994-1999 og 2004-2009. Bestanden ble halvert fra 2,2 millioner tonn i 1994 til 1,1 millioner tonn i 1999. Den økte fra 1,6 millioner tonn i 2004 til 2,6 millioner tonn i 2009.

 

Mens de naturgitte betingelsene ikke endret seg vesentlig i de to undersøkte periodene, var det derimot stor forskjell på forvaltningen. Gjennomsnittlig beskatningsgrad (som er et mål for hvor mye av den fiskbare bestanden som blir fanget gjennom året) var på 53 prosent i den første perioden og på 37 prosent i den siste. Som nevnt tidligere gikk bestanden ned til det halve i den første perioden, mens den økte til det nesten dobbelte da beskatningsgraden var på 37 prosent.

Dersom man hadde fisket med en beskatningsgrad på 53 prosent også i den siste perioden ville det fått merkbare konsekvenser for den bestanden vi har i dag. Den ville vært én million tonn lavere enn de 2,6 millioner tonn vi mener 2009-bestanden utgjør.

Hovedårsaken til økningen i torskebestanden i de senere årene er altså at det har vært mindre fiske i forhold til bestanden. Det skyldes både at det ulovlige fisket har gått ned og at det lovlige fisket har avtatt vesentlig i forhold til bestandsstørrelsen. 

Minst én av de følgende faktorer må være til stede for at en fiskebestand skal øke:

• Økt rekrutteringen til den fiskbare delen av bestanden, det vil si at flere overlever de tre første og kritiske leveårene.
• Den individuelle veksten må øke, slik at hver fisk veier mer i gjennomsnitt.
• Dødeligheten må gå ned, det vil si at færre fisk dør per år. I praksis betyr dette at fisket må avta fordi fiske er den viktigste dødsårsaken for torsk eldre enn tre år.

De to første av disse faktorene er i stor grad naturgitte betingelser, mens fisket er en følge av menneskelig aktivitet.

I 2008 ble det fanget om lag 464 000 tonn torsk i Barentshavet. Omfanget av det ulovlige fisket er selvsagt uvisst, men i følge anslag fra Fiskeridirektoratet og Kystvakten er det redusert fra 166 tusen tonn til 15 tusen tonn de tre siste årene. En viktig grunn er avtalen om havnestatskontroll av alle landinger som ble innført i 2007. Dessuten vedtok Den norsk-russiske fiskerikommisjonen i 2003 en høstingsregel som både medfører en vesentlig reduksjon i beskatningsgraden og et ønske om mer stabilitet fra år til år. Selv om kommisjonen så langt ikke har fulgt forvaltningsregelen til punkt og prikke, har kvotefastsettelsen i de senere år medført en kraftig reduksjon i fisket.

En skal ikke undervurdere den gunstige effekten økte temperaturer kan ha hatt for blant annet torskebestanden i Barentshavet, særlig i et langtidsperspektiv. Den gunstige utviklingen vi har sett de siste fem til ti årene skyldes imidlertid først og fremst bedret forvaltning av denne ressursen.

Hvordan ytterligere temperaturøkninger vil påvirke torsken vet vi lite om. Men at et fornuftig beskatningsnivå er en forutsetning for en bærekraftig torskebestand og et høyt vedvarende utbytte - uansett hvordan klimaet måtte endre seg - det er helt sikkert.

bjarte_bogstad.jpg

Bjarte Bogstad

Gjosaeter_lite.jpg

Harald Gjøsæter


 

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Bjarte Bogstad
924 22 352
Harald Gjøsæter
414 79 177