Hopp til hovedteksten
exxon.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Lærdommer fra Exxon Valdez

Kronikk i Bergens Tidende 1. desember 2009: 20 år etter Exxon Valdez-ulykken er Prince William-sundet fortsatt preget av oljesøl. Hva kan Norge lære?


H. Craig Morton og Stanley Rice

Havforskningsinstituttet, Bergen, Norge
National Marine Fisheries Service, Juneau, Alaska, USA

I 1989 gikk båten Exxon Valdez ned i Prince William-sundet utenfor Alaska, og 40 millioner liter råolje rant ut i havet. Nøkterne beregninger tilsier at omkring en halv million fugler og 5000 sjøotrer ble drept direkte av oljen de første ukene etter ulykken.
Tyve år senere har man trukket noen nyttige lærdommer av ulykken. Kan denne anvendes i Norge?

Varige virkninger

Både i Alaska og i Norge planlegges det ny oljeutvinning i arktiske farvann, og begge steder er man bekymret for konsekvensene av fremtidige oljeutslipp i disse sårbare områdene. I Alaska er virkningene etter oljesølet fra Exxon Valdez – det største i amerikansk farvann til nå – fortsatt ikke over. Vi vurderer konsekvensene av et oljeutslipp som avsluttet når:

  • - det ikke lenger finnes oljesøl i miljøet og dyr ikke lenger er utsatt for olje
  • - det ikke lenger kan påvises effekter fra oljesølet
  • - det ikke lenger finnes juridiske stridigheter å ordne opp i.

Forliket i 1991 mellom Exxon og de statlige og føderale miljømyndighetene var det største som var inngått til da, med en verdi av 900 millioner dollar. Disse pengene har siden den gang finansiert verdens lengste og mest omfattende studier av oljens langtidseffekter på miljøet. Funnene fra undersøkelsene har fortsatt stor betydning innenfor miljøvitenskapene.

Olje tyve år senere

På over halvparten av de hardest rammede strendene finnes det fortsatt olje bare noen centimeter under overflaten, tyve år etter ulykken. Selv om det skjedde omfattende rengjøring av strendene ved Prince William-sundet i 1989 og 1990, samt at været har fått virke i mange år, er det enkelt å finne olje på mange av strendene den dag i dag.

Gjentatte undersøkelser har vist at oljeinnholdet under overflaten minker, men at nedbrytingen skjer svært sakte. Strendene som var mest utsatt for bølger, er stort sett renvasket. Men mer skjermede strender inneholder fortsatt betydelige oljemengder under overflaten.

Mens overflateoljen er vasket bort av været og ikke skader dyrelivet, er den gjenværende oljen under overflaten fortsatt flytende og giftig. Omkring 80.000 liter ble beregnet å være igjen i tidevannssedimentene i 2003. Det førte til en debatt om hvorvidt fortsatt rensing var nødvendig, eller om dette bare ville forårsake mer skade. 

Spekkhoggere fortsatt berørt

To flokker med spekkhoggere mistet 40 prosent av populasjonen året etter oljeulykken. Den ene flokken, som i hovedsak levde av seler og andre sjøpattedyr, har ikke klart å reetablere seg. Dette fordi alle de reproduktive hunnene døde det første året etter ulykken. De unge dyrene døde også, trolig fordi de behøvde hunnenes beskyttelse.
Den andre flokken, som i hovedsak spiser fisk, ble tilsvarende redusert, men den tar seg sakte opp igjen. Det vil imidlertid fortsatt ta flere tiår før denne populasjonen er helt gjenopprettet. 
Forskere er mest overrasket over de vedvarende effektene fra oljeavsetninger i tidevannssedimentene, blant annet på sjøoter og harlekinand. Forskning viser at disse dyrene fortsatt bærer tydelig preg av å være utsatt for negative virkninger av olje.

Normalisering over tid

Det har skjedd en normalisering over tid, men den er ennå ikke fullstendig. Konsentrasjonen av olje i miljøet går fortsatt ned, og de direkte effektene fra oljen minker hvert år. For den som besøker Prince William-sundet uten å kjenne det, virker området rent og biologisk produktivt.

De fleste populasjoner har vendt tilbake til omfanget de hadde før ulykken, bortsett fra silden. Sildestammen kollapset fire år etter oljeutslippet, av årsaker vi ennå ikke forstår fullt ut. Gjenoppbyggingen av stammen er i beste fall svak, og kommersielt sildefiske er ikke lenger tillatt.

Det har vært forsket mye på å finne ut hvorfor sildestammen ikke er blitt gjenopprettet, men vi kan fortsatt ikke forklare verken kollapset eller mangelen på restituering. Dessverre anser vi ikke Prince William-sundet som helt friskmeldt før sildestammen – som  er viktig for overføringen av energi fra plankton til mange andre dyr som vi bryr oss om (laks, fugler, hval) – også er helt gjenopprettet. 

Behovet for forskning

Gitt langtidseffektene av Exxon Valdez-ulykken, bør Norge og USA gå videre med sine planer om å produsere olje i arktiske farvann? 
Dette er et spørsmål for det norske og amerikanske folket og for de politiske lederne deres – og ikke for vitenskapen. Hva vi forskere bør gjøre, er simpelthen å fremskaffe best mulig informasjon om risikoen og mulige konsekvenser som knytter seg til utvinning av olje i arktiske områder. 

Med dette formålet samlet forskere fra Norge, Canada, Russland og USA seg nylig for å gå igjennom de siste fremskrittene de fire landene har gjort i studier av fiskens toksikologi, på et møte holdt av Havforskningsinstituttet i Bergen og sponset av Norges forskningsråd. Det ble også rapportert fra andre viktige studier.
Mange av forskerne fokuserte på de tidlige livsstadiene til torsk og sild, som er svært viktige i det arktiske økosystemet. Det er disse livsstadiene som ansees for å være de mest sensitive, hvor effektene av oljen blir mest synlige.
Det gjøres stadig nye funn med stor verdi, men vi erkjenner samtidig at vi fortsatt er langt fra å forstå de potensielle konsekvensene av oljeutslipp i arktiske farvann. Arktis er et vanskelig (og kostbart) miljø å drive forskning i, og vi har fortsatt mange grunnleggende biologiske spørsmål og spørsmål om effekter på arktiske arter og habitater som ikke er besvart. 

Målet vårt er å videreføre dette forskningssamarbeidet og lære mer om hvordan fisken påvirkes av olje  i de nordlige tempererte og arktiske områdene.

Craig-Morton_100.jpg

Craig Morton

Jeep_Rice_100.jpg

Jeep Rice

 

Kontaktpersoner

Craig Morton
404 32 366