Hopp til hovedteksten
Lunde-med-sild.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Jakten på syndebukker

Kronikk i Aftenposten 26.11.09: Blant fugleinteresserte på Vestlandet er det stor bekymring for de lave bestandene av sjøfugl. Dette tilskrives lav overleving av fuglunger på grunn av matmangel, og i særlig grad at det er lite av den næringsrike tobisen. Søkelyset rettes derfor mot en ”opplagt” syndebukk, nemlig industritrålflåten som fisker tobis i Nordsjøen.

Av Tore Johannessen,  forsker ved Havforskningsinstituttet, Flødevigen

Syndebukker

På Skagerrakkysten er det stor bekymring for de lokale torskebestandene. Her mener mange at syndebukken er skarv som har økt i mengde i de seinere år. Med andre ord, på Vestlandet hevdes det at fiskerne tar næringen fra fuglen, mens på Skagerrakkysten tar fuglen næringen fra fiskerne. I begge tilfeller utpekes syndebukker på grunnlag av sammenfall av hendelser i tid: tobis overbeskattes – det blir mindre fugl, skarven øker i antall – det blir færre torsk. Slike enkle betraktninger kan lett føre til at baker rettes for smed, til urett for den uskyldige bakeren og et tiltak som ikke løser problemet med den voldelige smeden.

Det er lite trolig at rett syndebukk er blitt utpekt i noen av tilfellene. Sannsynligvis er det en felles årsak til problemene for torsk og sjøfugl, og det er grunn til å frykte at problemene verken lar seg løse enkelt eller smertefritt for noen av oss.

En underlig fisk

Tobis er en liten blank ålelignende fisk. Den ligger nedgravd i sand det meste av året. Etter å ha tilbrakt vinteren i dvale kommer den radmagre tobisen ut av sanden i tette stimer i mars-april for å spise dyreplankton. Den er kun ute av sanden på dagtid, og det er da den blir fisket med trål. Ved St. Hans-tider har fisken bygd opp tilstekkelige fettreserver til å gå i dvale igjen. Den kommer kun kortvarig ut av sanden ved nyttårstider for å gyte. Årets yngel fortsetter imidlertid å beite utover høsten for å bygge opp tilstekkelige reserver for overvintring. Den spesielle atferden med å ligge nedgravd i sand gjør det vanskelig å måle størrelsen på tobisbestanden.

Ikke bærekraftig forvaltning

I flere 10-år år har fisket etter tobis vært det største fisket i Nordsjøen. Imidlertid viser beregning foretatt av det internasjonale havforskningsrådet (ICES) at tobis ikke er blitt høstet bærekraftig etter årtusenskiftet. Spesielt har utviklingen vært meget dårlig i norsk sone med reduksjoner i fangstene på 85-95% i enkelte år. Årsaken til denne begredelige situasjonen er at metodikken som benyttes til å beregne bestandsstørrelsen ikke er god nok. Havforskningsinstituttet arbeider derfor med å utvikle en ny metode for mengdemåling av tobis. I tillegg samarbeider Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og fiskerinæringen om en ny forvaltningsmodell for tobis. Den nye forvaltningen går ut på å stenge av deler av tobisfeltene for fiske. Dette skal sikre bærekraftige lokale gytebestander i hele utbredelsesområdet. Fiskefeltene vil ikke bli avstengt permanent, men vekselvis bli åpnet og stengt. Dette er en forvaltningsmetode som ikke tidligere har vært utprøvd for fisk i våre farvann.

Tobis og fugl

Til tross for den dårlige tilstanden for tobis i norsk sone er det lite sannsynlig at dette er årsaken at de lave bestandene av sjøfugl på Vestlandet. Avstanden fra Vestlandet til tobisfeltene i Nordsjøen alt for stor til at hekkende fugl kan hente mat til ungene sine der. Videre går hovedstrømmene fra tobisfeltene inn i Skagerrak før de dreier nordover langs Vestlandet. Den lange avstanden hindrer en effektiv transport av tobisyngel til fuglene på Vestlandet. Langs Vestlandskysten er det imidlertid lokale bestander av tobis som trolig er viktige for fugl, men det fiskes ikke på disse bestandene.

Torsk og skarv

Etter fredning i alle EU-land i 1981, har mellomskarven økt kolossalt i mange kystområder rundt Nordsjøbassenget. Dette har ført til konflikter med fiskerinteresser. I Danmark er det derfor satt inn tiltak for å begrense mengden skarv. Også langs den norske Skagerrakkysten har det vært en økning i forekomstene av skarv, men tellinger viser at det enda dreiser seg om relativt små kolonier. Skarven er heller ikke spesiell glupsk på torsk, men spiser den fisken som er tilgjengelig. I tre studier fra den svenske vestkysten utgjorde torsk 4 - 17% av dietten.

Rekrutteringssvikt

En rekke fiskeslag har hatt betydelig svikt i reproduksjonen i Nordsjøen de siste 7-8 årene, og det i et omfang som tidligere ikke er observert. Dette gjelder blant annet torsk, hyse, hvitting, sild og tobis. I samme periode har rekrutteringen av torsk, lyr og hvitting langs Skagerrakkysten vært den svakeste siden Havforskningsinstituttet begynte målingene i 1919. Flere av bestandene som har hatt rekrutteringssvikt i Nordsjøen har gytebestander som er i god forfatning. Dette gjør situasjonen spesielt bekymringsfull siden det tyder på at har skjedd endringer i økosystemet. Denne omfattende rekrutteringssvikten er etter alt å dømme den viktigste årsaken til at sjøfugl på Vestlandet finner lite mat til ungene sine og at det er lite torsk på Skagerrakkysten.

Mulige årsaker

Målinger viser at det har vært betydelige endringer i planktonsamfunnet i Nordsjøen. Spesielt har det vært en stor nedgang i mengden av raudåte, som er et viktig byttedyr for larver og yngel av fisk. Det er for tidlig å slås fast hva som er bakenforliggende årsaker til disse endringene, men to hypoteser peker seg ut.

1. Transporten av raudåte med havstrømmene fra overvintringsområdet i Norskehavet og inn i Nordsjøen kan ha blitt redusert. Dette har i så fall sammenheng med storstile klimatiske forhold.

2. Den betydelige belastningen det er på økosystemet i Nordsjøen i form av tilførte næringsstoffer, forurensning fra industri på land og til havs og overfiske, i kombinasjon med en betydelig temperaturøkning de siste 20 årene, kan ha ført til et regimeskifte i Nordsjøen og Skagerrak. Dette betyr i så fall at endringer i miljøforholdene har favorisert plankton som larver og yngel av fisk ikke kan nyttiggjøre seg. Det er grunn til å understreke at endringer i havstrømmene (1) kan være en medvirkende årsak til et regimeskifte.

Dersom årsaken til rekrutteringssvikten i Nordsjøen og Skagerrak skyldes storstilte klimatiske endringer (1), kan vi inn til videre håpe på at de ikke er menneskeskapte og forholdene på nytt vil bli gunstige for oppvekst av fisk. Dersom det har skjedd et regimeskifte (2), vil det etter alt å dømme bli meget vanskelig og svært kostnadskrevende å snu utviklingen. Regimeskiftet vil i hovedsak være et resultat av moderne livsstil og hensynsløs bruk av naturen, og da er vi alle smeder.

Fakta om tobis

Latinsk navn: (Ammodytes marinus)
Andre norske navn: Havsil
Familie: Ammodytidae
Gyteområde: Vikingbanken til danskekysten, Dogger, Storbritannia og ved Shetland
Leveområde: Som for gyteområde
Føde: Små planktoniske krepsdyr (raudåte), fiskeegg og -yngel
Levetid: Blir sjelden over 10 år
Maks størrelse: 24 cm og 0,1 kg
Særtrekk: Gjemmer seg ved å bore seg ned i sandbunnen
 

Tobis

Kontaktpersoner

Tore Johannessen
474 54 973