Hopp til hovedteksten
Sild
Utskriftsvennlig versjon

En halv grad er ingen bagatell

Kronikk i Klassekampen 9. desember 2009: Siden 1900 har temperaturen i Barentshavet økt med en halv grad, også når det er tatt høyde for langtidssvingningene. Økningen er absolutt ikke til å bagatellisere. Fortsetter temperaturutviklingen i samme mønster vil vi mot midten av dette århundret kunne få et havklima som er omtrent 1,5 grader varmere enn i dag.

Av Svein Sundby

Vi mangler erfaringsgrunnlag for å kunne si sikkert hva som skjer i havet ved en slik markant økning. Sammenbrudd i økosystemet kan være en mulig langsiktig konsekvens.
På kort sikt vil Norge oppleve økt fiskeproduksjon i våre farvann. Økningen kommer imidlertid på andre steder og på andre fiskeslag enn de det fiskes på i dag.

Øke i Barentshavet, nedgang i Nordsjøen


Våre fiskeriområder strekker seg fra Nordsjøen til nord for Svalbard. Områdene består av forskjellige klimasoner. Det medfører at de lokale økosystemene endrer seg ulikt fra havområde til havområde når havtemperaturen svinger.  Produksjonsfortrinnene – forholdene for planteplankton- og dyreplankton – øker i Barentshavet, mens de gode betingelsene minker i den varmere delen av Nordsjøen.

Sildekollaps med flere forklaringer

Sammenbruddet i sildebestanden på 1970-tallet kan tjene som eksempel på hva som skjer når klimaet i havet endrer seg. Da bestanden kollapset trodde man først at det utelukkende skyldtes et altfor effektivt fiske. I dag vet vi at samtidig med økning i fangsteffektiviteten, så sank temperaturen. Det ble et kaldere klima som endret hele næringsgrunnlaget for bestanden. De to sammenfallende faktorene forsterket nedgangen.

Fortrinn og ulemper

Det er to ulike temperatursykluser som styrer produksjonen av plankton i de ulike havområdene: tiårssykluser og en periode på ca. 70 år.
Tiårssyklusene er forårsaket av innstrømmingen av varmt atlanterhavsvann. Når de såkalte islandslavtrykkene er kraftige, sender de store mengder varmere vann inn i den nordlige delen av Atlanteren.
Perioder med mindre innstrømming gir et kaldere vann som er mindre gunstig for produktiviteten i de nordlige områdene. Effekten blir motsatt i Nordsjøen.

Mindre torsk og hyse

70-årssyklusen har tilsvarende påvirkning på planktonproduksjonen, men her er årsaken at utbredelsesområdet for plankton flytter seg langsommere nordover og sørover i takt med syklusen.
I neste omgang gir periodene med temperaturskifter utslag på fiskebestandene. I Nordsjøen minker tradisjonelle bestander som torsk og hyse, mens nye bestander som sardin og ansjos kommer til.

Bestander styrt av næringsgrunnlaget

På midten av 1960-tallet førte en kaldere periode til eksplosjon i torske- og hysebestandene i Nordsjøen. I Barentshavet ble forholdene dårligere.
Nå skjer altså det motsatte.
Det er likevel ikke slik at det går dramatisk nedover med de norske fiskeriene. Torsk, sei og hyse forlater ikke Nordsjøen til fordel for Barentshavet.  Det vil til enhver tid være balansen i næringsgrunnlaget som styrer hvor store bestander av torsk, sei og hyse det er i Nordsjøen.

Andre følger etter maten

Når det kommer til pelagiske arter som kolmule og makrell, er det næringsgrunnlaget som avgjør hvor de befinner seg. Kolmule og makrell er tilpasset et enda varmere klima enn sild og torsk, men har også begynt å besøke Barentshavet sommerstid. Dette er arter som i kaldere perioder svært sjelden finnes i Barentshavet.
For disse artene har temperaturøkningen vært gunstig. Den har resultert i økt mattilgang for den voksne delen av bestandene i Barentshavet.

Tvinges til omlegging

Bestandene øker med den mye høyere produktiviteten i Barentshavet, og det vil de gjøre både i norsk og i russisk sone.
De praktiske konsekvensene er dermed at det må settes mer fokus på fisket i nordlige farvann.

I Nordsjøen vil man bli tvunget til å legge om og fiske på andre arter. Det er for tidlig å si om sardin og ansjos kan komme til å utvikle seg til et stort og viktig fiske. Det står også igjen å se hva som skjer med lysing, en verdifull fiskeart som er registrer helt opp til Møre.

Dette er situasjonen de nærmeste årene. Ser vi utviklingen i en tidshorisont på 50 år kan vi risikere at temperaturen i havet stiger med 1,5 grader. Vi vet ikke hva en slik betydelig økning vil bety for de ulike økosystemene.

SveinSundby.jpg

Svein Sundby