Hopp til hovedteksten
hardangerfjorden350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Havbruk og vannkvalitet

Utslipp av næringssalter fra havbruk i Hardangerfjorden har økt de senere årene. Det er observert unormalt mye groe og skranting av sukkertare i området. Men har havbruk skylden? Er kyst- og fjordvann overgjødslet?

Utslipp av næringssalter fra havbruk i Hardangerfjorden har økt de senere årene. Det er observert unormalt mye groe og skranting av sukkertare i området. Men har havbruk skylden? Er kyst- og fjordvann overgjødslet?

Av Hein Rune Skjoldal, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet

Trykket i Stavanger Aftenblad, 11. mar 2008

Vi har alle et forhold til gjødsling, enten det gjelder blomsterpotter, hager eller jorder. Næringssalter som inneholder nitrogen og fosfor, trengs av alle planter. I sjøen finnes slike stoffer naturlig, men tilførselen av dem kan bli så stor at det oppstår negative virkinger. Økt algevekst kan medføre at oksygenmengden reduseres, eller i verste fall brukes opp. Giftige alger kan også opptre mer hyppig og i større omfang. Lukt eller redusert vannkvalitet for bading og annet friluftsliv kan være en annen konsekvens.

Graden av gjødsling bestemmes av to størrelser: Mengde næringssalter som tilføres, og areal eller volum som mottar denne mengden. Samme gjødselmengde spredd på en liten hageflekk eller på en stor åker vil ha ulik virkning. Det samme er tilfelle om en viss mengde næringssalter tilføres til en liten og innelukket poll eller en stor og åpen fjord.

OSPAR er en konvensjon for bevaring av miljøet i Nordøst-Atlanteren. Gjennom denne konvensjonen er det utviklet en prosedyre for å vurdere om et område er overgjødslet. Ifølge den er kriteriet for overgjødsling en økning av næringssalter i sjøen om vinteren (da det er lite alger) på 50 prosent, eller en tilsvarende økning av alger i sjøen om våren og sommeren.

Ikke overgjødslet

Havforskningsinstituttet har beregnet tilførselen av næringssalter til Hardangerfjorden. Den totale årlige tilførselen av nitrogen fra menneskelig aktivitet er nå rundt 4500 tonn, hvorav oppdrett av laks og ørret bidrar med knappe 2000 tonn. Den naturlige omsetningen av nitrogen til fjorden er imidlertid på omlag 15.000 tonn per år. Tilførselen fra havbruk ligger dermed på rundt 12 prosent. Dessuten beregner man at bare rundt 60 prosent av nitrogenet fra havbruk er tilgjengelig for plantevekst i det øvre vannlaget. Det vil si at tilførsel fra oppdrett bare utgjør rundt 7 prosent av den årlige algeproduksjonen i Hardangerfjorden.

Dette regnestykket tar imidlertid ikke hensyn til vannutskiftning. Oppholdstiden for vann i overflatelaget i Hardangerfjorden er cirka en måned. Utskiftningen drives av flo og fjære, vind og endringer i tettheten av vannet i kyststrømmen utenfor munningen til fjorden. Beregninger med modeller hvor vannutskiftning inngår, indikerer at utslippene fra havbruk i Hardangerfjorden stimulerer algeveksten med 2-5 prosent. Graden av gjødsling i Hardangerfjorden ligger altså langt under det som er OSPAR-kriteriet for overgjødsling.

hardangerfjorden350.jpg

Forskningsfartøyet Håkon Mosby på tokt i Hardangerfjorden. Foto: Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet.

Tilførsel langveis fra

Gjødsling av kyst- og fjordvann trenger slett ikke komme fra lokale utslipp. En nasjonal ekspertgruppe vurderte for 10 år siden gjødslingssituasjonen i Ytre Oslofjord og langs kysten av Skagerrak og Vest-Norge nord til Stad. Gruppen konkluderte at det var tydelig overgjødsling i Ytre Oslofjord og langs Skagerrakkysten med en gjødslingsgrad på 50-100 prosent. Situasjonen skyldtes langtransport av næringsalter med strømmene fra kystområdene sør i Nordsjøen. De norske utslippene til Ytre Oslofjord var beskjedne og bidro lite til gjødslingsgraden i kystområdene.

Kystvannet på Sørlandet ble vurdert å være overgjødslet siden det var klare negative virkninger i fjorbassengene på denne strekningen. Anrikingen ble tilført fjordene med kyststrømmen og førte til økt produksjon av alger som sank ned og brukte surstoff i fjordbassengene når de råtnet.

Slike virkninger av næringssalttilførsler er en analogi til problemet med sur nedbør, hvor utslipp andre steder transporteres til våre områder og påvirker miljøet her.

Utvanning

Nordsjøen ble rundt 1990 tilført omtrent en million tonn nitrogen årlig. Tilførselen kom i hovedsak til den sørlige delen av Nordsjøen med elvene Rhinen og Elben, og mesteparten var nitrogen fra gjødsling i det intensive landbruket i Europa. I kystvannet utenfor Nederland og Tyskland var gjødslingsgraden 200-300 prosent. Disse gjødslede vannmassene ble ført med Jyllandsstrømmen opp langs vestkysten av Danmark og inn i Skagerrak.

Men underveis ble altså næringssaltene fortynnet, slik at gjødslingsgraden i den norske kyststrømmen var redusert. På strekningen fra Ytre Oslofjord til Arendal lå den som nevnt på 50-100 prosent. Vest for Arendal var den redusert til rundt 25 prosent. Kyststrømmen blir ytterligere fortynnet vest for Lindesnes, slik at gjødslingsgraden fra langtransporterte næringssalter etter hvert viskes bort. Mens tilførslene fra land til den sørlige Nordsjøen var på rundt ¾ million tonn nitrogen, var tilførslene fra norske kilder til Ytre Oslofjord cirka 20.000 tonn. Til sammenligning ligger de samlede tilførslene fra norsk havbruk på rundt 35.000 tonn.

Lokale variasjoner

Virkningene av gjødsling avhenger ikke bare av gjødslingsgrad men også av egenskaper i området som mottar tilførselen. De fleste fjorder har en relativt dyp terskel (ofte 100 m eller mer) og står dermed i åpen kontakt med kyststrømmen utenfor. Vannutvekslingen er generelt god, med oppholdstid fra noen dager til uker for vannlaget over terskeldypet for de fleste fjorder.

I Skagerrak fører utstrømmingen av brakkvann fra Østersjøen til en sterk lagdeling i vannmassene. Dette reduserer omrøringen i vannet og kan forsterke virkningen av økt algevekst blant annet på oksygenforhold i dypere vannlag i fjordene. Derfor er de lagdelte vannmassene i Skagerrak og fjordbassengene der følsomme miljøer for overgjødsling.

Når det gjelder oppdrettsanleggene, ligger de ofte nær land. Hvis de ligger i bukter med dårligere sirkulasjon, er det mulig at algeveksten lokalt kan bli stimulert av utslipp selv om disse er små.

Framtidig utbygging

Dyrking og høsting av mat, enten på land eller i sjø, kan ikke gjøres uten påvirkning på miljøet. Havbruk har mange viktige miljøproblemer som må finne sin løsning. Påvirkning på ville laksestammer gjennom rømming, økt forekomst av parasitten lakselus, og risiko for spredning av sykdom, er de viktigste. I lokal målestokk kan utsynking av fôrrester og fiskeavføring på bunnen under og i nærheten av anlegg være betydelig. Utslipp av næringssalter og stimulert algevekst er imidlertid ennå et lite problem. Men næringen er i vekst. Derfor er det viktig at overvåkning og forskning styrkes slik at det kan gis god dokumentasjon på at vi dyrker mat med en akseptabel grad av miljøpåvirkning. Hva som er akseptabelt, er det til syvende og sist politikere og befolkning gjennom stemmegivning som må bestemme. Forskningens oppgave er å gi et godt grunnlag for kloke valg for fremtiden. 

Les også

- Tilstanden langs kysten og i fjordene – overgjødslet? @img:2:left@