Hopp til hovedteksten
Btofplattform372.gif
Foto:Bjørn Serigstad
Utskriftsvennlig versjon

Fiskebestander og uhellsutslipp av olje

Olje- og gassutvinning til havs er grunnlaget for vår nasjonale rikdom, samtidig som det har skapt store miljøutfordringer i form av arealbeslag, forurensning og risiko for uhellsutslipp.

Av: Erik Olsen, leder forskningsprogram for olje og fisk
Frode Vikebø, forsker
Morten Skogen, forsker
Ole Arve Misund, forskningsdirektør

Denne kronikken stod på trykk i Sunnmørsposten 9/12/08

Miljørisiko

Petroleumsvirksomhet innebærer først å finne oljeforekomster ved bruk av seismikk (lyd) og prøveboring. Hvis drivverdige ressurser påvises plasseres enorme installasjoner ute til havs som knyttes sammen med et nettverk av rørledninger og kabler. Til slutt føres oljen og gassen til lands, eksporteres til kontinentet eller lastes på tankskip direkte fra bøyer på feltet.

Påvirker miljøet

Denne aktiviteten har en direkte påvirkning på det marine miljøet i form av arealbeslag, forringelse av bunnhabitater, støy og forurensning. Kjernespørsmålet er om denne påvirkningen er skadelig eller ikke for det marine miljøet, og dette er det tilbakevendende spørsmålet som alltid reises når man forslår ny petroleumsvirksomhet i norske havområder. Industrien er selv bevisst på dette og har utviklet stadig bedre tekniske løsninger for å redusere eller helt fjerne forurensning under ordinær drift, samt vise større aktsomhet ved plassering av undervannsinstallasjoner.

Ulykker skjer

Ulykker derimot er ikke forutsigbare, og det er stor usikkerhet knyttet til miljøkonsekvenser av uhellsutslipp. Historien har vist at disse kan få forskjellige dramatiske forløp.
Exxon Valdez-utslippet i Alaska i 1989 forurenset 20 000 km kystlinje og hadde påvisbare konsekvenser i et tiår etter ulykken, mens Bravo-utblåsningen i 1978 hadde ingen akutte og langvarige effekter.
For å vurdere effektene av slike uhellshendelser brukes risikoanalyse. I sin enkleste form er risiko definert som produktet av sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse. Denne beregnes gjerne for et sett av mulige uhellsscenarier der det gjerne er et ekstra stort og alvorlig utslipp som er ment å representere en verst-tenkelig hendelse. Konsekvensene blir vurdert i forhold til alle naturressurser som er til stede i området og som kan påvirkes, og for hver ressurs beregnes konsekvensen under de forskjellige uhellscenariene.

Norskehavet

En slik risikoanalyse er nylig blitt gjennomført for Norskehavet som en del av grunnlagsarbeidet for den forestående forvaltningsplanen for området. I rapporten Konsekvenser av petroleumsaktivitet og andre energiformer til havs, Olje- og energidepartementet, viser risikoanalysene at selv under de verst tenkelige tilfeller, vil uhellsutslipp fra petroleumsvirksomheten ikke drepe mer enn maksimalt 1 prosent av fiskeegg og larver fra en årsklasse av torsk eller sild. Spørsmålet vi må stille oss er om disse risikoanalysene klarer å avdekke de reelt sett verste hendelsene?
Under høringskonferansen for forvaltningsplanen for Norskehavet i Ålesund 10.- 11. november stilte vi oss kritiske til om disse lave tapsanslagene var reelle. Tilsvarende analyser for Barentshavet har vist en høyere dødelighet, men de biologiske forutsetningene er forskjellige, samtidig som risikoanalysen er forbedret.

Sårbare Mørebanker

Ut fra føre-var-hensyn har Havforskningsinstituttet hittil frarådet all petroleumsvirksomhet på de sårbare Mørebankene, som er gyteområde for sild og torsk. Hvis vi skulle basere vår rådgiving utelukkende på risikoanalysen, så burde vi nå endret syn i denne saken. Men fordi vi skal ta helhetlige og økologiske betraktninger i vår rådgivning, opprettholder vi vårt råd om ingen petroleumsvirksomhet i områdene. Risikoanalysen tar ikke i stor nok grad hensyn til mangler i kunnskap om fordeling, drift og overlevelse av fiskeegg og -larver. Dette er prosesser vi ennå ikke har gode nok kunnskaper om.

Mangler modeller

Vi kan ennå ikke modellere hvilken andel og dermed beregne hvor stor del av fiskeeggene og -larvene som vil overleve til voksen alder og rekruttere til den fiskbare delen av bestanden. Fisk gyter enorme mengder egg, som klekkes til fiskelarver etter noen uker (sild og torsk), men mer enn 99,99 prosent av gyteproduktene dør før de blir voksne fisk som selv gyter. En voksen årsklasse stammer derfor fra en svært liten andel av fiskeeggene og -larvene. De eggene som overlever til voksen alder er heller ikke jevnt fordelt utover hele gyteområdene i tid og rom. Man antar at det er enkelte klynger av egg som lykkes, og som overlever til voksen alder. Derfor kan man også realistisk se for seg at i enkelte år stammer all fisk i den voksne bestanden fra en liten gruppe egg som er gytt i et begrenset område og tid på året. Dette betyr igjen at selv et begrenset oljeutslipp kan tenkes å ramme en hel årsklasse av fisk, og at den realiserte dødeligheten i forhold til den voksne bestanden er betraktelig høyere enn 1 prosent, i verst tenkelige tilfelle opp mot 100 prosent.

Mangler kunnskap

Eksempelet over illustrerer hvordan mangler i vår kunnskap om fordeling og rekruttering til våre store fiskebestander gjør at man fremdeles må fremvise en føre-var-holdning i forvaltningen av disse artenes mest sårbare områder og livsstadier. Havforskningsinstituttet mener at en slik vurdering av et verst tenkelig tilfelle er nødvendig i en føre-var og økosystembasert forvaltning av spesielt verdifulle områder som Mørebankene.

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256
Frode Vikebø
938 72 238