Hopp til hovedteksten
korallrev_rost.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Varsel for fiskebankene

Forsuringen av havet øker tydelig. Vi og andre ledende havforskere mener det er god grunn til å rope «varsku her». Kronikken ble publisert i VG 15.11.07

Forsuringen av havet øker tydelig. Vi og andre ledende havforskere mener det er god grunn til å rope "varsku her".

Av Knut Yngve Børsheim, Seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret for klimaforskning og Richard Bellerby, Forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Kronikken ble publisert i VG 15.11.07

Forandringer i havets helsetilstand angår oss alle. Havet dekker tre fjerdedeler av jordklodens areal, og er en viktig kilde for sunn mat. På grunn av sitt enorme volum og varmekapasitet har det også en sentral rolle i klodens klimaregulering. Etter starten på den industrielle revolusjon for vel 150 år siden, er fossilt materiale som kull, olje og naturgass blitt brent til CO2 i et stadig økende tempo. Det er vel kjent at karbondioksid i atmosfæren gir drivhuseffekt som påvirker klimaet på jorden. I de siste årene er forskerne også blitt oppmerksomme på at utslippene fører til at havet forsures, og får lavere pH-verdi. Det kan være forvirrende at selv om havet faktisk fremdeles er basisk, snakker vi om forsuring, men det betyr at havets pH beveger seg i retning av den sure enden av pH-skalaen. Når mengden av karbondioksid øker i atmosfæren, vil en del av denne gassen utveksles og løses opp i havet.

Tredobling

Dette forandrer kjemien i havet og fører til at sjøvannet blir både rikere på karbondioksid og surere. Det er grunn til å spørre om denne forsuringen er farlig. Vi kjenner til at forsuring har skjedd i tidligere geologiske tidsaldre, og slike episoder har vært fulgt av masseutryddelser men også framvekst av nye arter på jorden. Når man måler hvor surt havet er, bruker man pH-enheter der hver enhet representerer en tidobling. Havets pH har sunket med 0,1 enheter i løpet av de siste 150 årene, noe som tilsvarer en økning av hydrogen-ioner i havet på hele 25 prosent. Vi har veldig gode prognoser for utviklingen av forsuringen dersom utslippene av karbondioksid fortsetter å øke slik de gjør i dag.

korallrev_rost.jpg

Korallrev ved Røst. Foto: Havforskningsinstituttet.

Kalk-skader

I slutten av nåværende århundre vil mengden syre være tredoblet i forhold til i dag. Dessverre har ikke forskningen fullstendig oversikt over konsekvensene av forsuringen, men noe vet vi. I tidsskriftet Nature denne uken viser vi hvordan forsuring av havet medfører store forandringer i hvordan  næringssaltene omsettes i havet. Næringssaltenes kretsløp er basis for primærproduksjonen, som igjen er basis for fiskeriene. Forsuring vil forandre livsvilkårene for mange organismer som bygger skall av kalk. Det er påvist skader på skallene når disse dyrene blir utsatt for havvann som er tilsatt så mye CO2 som vi forventer havet vil inneholde ved slutten av dette århundre. Denne dyregruppen er et viktig ledd i næringskjedene også i våre hjemlige farvann. Det er vel de færreste av oss som noensinne har brydd seg om hvordan vingesneglene har det der ute i det kalde, store havet, men de utgjør faktisk en viktig del av kostholdet til en god del fiskeslag, samt sjøfugl og marine pattedyr som sel og hval. Vingesneglene er avhengig av å danne kalkskall, men i surere miljø blir kalk kjemisk ustabil og kalkskall blir vanskelig å lage. Dette skjer først i overflatevann i polare strøk, og sprer seg etter hvert dypere og nærmere ekvator. Forsuringen er altså foreløpig kommet lengst i Sydishavet og i Polhavet. Etter hvert som mer karbondioksid tilføres atmosfæren og havet blir surere vil løseligheten for marine kalkforekomster øke. Flere organismer som bruker kalk til skallene sine vil få en vanskeligere tilværelse. Slike organismer er velkjent fra fjæresonen, for eksempel rur, strandsnegl og kråkeboller.

Norske korallrev

Det er vist at blåskjell og østers vokser mye langsommere når sjøvann blir anriket med CO2. Slike forsøk viser at om forsuringen fortsetter kan det få alvorlige økonomiske konsekvenser for oppdrett av skalldyr. Mer eksotisk, men ikke mindre relevant for økosystemet i våre havområder er korallrevene langs Norskekysten. Korallrev i kalde hav er langt mer utbredt enn tidligere antatt, og langs norskekysten har vi verdens største kaldtvannskorallrev. Takket være forskningsbasert forvaltning har disse revene nå blitt fredet mot skader fra trålfiske, men forsuring er en trussel som ikke er like lett å stanse. Korallrev, i likhet med vingesneglene, er aktører i næringskjedene som får økosystemet i havet til å fungere. Korallene vokser langsomt, og er derfor sårbare, men etter hvert som de vokser og dør, bygges der kalkstrukturer som har vesentlige dimensjoner. Disse revene representerer yngleplasser for tallrike fiskearter, og er en slags oaser på en ellers lite gjestmild havbunn. Forsuring vil på et tidspunkt starte en forvitring av disse revene. I Norge finnes mengder naturlige rev, flere enn vi trodde for noen år siden, og vi bør ta vare dem. Dette er ikke noen lett oppgave, for vi deler atmosfæren med resten av verden, og vi er selv en stor aktør innen salg av fossilt brensel.

Føre var

Dimensjonene av problemet med forsuring av havet blir adskillig større enn forsuringen av våre vassdrag, som forårsaket problemer med fiskedød. Store ressurser har vært anvendt både på å dempe effektene av sur nedbør lokalt, ved å kalke vassdrag, men ikke minst på rensetiltak ved kildene, og et omfattende diplomatisk samarbeid har vært brukt for å dempe effekten av sur nedbør. Forsuringen av havet er av en helt annen dimensjon, det er globalt og vi har ingen teknologi for å dempe forsuringen når først karbondioksid er sluppet ut i atmosfæren. Vi vet at dersom vi uten CO2 håndtering fortsetter å bruke fossilt brensel som hovedkilde for vårt Bjerknes Centre for Climate Research økende forbruk av energi, vil havet bli surere. Vi vet for lite om de fullstendige konsekvensene av denne forsuringen, men vi kan med sikkerhet forutsi at organismer som bygger kalkskall vil få problemer, og at korallrev vil forvitre. Dette er i selv store forandringer i det marine økosystem. Nesten alle biologiske prosesser er følsomme for surhetsgrad og vi vet lite om hvordan havet vil reagere på den forsuringen som forventes de neste tiårene. Ut fra føre var-prinsippet, som det er god grunn til å trekke frem i dette tilfellet, bør alle gode krefter se etter muligheter som kan redusere utslipp av CO2 til atmosfæren.