Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Hva skjer med fisken?

Et varmere hav. Klimaendringer påvirker økosystemene i havet langt raskere enn økosystemer på land - og arktiske områder rammes særlig hardt.

Et varmere hav. Klimaendringer påvirker økosystemene i havet langt raskere enn økosystemer på land - og arktiske områder rammes særlig hardt.

Kronikk i Aftenposten 15.09.07
Nils Chr. Stenseth
Senior forskningssjef II ved Havforskningsinstituttet, professor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese, UiO 
Dag Øystein Hjermann
Forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese, UiO
Anne Maria Eikeset
Stipendiat ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese, UiO

Fiskebestanden og økosystemet

Hvordan virker et varmere hav inn på produksjonen av fisk i den nordlige Atlanteren - går fiskeriene lysere tider i møte, eller snarere tvert om?

Hvordan påvirker et endret klima måten fiskeriene bør forvaltes på, og utnyttelsen av olje- og gassforekomstene i fiskens oppvekstområder? Internasjonalt og spesielt nordisk samarbeid er essensielt for å forstå økologien til fiskebestandene og økosystemet de er en del av.

Ujevnt fordelt

Til tross for at Norge bare forvalter 0,6 prosent av verdenshavenes areal, er vi (økonomisk sett) verdens tredje største produsent av fisk og sjømat - 30 milliarder kroner i årlige eksportinntekter. Barentshavet huser verdens største stammer av torsk og lodde, og er oppvekstområdet til verdens største sildestamme.

Reagerer raskere

Klimamodeller viser at klimaendringene vil bli langt sterkere i arktiske områder enn andre steder. Dette er bokstavelig talt dyptgripende endringer: Forrige vinter lå havtemperaturen ved Lista to grader over det normale, helt ned til 300 meters dyp.

Marine økosystemer reagerer dessuten langt raskere på klimaendringene enn de landbaserte økosystemene. En granskog kan ikke bli erstattet av en bøkeskog fra et år til et annet, men en lignende endring er fullt mulig i havet. For eksempel har planktonartene i områdene rundt De britiske øyer flyttet seg hele 1000 kilometer nordover bare siden 1960.

Nordisk samarbeid

For å forstå hvordan klimaendringene virker inn på våre marine ressurser, er det essensielt med samarbeid mellom landene i Norden.

Vårt Nordic Center of Excellence, finansiert gjennom NordForsk, konsentrerer seg om økologiske og evolusjonære effekter av klimaendringene.

Samarbeid nødvendig

Et nordisk samarbeid må til for å få et fullstendig bilde av hva som styrer produksjonsevnen til fiskestammene i våre havområder. Vi har fire store torskestammer rundt de nordiske land: I Barentshavet (skrei), Nordsjøen, Østersjøen og rundt Island.

Mens varmt vann er negativt for torsken i Nordsjøen, er det positivt for torsken i Barentshavet.

En av grunnene er trolig at raudåte - en planktonart som er viktig føde i torskens tidlige liv - er mer tallrik i Barentshavet i varme år, mens den er mindre tallrik i Nordsjøen. I Nordsjøen er raudåta blitt dramatisk redusert siden 1960-tallet, og er blitt erstattet av en nærstående art som bare er tilgjengelig om høsten, ikke om våren når torskelarvene trenger mat.

Nær kollaps

I tillegg til overfisket på nordsjøtorsken har dette trolig vært med på å bringe denne torskestammen nær kollaps.

Tidligere tiders klimavariasjon gir oss et bedre grunnlag for å si noe om effekten av fremtidens klimaendringer. Mens nordsjøtorsken hadde et kraftig oppsving i de kjølige 1960-årene, hadde torsken i Barentshavet et kraftig oppsving i de varme 1930-1940-årene.

I seg selv høres dette lovende ut for fiskerinæringen i Nord-Norge. Imidlertid er fiskepresset på denne stammen for høyt til at vi fullt ut utnytter dens potensial.

Høyt fiskepress

Det vedvarende høye fiskepresset har også ført til økologiske og evolusjonære endringer, som at gytestammen nå består av individer som er langt mindre og yngre enn den tidligere var: for 50 år siden ble torsken gytemoden først ved ti-årsalderen - nå blir den gytemoden allerede ved en alder av 6-7 år.

Dette reduserer torskestammens produksjon og verdi. For høyt fiskepress vil med andre ord ha både en kortsiktig økologisk og en langsiktig evolusjonær negativ effekt.

Alt påvirkes

Det er selvsagt ikke bare de kommersielt viktige fiskestammene som påvirkes av klimaendringer, men hele næringsnettet som disse bestandene er en del av. Varmere klima i Barentshavet er også heldig for norsk vårgytende sild. I Barentshavet, der silda vokser opp, konkurrerer den med torsken om lodda, torskens yndlingsmat.

I tillegg kan lodda endre sitt vandringsmønster, og nye arter, for eksempel kolmule og makrell, er i ferd med å komme inn i Barentshavet.

Økosystem endrer struktur

For å forutsi sannsynlige effekter av en slik endret struktur i økosystemet må vi samarbeide internasjonalt - med forskere med erfaring fra ulike økosystemer og ulike metoder.

Et eksempel på et økosystem som har endret struktur, er havområdene øst for Canada - en gang verdens mest produktive område for atlantisk torsk. Etter at de fleste torskestammene kollapset rundt 1990, har økosystemet funnet en ny balanse der det ikke er rom for en stor torskestamme til å utvikle seg.

Lange tradisjoner

Det nordiske samarbeidet innen havforskning har lange tradisjoner: Det var i sin tid norske og svenske forskere som tok initiativ til opprettelsen av Det internasjonale råd for havforskning, som siden 1902 har hatt hovedsete i København. I 2005 ble Nordisk Marin Akademi etablert som en plattform for videreutdanning av studenter fra de nordiske landene.

Universitetet i Bergen skal videre koordinere et nyopprettet nordisk masterprogram i marin fysikk og biologi (Nordic Master in Marine Ecosystems and Climate) - et samarbeid mellom universiteter på Island, Færøyene og i Danmark.

Føre-var-perspektiv

Man regner med at det er store olje- og gassforekomster i Lofoten-Vesterålen-området - et nøkkelområde for de sårbare larvene av torsk og sild. Hvilke virkninger vil en eventuell petroleumsaktivitet i våre nordlige områder ha på fisken i de samme områder - og hvilke effekter vil et endret klima ha på sårbarheten?

Dette er spørsmål som det i dag arbeides intenst med på mange hold. Et føre var-perspektiv vil nok være det mest forsvarlige grunnlag for forvaltningen av de naturressursene vi har i de nordlige områder.

Den kunnskapen som forskerne frembringer, må formidles - ikke bare til forskerkolleger, men også til et bredt publikum.