Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Olje i Barentshavet ? hvor er nyansene?

Regjeringen legger snart fram forslag til forvaltningsplan for Barentshavet. I forkant pågår en livlig debatt med tydelige tendenser til polarisering. Saken vil være bedre tjent med en nøktern vurdering av faktagrunnlag og mulige konsekvenser.

Regjeringen legger snart fram forslag til forvaltningsplan for Barentshavet. I forkant pågår en livlig debatt med tydelige tendenser til polarisering. Saken vil være bedre tjent med en nøktern vurdering av faktagrunnlag og mulige konsekvenser.

Kronikk i Aftenposten 20.03 2006
Av Are Dommasnes, Harald Gjøsæter, Erik Olsen og Ingolf Røttingen
Forskere, Havforskningsinstituttet

Fiskeri, transport, olje og gass har gitt stor verdiskapning i norske havområder. I fremtiden kan bioprospektering bli aktuelt, og et rent havområde med fugl og sjøpattedyr kan være viktig for turisme. Vi må se langsiktig på verdiskapningen og ikke tillate visse sektorer å drive et ”tut og kjør”-opplegg uten hensyn til allsidig og bærekraftig bruk av havområdene.

Unyansert

Forvaltningsplanen for Barentshavet har bakgrunn i oppstart av oljevirksomhet og økt politisk oppmerksomhet mot nordområdene. I debatten går skillet mellom de som mener vi vet for lite til å åpne for økt oljevirksomhet, og de som sidestiller olje- og gassvirksomhet i Barentshavet og Nordsjøen. Dette er en unødvendig og uheldig polarisering. Den offentlige debatten og de politiske beslutningene vil tjene på at man forholder seg nyansert til vår viten om økosystemet i Barentshavet og konsekvenser av menneskelig aktivitet.

Fakta samlet

Det faglige grunnlagsarbeidet for forvaltningsplanen startet i 2002 og har resultert i et stort antall rapporter og utredninger. Vi vet mye om deler av økosystemet i Barentshavet. Havforskningsinstituttet overvåker inn- og utstrømning av vann, forurensning, temperatur, plankton og fiskebestander. Fiskeridirektoratet har omfattende informasjon om hvor mye og hvor det fiskes. Det internasjonale havforskningsrådet bruker data fra Norge og andre land til årlige tilstandsrapporter og prognoser for bestandene. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen gjør tilsvarende vurdering for vågehval. Norsk polarinstitutt, Norsk institutt for naturforskning, Kystverket, Statens forurensningstilsyn m.fl. har omfattende kunnskap på sine ansvarsområder. Alt dette er brukt til å beskrive hva vi vet om Barentshavet som økosystem, og hva som er og kan bli konsekvensene av noen typer menneskelig påvirkning.

Rapporten Kunnskapsbehov i Barentshavet  identifiserer 62 kunnskapsbehov som bør dekkes for å få best mulig forvaltning av Barentshavet. Vi har mye kunnskap om de kommersielt viktige artene, mens kunnskapen om andre arter, samspillet mellom artene og de samlede effektene av flere menneskelige aktiviteter er begrenset. Det tilsier likevel ikke at forvaltningsplanen og alle nye aktiviteter må vente til alle kunnskapshull er tettet.

Ikke homogent

Barentshavet består av kystnære farvann, grunne banker og dype renner. I rapporten Særlig verdifulle områder i Lofoten – Barentshavet fremgår det klart at sårbarheten varierer fra område til område. Spesielt de kystnære områdene i Lofoten, Vesterålen og Tromsøflaket samt iskanten og polarfronten trekkes frem. Dette er arnesteder for fiskebestandene vi skal fortsette å høste av, og oljeutslipp kan gjøre større skade her enn i de isfrie delene av det sentrale Barentshavet. Risikoanalyser viser at en utblåsning i Lofoten kan drepe opp til 30 % av en torske-årsklasse. Et slikt uhell kan få stor betydning for torsken og økologien i Barentshavet og gi milliardtap for fiskerinæringen. Et lignende uhell midt i Barentshavet vil få mindre konsekvenser.

I forvaltningssammenheng må beskrivelse av usikkerheten og dens konsekvenser være en del av vurderingen, likeledes tiltak for å redusere negative konsekvenser. Usikkerheten kan reduseres med mer kunnskap, og forvaltningsplanen vil forhåpentligvis inneholde tiltak for å øke vår viten om naturlige variasjoner i klima og produksjonsforhold, om næringskjedene, og om effektene på økosystemet av fiske, skipstrafikk, forurensning, oljevirksomhet m.m..

Politisk beslutning

Det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen ble ferdig høsten 2005. Forskerne og byråkratene som har arbeidet med dem, har lagt vekt på å få frem mest mulig fakta, være nøytrale i sine vurderinger og holde egne preferanser utenfor. Departementene er nå i ferd med å sammenfatte informasjonen og sette den inn i forvaltningsplanen, som skal foreligge før påske. I denne prosessen er det legitimt å legge inn politiske preferanser i tillegg til fakta. Resultatet skal Stortingets ta stilling til. Da er det viktig at Stortinget har et nyansert bilde av økosystemet i Barentshavet og konsekvensene av menneskelige aktiviteter.