Hopp til hovedteksten
Raudate350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Han er jo naken, sa gutten

Nordsjøen er fra gammelt av et område med rike fiskeressurser, men preges i dag av nedfiskede bestander med lav rekruttering. Årsakene til den dårlige rekrutteringen er overfiske, klimaendring og forurensning. Dagens situasjon i Nordsjøen kan ikke brukes som nøkkel til å åpne opp for oljeindustrien i nordområdene.

Hvorfor er det ikke en bærekraftig mengde fisk i Nordsjøen i dag?

Nordsjøen er fra gammelt av et område med rike fiskeressurser, men preges i dag av nedfiskede bestander med lav rekruttering. Årsakene til den dårlige rekrutteringen er overfiske, klimaendring og forurensning. Dagens situasjon i Nordsjøen kan ikke brukes som nøkkel til å åpne opp for oljeindustrien i nordområdene.

Kronikk i Klassekampen 05.07.06
Av Petter Fossum
Forsker, Havforskningsinstituttet

Raudate350.jpg

Raudåte
Foto: Karsten Hansen, Havforskningsinstituttet

”Vi skal sy noen flotte klær til deg”, sa skredderne i H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær. Så sydde de klær til ham av luft, og alle bifalt det flotte snittet. ”Sameksistensen mellom olje og fisk i Nordsjøen går utmerket”, sier oljeselskapene , og alle nikker samtykkende. ”Han er jo naken”, sa gutten til stor bestyrtelse, og stor bestyrtelse burde det også være over situasjonen i Nordsjøen med rekrutteringssvikt hos de aller fleste fiskebestandene. Den eneste arten som gjorde det bra i Nordsjøen i fjor var stor havnål. Den gjorde det så bra at sjøfugl rundt hele Nordsjøen brakte masse av den til ungene sine. Men det blir dessverre som å fôre spedbarn med lakrislisser, og fugleungene sultet i hjel på hauger av nålefisk. ”Dette er ikke vår skyld”, sier oljeselskapene, ”dette må fiskeriinteressene ta på sin egen kappe. De har overfisket i Nordsjøen i snart hundre år, og nå kan dere se resultatet.” Men er det så enkelt? Skyldes sammenbruddet i Nordsjøen overfiske aleine eller ligger det mer dyptgripende endringer i økosystemet, ja kanskje irreversible økosystemskift til grunn for det sørgelige resultatet? Før jeg går nærmere inn på det vil jeg foreløpig konkludere med at jeg ikke synes resultatene etter 30 års oljeindustri i Nordsjøen er så fremragende at det automatisk skulle føre til et sesam, sesam, lukk deg opp i nordområdene. Føre-var-prinsippet skulle heller gjelde.

Hva har så skjedd i Nordsjøen?

Jeg vil peke på noen viktige påvirkningsfaktorer:
- overfiske på fiskespisende arter
- overfiske på planktonspisende fisk
- overfiske på industrifisk
- utslipp av produsert vann og boreslam med tilhørende kjemikalier og forurensende stoffer
- utslipp av hormonhermere som forstyrrer gyteprosessen hos fisk
- overgjødsling og utslipp av miljøgifter fra de befolkningstette områdene i Europa
- overgjødsling fra oljeindustrien –det produserte vannet forbruker store mengder oksygen når det blir sluppet ut
- klimaendring

Dette har altså ført til rekrutteringssvikt hos de kommersielt viktigste fiskeartene. Dette skyldes i noen tilfeller, som med torsk og tobis at bestandene har blitt fisket helt ned. I tillegg har klimaendringer ført til at de fysiske forholdene ikke er gunstig for rekrutteringen til disse to artene. Andre arter er opportunister og kan produsere store årsklasser selv fra små gytebestander når forholdene ligger til rette for det. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) konkluderer med at den sviktende rekrutteringen i Nordsjøen for mange arter skyldes mer enn lav gytebestand.

Raudåten fortrenges av fetteren

En nøkkelorganisme for fisk i Nordsjøen, som i våre andre havområder, er hoppekrepsen raudåte (Calanus finmarchicus). Den utnytter de våroppblomstrende kiselalgene til reproduksjon og vekst. Fiskelarvene er avhengig av de ørsmå raudåtelarvene helt fra de begynner å spise, og en art som silda er avhengig av raudåte hele livet gjennom. Det viser seg at raudåta har en spesiell opplagsnæring, som den igjen får fra kiselalgene som er så viktige for fiskeyngelen. Torskeyngel som ikke får tilgang på disse, og som slår over på fiskediett, får mye dårligere kondisjon enn torsk som fortsetter å beite på raudåte helt fram til de bunnslår seg utpå sommeren. Har det vært noen endringer i planktonsamfunnet da, kan en spørre seg. Og det har det. Fetteren til raudåta (Calanus helgolandicus) har kommet inn i Nordsjøen og ser ut til å erstatte raudåta. De ligner på hverandre og kan være vanskelig å se forskjell på. Men fetteren skiller seg fra vår vanlige raudåte ved at den er en sommergytende hoppekreps, beiter på andre planktonalger og ikke er så gunstig for de kommersielle fiskebestandene i Nordsjøen. Kanskje de sydlige artene som sardin, tykkleppet multe og havabbor som blir stadig mer vanlige i Nordsjøen er bedre i stand til å utnytte denne?

Overgjødsling, høyere temperatur og altetere

”Hvorfor ser raudåta ut til å bli fortrengt av fetteren sin”, kan en så spørre? Det ser ut til å være en effekt både av høyere temperatur og overgjødsling. Våroppblomstringen av kiselalger i den mest forurensede delen av Nordsjøen har nå en relativt mindre betydning enn tidligere. Det har gått mot en mer jevn algeproduksjon over året og hyppigere algeoppblomstringer, blant annet av ulike flagellater, og dette er ikke gunstig for raudåta. Fetteren er en mer varmekjær art og en alteter som tar det som til en hver tid finnes i vannmassene. Så det hele er ikke så enkelt som en først skulle tro. Jo mer en nøster, desto mer innfløkt blir det. Derfor vil jeg gjerne gjenta at selv om det ikke er noen klar syndebukk her, synes jeg ikke utviklingen i Nordsjøen gir grunn til å gi grønt lys for oljeindustrien i nordområdene. Det trengs økt forskning for å klarlegge hva som virkelig har skjedd i Nordsjøen som i dag produserer langt mindre fisk enn det som er bærekraftig.

Det er enormt viktig at vi bevarer fiskeressursene i våre rike havområder for fremtiden, og at ikke vi som keiseren står nakne og ydmyket igjen mens alle roper: ”Se han er naken” når vi har brukt opp oljen og vi igjen er avhengige av de fornybare ressursene.