Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Lofoten er sårbar for olje

I Aftenposten 11/10 gir professorene Bjørlykke, Gray, Ugland og Aagaard inntrykk av at økologien i Barentshavet er robust nok til å tåle oljeutvinning. Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet i mange tiår, og vår viten tilsier at økosystemene i nord meget lett påvirkes av menneskelig aktivitet som fiske, fangst, militære operasjoner og faktisk også av industriell aktivitet på kontinentet lenger sør gjennom langtransporterte forurensninger.

I Aftenposten 11/10 gir professorene Bjørlykke, Gray, Ugland og Aagaard inntrykk av at økologien i Barentshavet er robust nok til å tåle oljeutvinning. Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet i mange tiår, og vår viten tilsier at økosystemene i nord meget lett påvirkes av menneskelig aktivitet som fiske, fangst, militære operasjoner og faktisk også av industriell aktivitet på kontinentet lenger sør gjennom langtransporterte forurensninger.

Kronikk i Aftenposten 15. oktober 2005
Av Ole Arve Misund
Forskningsdirektør, Havforskningsinstituttet

God forvaltning

Gjennom årlige råd om kvoteuttak og tekniske reguleringer har vi bidratt til at mange av fiskebestandene er gjennoppbygget til et bærekraftig nivå. Vi har ikke lenger målbare utslipp fra militære operasjoner som prøvesprengningene over Novaja Zemlja  på 60-tallet, og industrielle utslipp på kontinentet er også redusert slik at Barentshavet utvilsomt er et rent hav. Fra dette området eksporterer vi fisk og sjømat for milliarder gjennom en enkel markedsføring som slår god an: ”trygg sjømat fra kaldt, rent hav”. For at ikke Oslo-professorenes lettvinte argumentasjon for oljeutvinning i Barentshavet skal bli stående som faglig retningsgivende, vil vi gjerne få utdype vårt syn, som er utmeislet som en samlet, presis argumentasjon fra hele det kunnskapstilfang som det desidert største marine fagmiljøet her i landet har ervervet gjennom forskningsaktiviteter i havområdene i nord i årtier.

Tilrådelig i åpent hav

I forbindelse med høringen på Utredningen om petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet (ULB) høsten 2003, frarådet Havforskningsinstituttet oljevirksomhet i Lofoten – Vesterålen – sørlige del av Troms. I det åpne, isfrie Barentshavet fant vi oljevirksomhet tilrådelig under forutsetning av null fysiske utslipp. Vår økosystembaserte begrunnelse er i korthet: I det åpne isfrie Barentshavet er de store fiskebestandene spredt over store områder, og et eventuelt større akutt utslipp i området vil bare ramme begrensede deler av bestandene. Fisken i disse områdene vil være så stor at den lett svømmer vekk fra områder som blir rammet av utslipp. For sjøfugl som kommer i kontakt med oljeutslipp på overflaten, vil en hendelse imidlertid kunne være katastrofal. Vi tilrår at virksomheten må drives uten fysiske utslipp fordi kjemikalier og produsert vann kan ha langsiktige, negative virkninger på fisk og muligens også på annen marin fauna.

Gyteområdene må vernes

For Lofoten – Vesterålen og sørlige del av Troms fraråder vi oljevirksomhet fordi det er hit de store torskefiskbestandene i Barentshavet vandrer for å gyte i februar – april. Torsken trekker til Lofoten, mens sei og hyse gyter langs den smale kontinentalskråningen utenfor Lofoten – Vesterålen. Områdene Lofoten – Vesterålen – sørlige Troms er arnestedet for de store torskefiskbestandene i Barentshavet, de er helt avhengige av at disse områdene er tilgjengelige for at de skal kunne fornye seg hvert år. Avhengigheten har en fysisk-biologisk begrunnelse: Torskefiskbestandene må ut av det kalde Barentshavet  og inn i varmere områder for å kunne gyte, og egnede betingelser for gyting finner bestandene i Lofoten – Vesterålen. Hver vinter samles hundretusener av tonn torskefisk i disse områdene for årlig fornyelse. Bestanden av norsk vårgytende sild har også en betydelig gyting i området Lofoten-Vesterålen. I tillegg har denne bestanden sitt overvintringsområde her, og om våren driver store konsentrasjoner av sildelarver gjennom dette området. Lofoten-Vesterålen representerer således helt klart grunnlaget for de store silde- og torskefiskeriene våre, både på kysten av Nord–Norge og i Barentshavet.

Egg og larver sårbare

De mest sårbare stadiene i en fisks liv er som egg og larver, der disse driver passivt med vannmassene. Fiskeegg og -larver for alle de viktigste fiskeslagene i Nordøst-Atlanteren gyter i tilknytting til vår kyst, og egg og larver transporteres nordover med Kyststrømmen til oppvekstområdene i Barentshavet og ved Svalbard. I området fra Lofotodden til Tromsøflaket er sokkelområdet smalt, og bunnforholdene gjør at Kyststrømmen er smal i dette området. Det betyr at også gyteproduktene, de sårbare eggene og larvene, blir konsentrert som et tog i dette området og dermed er mer utsatt for påvirkning enn andre steder langs kysten der de er mer spredt. Denne konsentrasjonen føre til at også sjøfugl og sjøpattedyr er spesielt tallrike i dette området, som trekker turister til området.

Ikke lukke øynene

Vi mener at Lofoten – Vesterålen – sørlige Troms har så stor betydning for de store torskefiskbestandene i Barentshavet at vi fraråder oljevirksomhet her. Et stort akuttutslipp på et uheldig tidspunkt kan få gytefisken til å trekke vekk og forstyrre gytingen. Likeledes kan egg og larver bli skadelidende. En simulering utført i forbindelse med ULB viste at opptil 30 % av en årsklasse kan bli rammet, men resultatet av simuleringen er svært avhengig av rammebetingelsene, og slik vi ser det kan mer eller mindre hele årsklasser bli rammet.
osloprofessorenes argumentasjon om at ”det skal svært meget til at et forskningsinstitutt sier at et miljøproblem er ubetydelig og ufarlig” minner om dansken Bjørn Lomborg som ble verdenskjent på å bortforklare åpenbare miljøproblemer som klimaendringer etc. Fenomener som blir et problem, er vel ikke ubetydelige. Vi har såpass tillit til Aftenpostens lesere at de ser underlighetene i osloprofessorenes argumentasjon, bl.a. at råolje stort sett er ufarlig, særlig på strendene i California, men ikke dersom den transporteres av tankere fra Russland.

Ikke på oljeselskapenes premisser

Debattinnleggene den senere tid om oljevirksomheten i nord er utløst av oljeselskapenes iver etter å få tilgang til Lofoten, slik Statoil-direktør Helge Lund tok til orde for på en konferanse i Sandefjord i vår. Vi råder kommende Stoltenberg-regjering til å ta en like klok holding til spørsmålet som Bondevik II-regjeringen, som la en solid forvaltningsplanprosess til grunn for sine beslutninger. Vi vil også råde kommende statsråder til å sikre uavhengighet i forsknings- og overvåkningsoppgaver knyttet til oljevirksomheten. Utvalg av enkeltstående eksperter som settes sammen til å vurdere overvåkning bestilt på oljeselskapenes premisser, slik rutinene er i dag, tror vi ikke er en egnet arbeidsform til å frembringe objektive vurderinger. Forskningsoppdrag på miljøpåvirkning bestilles også i for stor grad på oljeselskapenes premisser. Her bør Norges forskningsråd, bl.a gjennom program som ”Havet og kysten”, få den dominerende rollen.