Hopp til hovedteksten
manetbilde_180px.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Forskeren og kunstneren kan på nytt arbeide sammen

I tidligere tider var naturvitenskapen avhengig av kunstneren for å synliggjøre forskningen. Under norske havforskeres ekspedisjon i Atlanterhavet i år ble samspillet mellom kunst og vitenskap gjenopplivet. Resultatene viser at forskere og kunstnere fortsatt har utbytte av å arbeide sammen, skriver forskningssjef OLAV RUNE GODØ ved Havforskningsinstituttet og ØRNULF OPDAHL, billedkunstneren som deltok på ekspedisjonen.

manetbilde_180px.jpg
I tidligere tider var naturvitenskapen avhengig av kunstneren for å synliggjøre forskningen. Under norske havforskeres ekspedisjon i Atlanterhavet i år ble samspillet mellom kunst og vitenskap gjenopplivet. Resultatene viser at forskere og kunstnere fortsatt har utbytte av å arbeide sammen, skriver forskningssjef OLAV RUNE GODØ ved Havforskningsinstituttet og ØRNULF OPDAHL, billedkunstneren som deltok på ekspedisjonen.

Kronikk i Aftenposten 11. november 2004

SAMSPILL OM FORMIDLING. Kunst og vitenskap bygger på intellektuelle evner og ferdigheter. Ser man litt tilbake i tid, var vitenskapen avhengig av kunstneren for å illustrere og synliggjøre resultater og formidle dette til kolleger så vel som til det brede publikum. I de store ekspedisjoners tidsalder var kunstneren og kunsten avgjørende for forskernes formidlingsevne og troverdighet. For kunstnerne ga dette muligheter, ikke bare til å sette sitt preg på nye forskningsresultater, men også til å høste av inspirasjonen, innsikten og begeistringen som følger med i forskningsfronten.

Noen av forskningspionérene var "multikunstnere", dvs. at de samtidig med å være spydspisser i vitenskapen også var utøvende kunstnere. Kombinasjonen var gjerne resepten på suksess. Tenk bare på Leonardo da Vinci. Gode norske eksempler er G. O. Sars med sine fantastiske illustrasjoner av plankton og tidlige livsstadier hos fisk, og Fridtjof Nansen med sine ekspedisjonsbilder. I dag er det forskjellene som er mest fremtredende. Parallellene er imidlertid klare; begge disipliner forsøker å utvide området for det vi vet (eller tror vi vet), og man forsøker å uttrykke det som ennå ikke er uttrykt.

I dag er kunstnere og forskere spesialister som kontrollerer sitt domene og dyrker sine særtrekk. Forskeren får enkelt frem sine resultater ved hjelp av avansert databasert grafikk, og kunstneren utfolder sine visjoner gjennom rendyrking av ideer og teknikker. Begge tilstreber oppmerksomhet og anerkjennelse i sine relativt snevre markeder. Så hvor er det blitt av den artistiske teint når forskerne presenterer sine resultater? Eller hvor er kunstnerne blitt av når verden skal opplyses - den som stimulerer ut over de harde fakta og som gir større nærhet, realisme og forståelse? I vår datastyrte verden er denne tradisjonelle interaksjonen blitt borte. Vi tror tapet er fundamentalt. En internasjonal debatt om temaet tyder på at vi ikke er alene.

Allianse kunstner og forsker. I 2004 arrangerte Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen en dyphavsekspedisjon til Den midtatlantiske rygg, en undersjøisk og lite studert fjellkjede på flere tusen meters dyp. Uten helt å vite hva resultatet ville bli, ble en bildende kunstner invitert med på ekspedisjonen, og den oppståtte alliansen inspirerte til denne artikkel.

VITENSKAP OG KUNST blir fattig og sjelløs uten tillegg som går utenom rent intellektuelle egenskaper. Men kan de bygge på intellektuelle egenskaper alene? Uten at de blir vurdert og kvantifisert, ser man at udefinerbare egenskaper som forestillingsevne, fantasi og intuisjon blir tillagt stor betydning i begge fagfelter.

Disse egenskaper utgjør selve sevjen og livskraften, det som gir overlevelse ut over øyeblikket og stimulerer over generasjoner. Hva har egentlig vitenskapen tapt underveis med å bli selvforsynt gjennom datamaskinen? Og fra kunstens side, kunne kunsten og kunstneren tjent på stimulans fra den fantastiske verden til den innovative forskeren? Drømmen og fantasien i forkant av forskerens nitide arbeid, og opprømtheten og entusiasmen etter at resultatene har fått substans, rommer en uuttømmelig kilde av energi og fantasi. Er ikke nettopp det et ideelt spenningsfelt for en kunstner? Å avdekke, beskrive og forstå det ukjente med all sin skjønnhet og brutalitet er av felles interesse og en drivkraft for begge parter. Dette var grunnen til vårt eksperiment: Kan tett samkvem og samhandling mellom forskning og kunst gi betydelige resultater til felles beste?

Filosofien danner det historiske grunnlaget for moderne kunst og vitenskap. Faktisk kalte naturvitenskapsmenn seg filosofer til utpå 1800-tallet, og for Isaac Newton var alkymi like viktig som utforskningen av fysikkens lover. Det var ikke alltid et klart skille mellom den utforskningen av verden som filosofen, kunstneren eller vitenskapsmannen sto for. Med få bøker og rikelig tid var grublingen den viktigste metoden for å stille nysgjerrigheten, og et godt spørsmål var like mye verdt som et godt svar. Etter som kunnskapen i verdens biblioteker økte, ble metodene stadig viktigere for vitenskapen. Det er derfor lett å glemme at både kunst og vitenskap springer ut av kulturen, og er alternative veier til kunnskap om de grunnleggende spørsmål som også opptar filosofi og religion.

MANGFOLD OG INSPIRASJON. Ekspedisjonen til Den midtatlantiske rygg er fullført. To måneder med hardt arbeid og fantastiske resultater er unnagjort. Tusener av biologiske prøver, som venter på analyse, ble samlet inn, og skisser, ideer og ferdige akvareller i et mangfold og en variasjon som overrasket oss alle (ikke minst kunstneren), vil inspirere i tiden som kommer.

Hva skjer når en kunstner blir bombardert med inntrykk fra 30 forskere og teknologer i forskningsfronten på en rekke forskjellige fagfelter?

Det startet med solnedganger og -oppganger i en fargesprakende utstråling som understreker kunstnerens startpunkt og kontinuitet. Etterhvert overtok den overveldende utfordringen det er å skissere de spektakulære skapningene på dypt vann og det miljø de lever under. Hvordan kan disse ubegripelige skapningene med spesialiteter som overgår all menneskelig fantasi overleve der nede på flere tusen meters dyp? Det er en overveldende utfordring for forskeren så vel som kunstneren å forstå hva som foregår basert på mer eller mindre intakte individer som bringes til overflaten, og korte videosekvenser som i heldige tilfeller gir et innblikk i hvordan dyrene oppfører seg i sitt naturlige element.

En fascinerende erfaring er at gjennom forskerens anstrengelser for å gi en bildende kunstner innsikt i sin kunnskap, så skapes en ny erkjennelse av egen forståelse av naturen. Vi har sett det (og mange av oss er spent på fortsettelsen), hvordan kunstnerens tilbakemelding gjennom sitt særegne uttrykk stimulerer nytenkning. Skjønnhet har en forunderlig virkning på menneskene. - I alle fall har forskerne og kunstneren til felles at det er samlet inn materiale for videre behandling for mange, mange år fremover.

Når samarbeid skal etableres, er det viktig å finne felles interesser. I vårt tilfelle var nysgjerrighet og en livslang interesse for det usynlige under havets overflate et glimrende utgangspunkt for kompaniskap. Fra kunstnerens synspunkt var muligheten for å ta del i forskerens innsikt og følge deres arbeid gjennom lang tid en drøm som gikk i oppfyllelse. For forskeren er muligheten til å nå ut til almenheten gjennom kunsten en spennende uttrykksmåte og en glimrende måte å forbedre vår gjennomslagskraft på. Men det mest spennende elementet ligger kanskje i kunstens egenskap til å uttrykke det ukjente, det vage og uforløste. Kan det gi ny energi til forskningen?

SAMSPILL FOR FREMTIDEN. Så langt er det ingen tvil om at samspillet har mer enn svart til forventningene. De første resultater fra kunsten blir allerede nå i høst presentert for publikum, og forskerne arbeider med sitt materiale som smått om senn vil bli publisert. Utfordringen nå er å kunne utnytte den energien som lå i sommerens eventyr og manifestere det i fremtidige felles prosjekter. Planene er mange. Vi er sikre på at publikum så vel som fagfolk i begge leire vil ha stor glede og nytte av det som kommer. Så sikker er vi at vi allerede nå tør oppfordre andre miljøer til å bruke denne uforløste energien i tilsvarende samarbeid innen forskjellige grener av vitenskap og kunst. Vi skylder publikum så vel som kunsten og vitenskapen dette.