Hopp til hovedteksten
kronikkbilde.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Et varmere hav - hva betyr det for fiskeressursene?

28.09.01
Effekter av menneskelig påvirkning vil kunne forsterke de naturlige, periodiske klimasvingningene. Dette kan gi en betydelig temperaturstigning i de kommende år som kan ha både positive og negative virkninger på det marine miljøet og fiskeressursene.

Effekter av menneskelig påvirkning vil kunne forsterke de naturlige, periodiske klimasvingningene. Dette kan gi en betydelig temperaturstigning i de kommende år som kan ha både positive og negative virkninger på det marine miljøet og fiskeressursene. Vil en moderat temperaturstigning være gunstig for norsk oppdrettsnæring? Gir varmere vann økt risiko for parasitter og sykdom? Vil høyere temperatur i havet øke hyppigheten av ekstreme værsituasjoner, og dermed risikoen for miljøskadelige ulykker til havs? Hva med fordelingen av de ville artene, vil de svømme inn eller uav norske soner?

Kronikk, Bergens Tidende 28.09.01
Av forsker Reidar Toresen, Senter for marine ressurser

kronikkbilde3.jpg
Klimaet i de norske fiskeriområder er i stadig endring. De siste hundre års klimautvikling gir et godt eksempel på naturlige svingninger i havklimaet. Ved forrige århundreskifte hadde vi et ganske kjølig klima. Temperaturen økte utover 1910- og 20-tallet, og rundt 1930 var klimaet mildt. På 40- og 50-tallet sank temperaturen mot et lavnivå som ble nådd i 60-årene. I 70-årene så vi en tydelig tendens til økende temperaturer, og på 90-tallet var vi tilbake til det samme milde klimaet som vi hadde i slutten av 1930-årene. Hvis vi analyserer registrerte og beregnede klimasvingninger over tid, finner vi at tidsseriene inneholder både periodiske (repeterende) og ikke-periodiske komponenter. Siden 1970-årene er vi blitt mer og mer opptatt av ikke-periodiske komponenter i klimasvingningene som mest sann- synlig skyldes menneskelig aktivitet, i første rekke utslipp av klimagasser. Dette kan gi oss et varig varmere klima.

Et varmere framtidsklima?
De høye temperaturene i våre nordlige havområder skyldes Golfstrømmen; transporten av varmt vann fra Atlanterhavet inn i Norskehavet. De to viktige drivkreftene i dette strømsystemet er den såkalte termohaline sirkulasjonen og vinddriften. Den termohaline sirkulasjonen skyldes at vannet som avkjøles på vei nordover, blir tyngre og synker ned mot større dyp. I Grønlandshavet kan det avkjølte vannet synke helt til bunns og danne nytt såkalt “bunnvann”. Dette vannet er isolert fra de dype lagene i det nordlige Atlanterhavet av en undersjøisk rygg som strekker seg fra Grønland til Skottland og er mye tyngre enn vannmassene på tilsvarende dyp sør for denne ryggen. Det kalde bunnvannet fra De nordiske havene renner gjennom de dypeste passasjene i ryggen og ned langs bunnen til de store dyp i Atlanterhavet. Det tunge vannet som renner ut i Atlanterhavet blir erstattet med en tilsvarende innstrømning av varmt atlanterhavsvann fra sør.

Den viktigste drivkraften for vindene i Nord-Atlanteren er trykkforskjeller mellom nord og sør, og endringer i vindsystemet nord i Atlanterhavet kan gi store klimaeffekter. Den langsomt pulserende trykkforskjellen mellom Azorerhøytrykket og Islandslavtrykket kalles Den Nordatlantiske Oscillasjonen, eller NAO-indeksen. Når indeksen er høy, dannes det vedvarende kraftige sørvestlige vinder over Nordvest-Europa. Når indeksen er lav, avtar de sørvestlige vindene. Sammenhengen mellom vinddrift og strøm er komplisert. Vinden virker både på transportvolumet og på utbredelsen av vannmassene.

De klimaskapende prosessene er komplekse og gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om framtidens klima. Vi kan ennå ikke si om menneskelige påvirkninger kommer til å gi en vedvarende temperaturøkning, eller om de naturlige klimasvingningene vil få størst effekt. Vi konstaterer likevel at vi nå er inne i en periode med ekstremt rask oppvarming både på land og i hav og at denne oppvarmingen vil vedvare i de nærmeste ti år.

Klimaet påvirker fiskebestandene
De forventede endringene i miljøforholdene kan få store konsekvenser for flere av våre store fiskebestander. Hos de fleste fiskebestander fører høye temperaturer til god rekruttering og god individuell vekst. Historiske data har bekreftet en slik sammenheng. På kort sikt vil derfor flere bestander kunne rekruttere bedre ved en økning i temperaturen. Men økt fisketetthet kan også gi redusert vekst og dårligere kondisjon, og dette vil igjen svekke rekruttering på litt lengre sikt. Videre vet vi at de ulike fiskebestandene har egne temperaturpreferanser. Endringer i temperaturen i havet kan derfor føre til at fiskebestandene får en annen utbredelse enn de har i dag, og at tradisjonelt gode fiskeområder kanskje vil bli mindre attraktive i framtiden.

I Nordsjøen kan vi vente en temperaturøkning på 1-2°C i hele området. En generell økning i temperaturen vil føre til at vi får en innvandring av mer sydlige arter. Sardin og ansjos vil bli vanligere å finne, og disse vil konkurrere med de pelagiske artene sild og makrell som vi nå finner her. Sild og makrell vil trolig vandre nordover siden det kan bli for varmt i Nordsjøen. Silden i Nordsjøen har nå en nordligere utbredelse enn tidligere, og vi finner stadig større mengder sild rundt Shetland. Makrellen vil også få en nordligere utbredelse, og den vil vandre stadig lenger nord langs kysten om sommeren. Dette har vi allerede sett. Nå er det ikke lenger uvanlig å få gode fangster av makrell utenfor Nordland. For ti år siden var dette nesten utenkelig. For noen arter av bunnfisk, først og fremst torsk, vil høyere temperaturer virke ugunstig slik at disse bestandene kommer til å avta. Selv om den totale mengden av fisk nok ikke vil minske, vil artsmønsteret kunne føre til at verdien av fangstene går ned.

Effekter i Norskehavet og på norskekysten
Dersom temperaturen fortsatt øker i østlige deler av Norskehavet og langs norskekysten, kan det også her føre til økt innvandring av mer sydlige arter. Makrell vil bli vanligere nordover langs kysten om sommeren og høsten, og makrellstørje kan bli utbredt i Norskehavet igjen. En temperaturøkning vil også styrke rekrutteringen av flere viktige fiskebestander. Dette gjelder i første rekke sild og torsk. Historiske data viser at høy temperatur favoriserer god rekruttering hos disse bestandene. Dersom den nåværende situasjonen med fremherskende sørvestlige vinder avbrytes, vil temperaturen i vestlige deler av Norskehavet og havet mot Island igjen stige. På sin sommervandring vil silda derfor trolig oppholde seg i lengre perioder i den vestlige delen av havet. Det er da sannsynlig at silda gjenopptar sitt gamle vandringsmønster med sommerbeiting ved Island og overvintring i Norskehavet. Dette var vanlig i den milde perioden fra mellomkrigstiden og fram til de første årene på 1960-tallet. Økte sildemengder kan også føre til en økning av mengde bunnfisk langs kysten, fordi silda trolig vil fortsette å gyte på de tradisjonelle gyteplassene og berike kystområdene med egg og yngel. Dersom vi får en ekstrem situasjon med fortsatt økende sørvestlig vindmønster, vil forholdene for fiskebestandene bli langt vanskeligere å forutsi. Den kjønnsmodne delen av torskebestanden vil sannsynligvis ikke få store problemer, men innvirkningen på produksjonen av planteplankton og forholdene for yngelpopulasjoner kan derimot bli betydelige, sannsynligvis til det verre.

Barentshavet
I Barentshavet i dag dominerer varmt atlanterhavsvann i de sørlige deler og kaldt, arktisk vann i nord. Polarfronten, som er grensen mellom disse vannmassene, følger bunntopografien i de vestlige deler av Barentshavet, mellom Svalbardbanken og Sentralbanken. Denne vil flytte seg minimalt som følge av de naturlige klimasvigningene. Derimot er grensen mellom de kalde og varme vannmassene mye mer diffus øst for Sentralbanken. En økt transport av atlanterhavsvann vil derfor få ulike konsekvenser i forskjellige deler av Barentshavet. Dette betyr at i områder hvor vi i dag bare observerer plussgrader i spesielt varme år, sannsynligvis vil måle temperaturer over 0 °C hvert eneste år. Dette vil også gjelde for Murmankysten. Som en konsekvens av oppvarmingen vil også isgrensen flytte seg lengre nord om vinteren. Dette medfører at vilkårene for planktonproduksjonen som foregår når isfronten trekker seg tilbake, vil bli dårligere. Oppvarmingen kan også føre til at torsk, hyse, sild og lodde får en mer østlig utbredelse enn i dag. Fiskefelt som tradisjonelt sett har vært rike, kan få mindre betydning som følge av en temperaturøkning. En større del av torsken vil oppholde seg i russisk økonomisk sone, og lodda vil fordele seg i nordøstlige deler av havet, - særlig om høsten. Lodda vil fremdeles gyte langs Finnmarkskysten. Det er ikke påvist at lodda rekrutterer bedre ved økt temperatur, men veksten kan bli bedre. Dette kan paradoksalt nok føre til en lavere bestand fordi raskere vekst fører til tidligere gyting hvoretter mesteparten av lodda dør. Dersom temperaturøkningen medfører en økt hyppighet av gode sildeårsklasser, vil også sildens fremgang kunne hemme lodderekrutteringen. I så fall kan resultatet bli en langvarig reduksjon av loddebestanden.

Ulykker med miljøkonsekvenser
For havbruksnæringen kan varmere klima i første omgang være en fordel. Fisken vil f.eks. vokse omtrent 10 prosent raskere for hver Celsiusgrad som temperaturen øker, hvis den ikke blir for høy. Økt temperatur gir også økte muligheter for oppdrett av varmekjære arter som f.eks. piggvar. Mulighetene for økonomisk gevinst må veies opp mot risikoen for nye sykdommer, mer hyppige oppblomstringer av giftige alger og nye parasitter. Samlet sett er det liten grunn til å tro at temperaturøkninger opp til 1°C vil gi uønskede effekter, men skulle oppvarmingen bli på flere grader, er det imidlertid grunn til uro.

En overgang mot varmere klima vil etter alt å dømme skape mer ekstreme værforhold. Med en planlagt økt transport av olje og radioaktivt avfall langs norskekysten, vil hyppigere stormer høyst sannsynlig øke faren for ulykker til sjøs som kan gi store miljøskader. Tre skipsforlis langs norskekysten ved siste årsskifte i relativt rolig vær, bare antyder hva følgene kan bli. Et forlis med påfølgende utslipp av olje i et område med store forekomster av fiskelarver kan virke negativt inn på larvenes overlevelse. Oppdrettsanleggene langs kysten vil også bli sterkt skadelidende av et slikt oljespill. Verst vil det imidlertid være dersom et fartøy med dårlig sikret radioaktivt avfall skulle forlise langs norskekysten. Radioaktive komponenter vil da kunne spre seg nordover langs kysten, inn i Barentshavet og opp langs kysten av Spitsbergen. Markedsverdien for norske fiskeprodukter av både vill fisk og oppdrettsfisk fra de berørte områder vil i så fall kunne synke dramatisk og gi negative økonomiske virkninger på lang sikt.