Hopp til hovedteksten

Havforskningsrapporten - 2015

Havforskningsrapporten 2015

Denne filen inneholder hele rapporten, under kan du laste ned enkeltartikler.

Last ned:

Akvakultur - muligheter og begrensninger

Betydningen av akvakultur øker både i Norge og globalt. Potensialet for fortsatt vekst i Norge er først og fremst begrenset av lakselus, men det er også andre miljøutfordringer som blant annet rømming. Havforskningsinstituttet er kommet langt på vei med utvikling av en bærekraftmodell for lakselus som kan danne grunnlag for råd til forvaltningen om hvor mye laks som kan produseres innenfor bærekraftige rammer.

Last ned:

Er steril laks klar for kommersielt oppdrett?

De siste årene er det forsket mye på steril triploid laks og hvordan den kan få like god velferd som vanlig laks. Nå har vi nok kunnskap til at triploid laks blir testet ut i kommersielle anlegg, men fremdeles gjenstår enkelte spørsmål før slik laks kan produseres med like god velferd som vanlig laks.

Last ned:

Hva gjør rømt oppdrettslaks?

Det er stor variasjon i spredning og overleving hos rømt oppdrettslaks. Årstid, størrelse og alder ser ut til å være avgjørende for hvor rømlingene svømmer og i hvilken grad de overlever.

Last ned:

Endrer laksegener for å få steril fisk

En ny metode for å forandre på gener er nå etablert for laks. Denne metoden kan brukes til å øke forståelsen for laksens gener og biologi, og videre bidra til å løse ulike problemer i akvakulturnæringen.

Last ned:

Nytt nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Det nye overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks har ført til bedre kvalitet på undersøkelsene av hvor mye rømt laks det er i elvene, mer data og en bedre og samlet rapportering av de ulike undersøkelsene.

Last ned:

Fosforernæring og skjelettskader hos oppdrettslaks

Ryggradsdeformasjoner er tidvis et problem for oppdrettslaks og kan føre til redusert vekst, nedklassing av fisk og problemer med bindevev i fileten. For lite fosfor i fôret og høy temperatur gir økt risiko for utvikling av slike deformasjoner.

Last ned:

Hva gjør lakselus med laksefisk?

Høye infeksjoner av lakselus påvirker både adferd, overlevelse og alder ved kjønnsmodning hos vill laksefisk.

Last ned:

Mot modellbasert overvåkning av lakselus

Et nyutviklet modellsystem for varsling og beregning av antall lakseluslarver kan bli en viktig brikke for å holde oversikt over hvor mye lakselus det er i fjordene og langs kysten. Resultatene så langt viser at tallene fra modellen stemmer godt overens med observasjonene som gjøres i felt.

Last ned:

Lakselus: Utvikling og spredning av resistens mot legemidler

Atlantisk lakselus består av en enkelt populasjon som lever i Nord-Atlanteren. Når mutasjoner som gir resistens oppstår, sprer disse seg raskt til hele populasjonen i løpet av få år, og gjør behandling ineffektiv. Resistens mot ett kjemisk stoff er alt utviklet. For å unngå spredning av resistens mot nye midler i fremtiden, bør oppdrettere kombinere behandling med kjemiske midler med andre tiltak.

Last ned:

Vanntemperatur avgjør lakselusen sin utvikling

Temperatur og strøm er de viktigste faktorene for hvor langt lakselus sprer seg. Nyklekte lus er ikke klare til å feste seg på en laksefisk, og tiden det tar før de kan feste seg, er avhengig av temperaturen. Mens de utvikler seg, blir lusene transportert rundt med strømmen. For å lage gode modeller for spredning av lus må vi derfor vite hvordan temperaturen påvirker lakselusenes utviklingstid og kombinere dette med informasjon om strømforhold.

Last ned:

Amøbisk gjellesykdom (AGD) - litt om den nye plagen

Gjellesykdommen AGD hos oppdrettsfisk ser ut til å bli et permanent problem. Vi vet lite om amøben Paramoeba perurans som forårsaker sykdommen; det er behov for forskning på både amøbebiologi og kontroll av AGD i oppdrett. Her gis en kort introduksjon til amøben og sykdommen.

Last ned:

Undersøker immuncellene når laks får pankreassyke (PD)

Det store antallet fiskearter medfører at det også finnes et stort mangfold av immunceller og molekyler fra fisk. Det byr på utfordringer når vi skal studere immunmekanismene i ulike arter, for eksempel for å se hvilke celler som er viktige når laks får pankreassyke (PD), slik at vi på sikt kan utvikle bedre vaksiner. Antistoffene som brukes i slike studier må utvikles for hvert molekyl og celle, og som oftest for hver fiskeart.

Last ned:

Oppdrettsanlegg kan true korallrev i fjordene

Produksjon av oppdrettsfisk kan ha negativ effekt på helsetilstanden til dypvannskorallrev i fjordene. Nær anleggene ser vi at organisk avfall fra oppdrettsfisk fører til økt metabolisme og at korallene vokser langsommere. I kombinasjon med økt erosjon av korallens kalkskjelett kan dette i verste fall føre til at korallrev, som har brukt tusenvis av år på å vokse seg store, krymper.

Last ned:

Nye arter i europeisk akvakultur: I Norge er kveite mest aktuell

Forskere over hele Europa er i gang med å undersøke aktuelle arter og sjekke hvilke flaskehalser som må løses før flere arter kan bli lønnsomme og brukes av oppdrettsnæringen i de ulike landene. Målet er oppdrett av flere arter enn i dag, og dermed økt matproduksjon. I Norge er det kveite som blir studert nærmere.

Last ned:

Multitrofisk akvakultur: Hvor går utviklingen?

Multitrofisk akvakultur omfatter oppdrett av flere arter på ulike nivå i næringskjeden. Målet er å utnytte avfall fra ett nivå til næring i et lavere nivå. Ulike løsninger er foreslått som bidrag for å øke bærekraften i norsk havbruk. Nye resultater forteller oss noe om effektiviteten i en slik utnyttelse og dermed realisme for noen av disse løsningene.

Last ned:

Tilstanden i økosystem kystsone

Mens det tidligere har vært størst fokus på hvordan det høye utbyggingspresset på kysten påvirker ferdsel og friluftsliv, vurderes nå i økende grad konsekvensene for naturverdiene og de marine ressursene. Bestandene av kysttorsk og hummer er på et lavt nivå, og de beskattes hardt; ikke minst i fritidsfisket. Det er stor bifangst av niser og kystsel i garnfisket på kysten. Havforskningsinstituttet advarer mot bruk av fjorder som deponi for gruveavfall. Vi har i dag for lite kunnskap om hvordan slik deponering påvirker fjordområdene og kystøkosystemene.

Last ned:

Kystklima

I 2014 var sommertemperaturene i de øvre vannlagene langs vestlandskysten 3 grader over det normale for årstiden. Dermed plasserer sommeren 2014 seg blant de tre varmeste som er observert siden målingene startet i 1935.

Last ned:

Fureflagellater - spesielle former og potensielt skadelige

Det er anslått at det finnes omtrent 1700 marine arter av fureflagellater på verdensbasis. På grunn av den store variasjonen i former og livsstrategier er dette en gruppe innen planteplanktonet som har fascinert forskere i lang tid.

Last ned:

Larvedrift viser hvordan havklimaet påvirker sjøfugl

God tilgang på torskelarver kan være årsaken til at lomvi på Hornøya i Finnmark klarer seg bra, mens lomvi ellers langs kysten sliter. I hekkeperioden er sjøfuglene bundet til kolonien og må finne mat innenfor et begrenset område. Tilgangen på mat nær kolonien varierer mye fra år til år og er i stor grad styrt av de klimatiske forholdene i havet. Ved hjelp av modeller som viser hvor fiskelarver driver med havstrømmene, kan vi finne ut hvordan variabel mattilgang i havet påvirker sjøfuglene.

Last ned:

Store mengder stillehavsøsters døde av herpesvirus

Massedød hos stillehavsøsters på Skagerrakkysten sensommeren 2014 skyldtes det hissige østers-herpesviruset OsHV-1 μvar. Viruset er årsak til sommerdødelighet hos stillehavsøsters i Mellom-Europa, og ved funn av viruset i norske farvann legges det blant annet restriksjoner på flytting av skjell.

Last ned:

Akutte- og langtidseffekter av oljesøl på tidlige stadier av fisk

Lofoten og Vesterålen kan bidra sterkt til statskassen og lokalsamfunnene om det blir gitt tillatelse til oljeboring, men området er også viktig for verdifulle fiskebestander som torsk, sild og hyse. Nye modellberegninger viser at larver og egg fra torsk er mer utsatt for senskader enn akutt dødelighet når de eksponeres for olje. Slike senskader er imidlertid vanskelig å undersøke fordi fisken må observeres over lengre tid.

Last ned:

Klebrig eggeskall gjør hyseegg svært sårbare for oljeforurensning

Hyseegg er overraskende sensitive for oljeforurensning, viser nye effektstudier. Trolig skyldes det at den klebrige membranen til hyseeggene binder til seg store mengder oljedråper. Det betyr blant annet at dagens terskelverdier for oljeeksponering bør senkes dersom risikomodelleringen skal klare å fange opp hvordan oljeforurensningen påvirker de aller tidligste livsstadiene til fiskeartene i nord.

Last ned:

Store mengder plast kan enda opp i Barentshavet

Havstraumane kan føre store mengder marint plastavfall langt av stad. Plasten samlar seg og skapar miljøproblem fjernt frå avfallskjelda. Barentshavet kan få slike oppsamlingsområde for marint avfall. Det kan påverke næringsnett og økosystem; plasten kan vera skadeleg i seg sjølv, og kan i tillegg bera med seg miljøgifter som hopar seg opp i dyra.

Last ned:

Ny Norsk rødliste for arter: Flesteparten av de marine fiskeartene er livskraftige

Rødlista gjør det lettere for fiskeriforvaltningen å oppdage negative utviklingstrender, og å sette i verk tiltak for de artene som ligger dårlig an. I den kommende rødlista er 184 marine fiskearter vurdert; av dem havner åtte i kategorien truet. Tre arter - pigghå, ål og snabeluer - viser en positiv trend slik at kategorien kan settes ned eller arten kan tas ut av rødlista.

Last ned:

Mindre yngel av torskefisk etter tarehøsting

Når industrien tråler tareskogen tar det fem år før tarebiomassen er tilbake, men det tar kanskje ti år før økosystemet fungerer som det gjorde før høstingen. Forskning på effekter av taretråling viser foreløpig at man får færre fisk i de trålte områdene, mens omfanget av leppefisk synes å øke.  

Last ned:

Fremdeles stort behov for kunnskap om leppefisk

Leppefisk er et av "verktøyene" oppdrettsnæringen har i kampen mot lakselus. De fanges med ruser eller teiner og overføres til merder med laksefisk for å rense laks eller øøret for lus. Villfanget leppefisk utgjør mesteparten av rensefisken som brukes av oppdrettsnæringen i Norge.   

Last ned:

Kongetorsken: Skapt sånn eller blitt sånn?

Kongetorskens lange historie tyder på at det karakteristiske mopsehodet ikke skyldes forurensning eller andre menneskelige aktiviteter. Trolig er utviklingen genetisk betinget og kommer av ikke-dødelige mutasjoner, der selve genene forandres.    

Last ned:

Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak

Hele 2014 var preget av vann med temperaturer over normalen; juni og juli var spesielt varme. Trenden med lav innstrømming av atalntiske vannmasser i Nordsjøen og Skagerrak fortsatte, og det ble registrert noe høyere dyreplanktn- og planteplanktonmengder. 

Last ned:

Tilstanden i økosystem Norskehavet

Økosystemet i Norskehavet er i konstant endring. Det siste tiåret har makrellbestanden spredt seg kraftig og økt i størrelse, mens sildebestanden har minket på grunn av en årrekke med dårlig rekruttering. Dyreplanktonmengden har økt siden 2010, og lå i 2014 over gjennomsnittet for de siste 20 årene.    

Last ned:

Status for økosystemene i Barentshavet og Polhavet

I 2014 har vi registrert svært høy biomasse av dyreplankton (krill og hoppekreps) vest og nord av Svalbard. Det er også gjort mange observasjoner av storhval; spesielt blåhval.  

Last ned:

Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet

Sommeren 2014 var svært varm i Nordsjøen og Skagerrak samtidig som innstrømmingen var rekordlav gjennom våren og sommeren. For året sett under ett har Nordsjøen opplevd en økning av varmeinnholdet. I Norskehavet har varmeinnholdet i atlantisk vann vært over langtidsmiddelet siden 2000, mens temperaturen på det innstrømmende atlanterhavsvannet var omtrent som normalt. Barentshavet var varmere enn langtidsmiddelet, men litt kaldere enn året før.    

Last ned:

Næringssalter og tilvekst av planteplankton i havområdene våre

Veksten av planteplankton bestemmer tilveksten av dyreplankton og biomasse til større marine ressurser som pelagisk fisk. Den årlige tilveksten av planteplankton i perioden 2008 til 2013 var størst i Barentshavet, som også var næringsbegrenset for både fosfat og silikat i slutten av hvert år.  

Last ned:

Dyreplankton i Nordsjøen

I 2014 ble det observert lave mengder av raudåte i Nordsjøen og flere varmekjære arter enn i de foregående årene. Etter å ha vært fraværende i tre år, dukket den introduserte arten amerikansk lobemanet på nytt opp.  

Last ned:

Dyreplankton i Norskehavet

Mengden dyreplankton i Norskehavet har økt de siste årene, og i 2014 var biomassen i mai noe høyere enn langtidsgjennomsnittet. Den amreikanske lobemaneten Mnemiopsis leidyi ble igjen observert langs norskekysten. 

Last ned:

Dyreplankton i Barentshavet

I 2014 ble det målt en klar økning i mengde dyreplankton i den delen av Barentshavet som overvåkes av Norge. Økningen var spesielt høy i atlantiske vannmasser i sørvestre del av Barentshavet og rundt Jan Mayen.

Last ned:

Styrker innsatsen i sildeforskningen

Bestanden av nvg-sild - til tider verdens største - har sakket akterut i flere år, og er nå under føre-var-grensen. Forskerne har beregnet gytebestanden til 3,5 millioner tonn i 2015; et estimat fiskerne mener er for lavt.  

Last ned:

MakrelI: ICES godkjenner økt bestandsestimat fra ny trålmetode

I 2014 godkjente ICES (Det internasjonale råd for havforskning) en standard prosedyre for overflatetråling for å fastslå utbredelsen og estimere bestandsstørrelsen av makrell. Den nye og innovative metodeutviklingen har funnet sted på Havforskningsinstituttet.  

Last ned:

DNA-register for vågehval: skattekiste for studier av hvalbiologi

Havforskningsinstituttet har et register som inneholder informasjon om genetikken til hver enkelt våggehval som er tatt i den norske hvalfangsten. Registeret ble opprettet for å hindre ulovlig fangst, men de mange tusen DNA-profileneavslører også ny kunnskap om vågehvalens hittil ukjente liv og slektskap.   

Last ned:

Oppadgående trend for rekebestanden - Ny teknologi skal redusereutkast av småreker

Rekebestanden i Skagerrak-Norskerenna er i akseptabel god forfatning og høstes bærekraftig. Rekefisket har like fullt noen utfordringer når det gjelder bifangst av småreke og ikke-kommersielle fiskearter. I Norge, Danmark og Sverige samarbeides det bredt og tverrfaglig for å utvikle sorteringsrister og andre seleksjonsinnretninger som kan redusere utkastet av småreker.   

Last ned:

Nivåene av miljøgiften PAH i sedimenter: Styres av naturgitte forhold og menneskelig påvirkning

Overvåkningen av sedimenter i de åpne havområdene viser at nivåene av miljøgiften PAH i stor grad er styrt av de naturgitte forholdene i de ulike sedimenttypene - for eksempel om de er finkornete eller sandige - og forskjellige naturlige kilder til PAH. I tillegg ser vi mer eller mindre klare PAH-avtrykk fra menneskenes økte bruk av fossilt brensel i mer enn hundre år.

Last ned:

Snøkrabben inntar nye områder i Barentshavet

Ferske estimat viser at snøkrabbebestanden har et stort fangstpotensial. I fremtiden kan snøkrabben bli en fiskeriressurs på linje med torsk og andre viktige kommersielle arter.

Last ned:

Fem millioner tonn brennmaneter i Barentshavet

Mengden av maneter øker globalt, og noen år er det så mye maneter i BArentshavet at de nærmest okkuperer hele havområdet. Det kan føre til nedgang i de kommersielle fiskebestandene. Tette manetstimer kan også by på skjul og annen beskyttelse for fiskeyngel.

Last ned:

Treng nye metodar for å måla lodde under isen

Lodda kan etter alt å døma opphalda seg under drivis. Men kor mykje av loddebestanden er å finna der? Det var spørsmålet norske og russiske havforskarar stilte seg hausten 2014 då deler av loddebestanden var i isdekte område der forskarane ikkje kom til med tradisjonelt måleutstyr.

Last ned:

Barentshavet - for stort og komplekst for en strikt balansert høsting

I Barentshavet fanges det sjøpattedyr, fisk og krepsdyr over flere trofiske nivåer i økosystemet. Det gjør fiskeriet her mer balansert enn hva som er vanlig i de fleste andre havområder, men vi er likevel langt fra balansert høsting i snever forstand. Innføringen av en slik strategi vil endre fiskeriene våre drastisk, og omfatte småfisk og mindre organsimer vi tidligere ikke har utnyttet.  

Last ned:

Optimal høsting av torsk og lodde i Barentshavet: Størst mulig uttak i biomasse, eller kroner og øre?

Torskens beiting brukes i fastsettelsen av kvoten i loddefisket, som dermed er det fiskeriet hvor vi er kommet lengst med økosystembasert forvaltning. Skal vi snakke om optimal høsting av torsk og lodde, må det presiseres hva vi øsnker å optimere: uttaket i biomasse (tonn) eller økonomisk utbytte i kroner og rubler.  

Last ned:

Bruk av oseanografiske data i biotopmodellering

Ved å bruke data om strøm, saltholdighet og temperatur i tillegg til mer tradisjonelle data fra havbunnskartlegging og bunnprøver, kan forskerne modellere bedre kart over utbredelse av biotoper (dyresamfunn og deres typiske miljø) på havbunnen.  

Last ned:

Lovende testresultat for seleksjon av torsk og hyse i snurrevad - må også prøves ut i ordinært fiske

Ofte er det behov for fiskeredskaper som har innretninger som gir fangster med en annen sammensetning enn det vi finner naturlig på fangstfeltet. Sammen med fiskerinæringen utvikler Havforskningsinstituttet en metode for å skille torsk og hyse i fangstfasen. 

Last ned:

Vi risikerer kraftig temperaturøkning i Barentshavet. Da blir det for varmt for torsk og hyse

Til nå har klimaendringene i all hovedsak bidratt positivt hos oss. I Barentshavet er det blitt mer av kommersielt viktige fiskebestander som torsk og hyse. Dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter med dagens tempo, øker temperaturen med ca. 9 °C i Barentshavet ved slutten av dette århundret. Det er ti ganger mer enn den temperaturøkningen vi til nå har opplevd, og det blir for varmt for torsk og hyse. 

Last ned:

Naturlig klimasvingning kan holde havoppvarmingen i sjakk - men bare de neste 20-30 årene

Det er gjort observasjoner som tyder på at en naturlig klimasvingning kan motvirke den varslede oppvarmingen av havet på vår del av kloden. Oppvarmingen, som skyldes utslipp av drivhusgasser, settes imidlertid bare på vent. I andre halvdel av dette århundret risikerer vi at havtemperaturen stiger til høyder vi aldri tidligere har opplevd. Det kan få uante konsekvenser for økoystemene.

Last ned:

Sterkest effekt i fjorder og langs kysten: 30 prosent mer nedbør og 1-2 graders temperaturøkning

Vannmassene i fjordene og kystområdene er naturlig lagdelte. De ventede klimaendringene vil øke lagdelingen, og det i sin tur fører til enda mer varierende strømforhold.

Last ned:

Fiskeriforvaltningen i Polhavet - I forkant av utfordringene

Issmeltingen har satt fart i spekulasjonene om et mulig uregulert fiske i Polhavet i en ikke altfor fjern fremtid. Men skulle et slikt fiske bli aktuelt, vil trolig mesteparten foregå innenfor kyststatenes soner, hvor det alt finnes solide forvaltningsregimer.

Last ned:

Undersøkelser ved vraket av atomubåten K-159

Vraket av atomubåten k-159 representerer den største enkeltkilden til potensiell radioaktiv forurensning i arktiske farvann. Norske og russiske forskere har undersøkt nivåene av radioaktiv forurensning rundt vraket, og vurdert den fysiske tilstanden til ubåten.

Last ned:

Nytt forskningsfartøy og Fisk for utvikling blir pilarer i norsk bistandsarbeid

Fiskeri og oppdrett er viktige satsingsområder i norsk bistandsarbeid, og innsatsen styrkes ytterligere i årene som kommer. Bistndsprogrammet Fisk for utvikling er i ferd med å ta form - med Havforskningsinstituttet som en sentral medspiller, og i starten av 2017 sjøsettes det nye forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen.  

Last ned:

Blåkveite - Nordøstarktisk blåkveite

Last ned:

Breiflabb

Last ned:

Brisling - Kyst og fjord

Last ned:

Brisling - Nordsjøen

Last ned:

Havmus

Last ned:

Hestmakrell

Last ned:

Hummer - Europeisk hummer

Last ned:

Hyse - Nordsjøen/Skagerrak

Last ned:

Hyse - Nordøstarktisk hyse

Last ned:

Kamskjell - Stort kamskjell

Last ned:

Kolmule

Last ned:

Kongekrabbe

Last ned:

Krill - Antarktisk krill

Last ned:

Kveite - Atlantisk kveite

Last ned:

Lange, brosme og blålange

Last ned:

Laks - Atlantisk laks

Last ned:

Leppefisk

Last ned:

Lodde i Barentshavet

Last ned:

Lyr

Last ned:

Lysing

Last ned:

Makrell - Nordøstatlantisk makrell

Last ned:

Makrellstørje

Last ned:

Pigghå

Last ned:

Polartorsk

Last ned:

Raudspette

Last ned:

Reke i Barentshavet

Last ned:

Reke i Nordsjøen/Skagerrak

Last ned:

Reke i fjorder og kystnære områder

Last ned:

Rognkjeks/-kall

Last ned:

Sei - Nordaustarktisk sei

Last ned:

Sel - Grønlandssel

Last ned:

Sel - Havert og steinkobbe

Last ned:

Sel - Klappmyss

Last ned:

Sild - Nordsjøsild

Last ned:

Sild - Norsk vårgytende sild

Last ned:

Sjøkreps - Kyst/fjord

Last ned:

Sjøkreps - Nordsjøen/Skagerrak

Last ned:

Snøkrabbe

Last ned:

Steinbit

Last ned:

Stortare

Last ned:

Taskekrabbe

Last ned:

Tobis

Last ned:

Torsk - Norsk kysttorsk nord for 62°N

Last ned:

Torsk - Nordaustarktisk torsk

Last ned:

Uer - Vanlig uer

Last ned:

Vågehval

Last ned:

Øyepål

Last ned:

Ål

Last ned:

Bestill årets rapport:

Bestillingsskjema