Hopp til hovedteksten

Havforskningsrapporten - 2013

Havforskningsrapporten 2013

Last ned:

Innhold og forord

Last ned:

Akvakultur - oversikt akvakultur

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Fiskeri- og kystdepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Last ned:

Indikatorer for en bærekraftig oppdrettsnæring

Spørsmålet om norsk lakseoppdrett er bærekraftig eller ikke, dukker opp med jevne mellomrom. For å vurdere miljømessig bærekraft av den norske oppdrettsnæringen trenger vi indikatorer og tilhørende grenseverdier. Disse bør være knyttet tett opp mot effektene som skal måles, og må beskrive sannsynlige konsekvenser for villfisk og økosystem.

Last ned:

Frå rettsmedisin til sporing av urapportert rømt fisk

Ved å analysera DNA-et til rømt oppdrettsfisk kan vi spora dei tilbake til anlegget eller merden som dei kjem frå. Metoden blir brukt for å avsløre urapporterte rømingar. Ved slike hendingar ønskjer forvaltinga å få identifisert utsleppskjelda raskt slik at ein kan dra lærdom av hendinga og eventuelt undersøkja om det har skjedd noko straffbart.

Last ned:

Utvikling av steril fisk ved hjelp av nye vaksinasjonsmetoder

Rømt oppdrettslaks er et stort miljøproblem for oppdrettsnæringen siden den rømte laksen kan formere seg med ville populasjoner av laks. Dette kan føre til tap av genetisk variasjon og lokal tilpasning. I tillegg kan tidlig kjønnsmodning være et velferdsproblem som leder til dårligere vekst, filetkvalitet, immunforsvar, osmoregulering og fôrutnyttelse. Løsningen på disse problemene kan være å bruke steril fisk.

Last ned:

Otolittmerking av oppdrettsfisk

Merking av all oppdrettsfisk har blitt en høyaktuell sak både fordi en ønsker å kunne identifisere og fjerne oppdrettslaks fra elvene og fordi en ønsker å kunne spore rømt fisk tilbake til eier/anlegg. I 2012 bevilget Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) midler til Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne, Australia, for å undersøke om en kan bruke naturlig variasjon i grunnstoffer til å lage unike ”fingeravtrykk” i laksens ørestein (otolitt). Dette kan brukes til å gi en helt sikker identifisering av oppdrettsfisk og muligens også til å spore fisken tilbake til hvilket selskap og anlegg fisken har rømt fra.

Last ned:

Kva skjer med oppdrettslaksen sitt avkom i naturen

Titusenvis av rømte oppdrettslaks finn kvart år vegen opp i gyteområda til ville laksebestandar for å gyta. Gjennom ti laksegenerasjonar har oppdrettslaks blitt selektert for ”husdyrkvalitetar” og er difor ulik villaksen i fleire arvelege eigenskapar. Kva skjer når avkom av desse husdyra klekkar i elva og skal konkurrera med villaks?

Last ned:

Ny metode for overvåkning av fiskevelferd i laksemerder

For å kunne sammenligne fiskevelferd mellom ulike tidspunkt, merder og oppdrettsanlegg har vi utviklet en standardisert og praktisk gjennomførbar metode kalt SWIM 1. Velferd er noe som oppleves av individer, men i en merd med hundretusen laks er det ikke mulig å overvåke enkeltindivider. SWIM 1 bruker derfor et sett med indikatorer som sier noe om forholdene alle opplever i merden, og et sett med indikatorer for et representativt antall enkeltfisk for å estimere variasjon og fordeling av hvordan individene i merden mestrer forholdene.

Last ned:

Kan vi sikre nedsenket laks nøytral oppdrift

Nedsenket laks trenger tilgang til luft for å opprettholde nøytral oppdrift. 15 store laks i en liten forsøksmerd klarte å utnytte en kunstig luftlomme, men med tusenvis av laks i én produksjonsmerd er samme teknikk utfordrende for både fisk og konstruktør.

Last ned:

Betydning av lakselus for utvandrende smolt fra Daleelven

En langtidsstudie i Daleelven i Hordaland om hvordan lakselus påvirker overlevelsen av utvandrende laksesmolt, viser at parasitten kan ha hatt en bestandsreduserende effekt enkelte år. Årlige svingninger i vekst og overlevelse til laks i havet førte til større variasjon enn det som kunne tilskrives lakselus, så studien indikerer også at risikoen for negative effekter av lakselus er størst når det er dårlige matforhold på laksens beitevandring i havet.

Last ned:

Å beregne bærekraftig havbruk med modeller

Bærekraftig havbruk er når summen av alle faktorer som påvirker de naturlige økosystemene er innenfor akseptable grenser. Å tallfeste bærekraft er så komplisert at vi trenger et avansert modellsystem, men Havforskningsinstituttets erfaringer med lakselusspredning og lakselusas bidrag til bærekraften viser at vi har kommet et stykke på vei.

Last ned:

Identifisering av tripolid fisk ved bruk av flowcytometri

Flowcytometri er en teknikk som har revolusjonert muligheten til å studere egenskapene til blant annet bakterier, virus, plankton og dyreceller. Ved Havforskningsinstituttet bruker vi flowcytometri til å identifisere steril triploid fisk ved å måle mengden DNA i enkeltceller.

Last ned:

Utvikler designervaksine mot lakselus

Tap som følge av lakselusinfeksjon er i dag en av de største økonomiske truslene mot norsk oppdrettsnæring. I tillegg er lakselus ansett for å være en stor økologisk trussel for villaksbestandene. Tradisjonelle kjemibaserte behandlinger for å redusere antall lakselus blir mindre effektive etter hvert som lusa utvikler resistens. Derfor er nye måter å bekjempe lakselusinfeksjon nødvendig.

Last ned:

Leter er løsninger på luseproblemet

Kan løsningen på problemene med lakselus på oppdrettsfisk være i lusa sine gener? Det skal forskere fra Havforskningsinstituttet og flere samarbeidspartnere undersøke de neste årene.

Last ned:

Norsk-indisk samarbeid, utvikler vaksiner til fisk og reker

I 2008 innvilget Norges forskningsråd penger til et forskningssamarbeid mellom norske og indiske forskere. Målet var å utvikle nye vaksiner til fisk og reker. I løpet av prosjekttiden er det utviklet potensielle vaksinekandidater mot atypisk furunkulose hos torsk, white spot syndrom virus (WSSV) hos reker, nodavirus hos kveite og IPN-virus hos laks. I tillegg er nano- og mikropartikler testet ut som vaksinebærere.

Last ned:

Utfordringer ved fangst og bruk av leppefisk

Leppefisk brukes som rensefisk for å bekjempe lakselus hos oppdrettet laks og ørret. Brukt på rett måte regnes dette som en miljøvennlig form for lusekontroll, hvor man blant annet kan redusere antallet kjemiske avlusninger. Til tross for de positive gevinstene er det en rekke utfordringer knyttet til bruken av leppefisk. Det er høyt svinn, noe som resulterer i stor etterspørsel etter fisk, og dette blir dermed en drivende faktor i fisket.

Last ned:

Status for norsk østers

Østers og østersdyrking er ikke det som får mest oppmerksomhet i laksenasjonen Norge. Østersdyrkingen er meget begrenset og konsumet beskjedent, men østersen i Skandinavia fortjener oppmerksomhet og kanskje også vern.

Last ned:

Kulturlandskap under vatn

Når naturvernarane filmar under norske fiskeoppdrettsanlegg og seier at her er det fullt av skit, så vert ikkje forskarane overraska. Dette er eit matproduksjonsområde, og så lenge ein driv oppdrett i opne merdar, er det uunngåelig at fiskeskiten ender opp på botnen.

Last ned:

Oppdrett og oksygen i Hardangerfjorden

På grunn av det svært store volumet i Hardangerfjorden, har oppdrettsanleggene i fjorden bare minimal påvirkning på oksygenforholdene i området.

Last ned:

Bunndyr spiser av oppdrettsutslipp

De store mengdene med fiskeekskrementer og spillfôr som ender opp på bunnen under oppdrettsanleggene er en matkilde for dyrene som lever i sedimentet, men også for krepsdyr og fisk. I løpet av de siste årene har vi opparbeidet oss god kunnskap om hvordan dette oppdrettsutslippet kan spores ved hjelp av fettsyreanalyser.

Last ned:

Sørøst-Asia etterspør norsk oppdrettskompetanse

Havforskningsinstituttet spiller en sentral rolle innen akvakulturforskning i Norge, og er også en betydningsfull aktør internasjonalt. Dette er noe av bakgrunnen for at stadig flere sørøstasiatiske land ønsker et akvakultursamarbeid med Norge.

Last ned:

Er villfisk til oppdrettsfor bærekraftig

Vi ser ofte at det stilles spørsmål ved om bruk av villfisk i fôr til oppdrettsfisk er bærekraftig. Konklusjonen blir gjerne at det ikke er det, siden det kan se ut som om det går med mer fisk til å fôre oppdrettsfisk enn det vi får igjen som spiselig mat fra oppdrettsfisken. Men er produksjon av oppdrettsfisk verre på dette området enn annen  kjøttproduksjon?

Last ned:

Produksjon av hunnfiskbestander av kveite

Tidlig kjønnsmodning hos hannkveiter er en av de største utfordringene for kveiteoppdrett. Når fisken blir kjønnsmoden avtar veksten, dermed blir hannene mye mindre enn hunnfisken. Ved Havforskningsinstituttet har vi produsert grupper med kveiteyngel som kun består av hunnfisk, noe som på sikt kan forbedre resultatet ved kveiteproduksjon.

Last ned:

Naturlig dyreplankton best for torskelarver

Forsøk ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll har vist at torskelarver vokser best med naturlig plankton som fôr. Mekanismene bak den gode veksten og hvordan dette påvirker torskelarvenes gener skal nå undersøkes.

Last ned:

Grønne konsesjoner

Last ned:

Tilstanden i økosystemet kystsonen

Bestandene av populære, høstbare kystressurser som hummer og kysttorsk ligger stadig på lave nivåer, men for hummeren er det observert visse tegn på bedring. Dagens bestandsnivå av kongekrabbe er lavt med tanke på et stabilt og høyt langtidsutbytte, men bidrar til gjengjeld med å begrense spredningen av krabben vestover.

Last ned:

Kystklima

Etter 1990 har det vært en betydelig temperaturøkning i det atlantiske vannet i den norske kyststrømmen. Temperaturen har steget med ca. 0,7 plussgrader. Om lag 0,5c av temperaturøkningen ser ut til å skyldes global oppvarming, mens resten er knyttet til naturlige temperaturvariasjoner.

Last ned:

Det usynelige mangfoldet - havets gress

I alt naturlig vann finnes det mikroskopiske organismer, fra noen få mikrometer til noen millimeter store. Noen er fargeløse, mens andre har ulike pigmenter. Disse organismene lever fritt i vannmassene, på eller i bunnen. En viktig gruppe av disse er planteplanktonet. De mikroskopiske algene utgjør et stort mangfold i arter, levesett og celleformer, og sammen utgjør de det mikroskopiske mangfoldet.

Last ned:

Stadig søken etter forklaringer på laksenedgangen i Vosso

Mange hypoteser er lansert for å forklare laksekollapsen i Vosso. For tiden undersøkes en teori om at storskala endringer i de økologiske forholdene i fjordsystemet gjør at predatorer som estuarieørret, torsk, lyr og sei har fått nye beitevaner og spiser mer utvandrende smolt.

Last ned:

Fiskerieffekter på bunn og bunndyr- slik kan skadene begrenses

Bunndyrene og deres leveområder påvirkes av fiskeriene. Det kan i sin tur være med på å skape ubalanse i økosystemene, der bunndyrene spiller en viktig rolle. I en ny rapport har Havforskningsinstituttet sett nærmere på hvilke effekter spesielt trålfiskeriene har på bunnen og bunndyrene, og foreslår også fem konkrete forvaltningstiltak som kan være med på å redusere skadene.

Last ned:

Ny bestandsmodell gir sikrere estimat for havert

En ny beregningsmodell for havert tyder på at bestanden har økt med litt over tre prosent årlig siden 2005. Totalbestanden ble beregnet til ca. 8700 dyr i 2011. I Rogaland, Troms og Finnmark er det imidlertid relativ stor fangst med et betydelig innslag av haverter fra Storbritannia og Russland. Dette gjør estimatene usikre i disse områdene, og nye ungetellinger er nødvendig for å få verifisert tallene.

Last ned:

Oppdrettsanlegg påverkar seien si vandring

Det er kjent at det oppheld seg mykje sei rundt oppdrettsanlegga, der spillfôr og ekstra belysning skapar gode beiteforhold. Eit merkeforsøk frå Ryfylke tyder på at deler av seien utset vandringa frå kysten og ut til gyteområda i Nordsjøen eller blir ståande igjen og beite i fjorden ved oppdrettsanlegga.

Last ned:

Svamp og utslipp av borekaks

Svamp ser ut til å tåle noe borekaks i vannet, men reagerer fort på små økninger i partikkelmengde. I tillegg til redusert vekst, kan slik økt partikkelmengde påvirke svampens fødeopptak, fysiologiske prosesser i cellene og reproduksjon.

Last ned:

Larver av skjell i fremtidens hav

Det satses nå stort på å få god nok kunnskap om mulige effekter av havforsuring både i kyststrøk og i åpne havområder. I løpet av de neste tiårene ventes det merkbare endringer i økosystemene som følge av havforsuring. På Forskningsstasjonen Austevoll er det påvist negative effekter av havforsuring hos larver av kamskjell.

Last ned:

Situasjonen for torsk og hummer - med og uten fangst og fiske

I snart fire år har Havforskningsinstituttet studert effekten av menneskelig påvirkning på lokale bestander av torsk og hummer. Studien er gjort i nært samarbeid med lokale myndigheter og interesseorganisasjoner, og soneforvaltning er brukt som planleggingsverktøy. De første bevarings- og forbudssonene er nå gjort gjeldende.

Last ned:

Store urapporterte fangster i hummerfiske

Beregninger gjort av Havforskningsinstituttet tyder på at de offisielle hummerlandingene er dramatisk lavere enn de reelle fangstene. Et påmeldingssystem for de som deltar i hummerfisket kan være med på å sikre en bærekraftig forvaltning av hummeren.

Last ned:

Korallrev langs kysten - en truet naturtype

Inne i fjordene våre og langs kysten er det dokumentert over 200 korallrev, sannsynligvis er det mange flere. Korallrevene har et rikt dyreliv, og spiller en viktig rolle i de marine økosystemene. De skjøre og saktevoksende korallene trues blant annet av dumping av steinmasse, fiske med bunnredskaper og utslipp fra oppdrettsanlegg.

Last ned:

Hvordan påvirkes Porsangerfjorden av kongekrabbe og klimaendringer

Kartlegginger og laboratorieeksperimenter viser at det i snitt er nok bunndyr til én kongekrabbe per 1000 m2 i Porsangerfjorden. Per i dag huser Porsangerfjorden minst to kongekrabber per 1000 m2, og en større invasjon er ventet. Forskerne undersøker hvordan krabbebeitingen og de ventede klimaendringene vil påvirke økosystemet i fjorden.

Last ned:

Frå forskning og kartlegging til heilskapleg forvaltningsplan

Instituttprogrammet EPIGRAH har skaffa til veges god kunnskap om miljøstatusen i Hardangerfjorden. Det gjer at vi med større sikkerheit kan seia noko om tilstanden i fjorden, kva som har endra seg dei siste 50 åra og korleis fiskeoppdrett har påverka økosystemet.

Last ned:

Atlantisk torsk - en art, flere ulike bestander

Genetiske undersøkelser har vist at torsk som gyter på forskjellige steder langs norskekysten tilhører ulike bestander, men årsaken til de genetiske forskjellene er ukjent. Nye resultater viser at det ikke er vesentlige forskjeller i egenvekten på torskeeggene, men det fysiske miljøet bestemmer vertikalfordelingen og dermed den horisontale spredningen. De siste årene har sannsynligvis også vannkraftutbygging spilt en viktig rolle.

Last ned:

Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak

Varmt vann preget Nordsjøen og Skagerrak vinteren 2012, og det var store endringer i forekomsten av dyreplankton. Det var god rekruttering til 2012-årsklassen av øyepål. Gytebestanden av hyse, sei og høstgytende nordsjøsild er i god forfatning. Selv om gytebestanden av torsk gradvis har økt de siste årene, er tilstanden urovekkende. Tobis, torsk og sild har fortsatt lav rekruttering.

Last ned:

Tilstanden i økosystem Norskehavet

Temperaturen i Norskehavet har økt de siste 20–30 årene. Dyreplanktonproduksjonen er fremdeles lav. Gytebestanden av norsk vårgytende sild vil avta de kommende årene, mens kolmulebestanden er ventet å øke fram mot 2014. Vandringsruten til makrellbestanden er under endring. Kystnasjonene er ikke enige om hvordan totalkvoten for makrell skal fordeles, så sannsynligvis vil den anbefalte totalkvoten bli overfisket også i 2013.

Last ned:

Stoda i økosystem Barentshavet

I Barentshavet finn vi no dei største mengdene vaksen torsk (skrei) som nokon gong er målt. Dette synest å henge saman med ein sterk straum av vatn inn frå Norskehavet, svært høg temperatur i vatnet og lite is både sommar og vinter. Det er også godt med mat til torsken. Spesielt er det mykje lodde, som ser ut til å ha god rekruttering kvart år. Straumen av vatn inn i Barentshavet har store variasjonar frå år til år. Desse variasjonane er viktige for korleis temperaturen og isdekket utviklar seg.

Last ned:

Sirkulasjon, vannmasser og klima i nordsjøen, norskehavet og barentshavet

For 2012 var temperaturforholdene i Nordsjøen og Skagerrak noe over langtidsmiddelet. Det sørlige Norskehavet var derimot betydelig kaldere enn normalt, mens det innstrømmende atlanterhavsvannet var noe varmere enn langtidsmiddelet. Hele Barentshavet var varmere enn normalt med vesentlig høye temperaturer i de østlige og nordlige områdene.

Last ned:

Dyreplankton i de norske havområdene

I 2012 ble det målt mindre dyreplankton i Nordsjøen og Skagerrak enn årene forut. Høyere havtemperatur har skjøvet utbredelsesområdet til flere arter nordover, og økt overlevelsesevnen til mer sørlige planktonorganismer. I Norskehavet har det vært en langvarig nedgang i dyreplanktonmengden. De siste årene har nedgangen flatet ut. Videre nordover, i Barentshavet, er det funnet klart mer dyreplankton. Økningen var særlig merkbar i den nordlige delen av havområdet.

Last ned:

Klimaendringer og issmelting i polhavet,hvem vinner og hvem forsvinner

Sommerisen i Polhavet endrer seg dramatisk; spesielt er den gamle og tykke isen kraftig redusert. Når tidligere islagte områder åpnes opp, påvirker det livet i havet. Noen arter ekspanderer nordover, mens andre, spesielt isavhengige arter som sel og isbjørn, får mindre leveområder. I temaserien ”Nordområdene” ser vi grundigere på endringene i isutbredelse og innstrømmingen av varmt atlanterhavsvann til Polhavet, og hva dette har å si for utbredelsen av de små, men viktige krepsdyrene raudåte og ishavsåte. Det er funnet en del raudåte i Polhavet, men arten er ikke like godt tilpasset de ekstreme livsbetingelsene som sin slektning ishavsåta. Det gjør den videre skjebnen for raudåta uviss. Torsk og lodde står rekordlangt nord i Barentshavet; helt på grensen til Polhavet. Vil de forsette nordover og inn i Polhavet?

 

Last ned:

Norge i antarktis, forsker og fisker på krill

Vekten av krillen i Antarktis er anslått å være om lag det samme som hele jordens befolkning. Høstingspotensialet er i alle fall betydelig. De siste årene har vi fisket en brøkdel av det som regnes som bærekraftig. Skal vi fiske mer, må vi først løse utfordringer med fangstteknologi, marked, pris og hensynet til krillspisende fisk, fugl og sjøpattedyr.

Last ned:

Økosystemtoktene legger grunnlaget for en helhetlig økosystembasert forvaltning

Kunnskapsinnhenting, forskning og overvåking er helt nødvendig for å få til en helhetlig økosystembasert forvaltning. Havforskningsinstituttets økosystemtokt er en sentral plattform for disse tre aktivitetene, og har alt skaffet oss økt forståelse for ulike prosesser i økosystem Barentshavet.

Last ned:

På jakt etter radioaktivt avfall i Karahavet

Det er gjennomført nye norsk-russiske undersøkelser av radioaktiv forurensning i Stepovogofjorden på østsiden av Novaja Semlja. Området er svært viktig i radioøkologisk sammenheng, fordi det ligger en atomubåt med brukt kjernefysisk brensel og et høyt antall konteinere med store mengder radioaktivt avfall på bunnen av fjorden. Foreløpige resultater tyder på at de dumpede objektene ikke lekker radioaktive stoffer i større omfang.

Last ned:

Luft må de ha - hva skjer når sildelarvene skal fylle svømmeblæra første gang

Det er velkjent at forurensning fra oljerelatert virksomhet i form av oljefilm på overflaten kan gi stor dødelighet på sjøfugl. Men at dette kan være problematisk for organismer som lever under havflaten, er mindre kjent. Fiskelarver fra enkelte arter må til overflaten for å få luft til å fylle svømmeblæren.

Last ned:

Utvikler ansvarlig notteknologi i samarbeid med fiskerne

Forsvarlig slipping hindrer neddreping av fisk, men forutsetter at det kan tas prøver av fangsten i nota i så tidlig fangstfase som mulig. Sammen med fiskerinæringen utvikler Havforskningsinstituttet ulike metoder for slik prøvetaking. Blant de mest lovende løsningene er en minitrål som skytes ut i nota og tar en representativ prøve fra fangsten. Det arbeides også med å utvikle mer skånsom slippemetodikk.

Last ned:

Marin bioprospektering- på jakt etter unike molekyler fra marine dyr og alger

Havet har alltid vært et skattkammer for Norge, og fiskeriene, petroleumsvirksomheten og oppdrettsnæringen har gjort landet velstående. Nå er det satt et nasjonalt fokus på en annen marin ressurs – det store antallet av små dyr, alger og bakterier som lever i norske farvann. Disse organismene, deres biologiske prosesser og genetiske materiale kan vise seg å ha unike, og kanskje også kommersielt interessante egenskaper.

Last ned:

Variert dyreliv og landskap i Nordland VI

Havbunnen i området Nordland VI varierer fra grunne og artsrike bankområder på et par hundre meters dyp til mindre komplekse naturtyper ned mot 2500 meter. Her finner vi også Røstrevet, som er verdens største kjente kaldtvannskorallrev-kompleks med en utstrekning på 35 kilometer.

Last ned:

Blåkveite

Last ned:

Breiflabb

Last ned:

Brisling, kyst og fjord

Last ned:

Brisling- nordsjøen og skagerrak

Last ned:

Hummer europeisk

Last ned:

Hvitting nordsjøen

Last ned:

Hyse nordsjøen

Last ned:

Hyse NØA

Last ned:

Komule

Last ned:

Kongekrabbe

Last ned:

Krill

Last ned:

Kveite

Last ned:

Laks

Last ned:

Lange, Brosme og blålange

Last ned:

Leppefisk

Last ned:

Lodde Barentshavet

Last ned:

Makrell NØA

Last ned:

Makrellstørje

Last ned:

Polartorsk

Last ned:

Reke barentshavet

Last ned:

Reker_Nordsjoen.pdf

Last ned:

Reker fjord og kyst

Last ned:

Rognkjeks

Last ned:

Sei NØA

Last ned:

Rødspette

Last ned:

Sei Nordsjøen

Last ned:

Grønnlandssel

Last ned:

Klappmyss

Last ned:

Havert og Steinkobbe

Last ned:

Sild Nordsjøen

Last ned:

Sild_NVG.pdf

Last ned:

Sjøkreps Kyst og Fjord

Last ned:

Sjøkreps Nordsjøen og Skagerrak

Last ned:

Snøkrabbe

Last ned:

steinbit

Last ned:

Stort Kamskjell

Last ned:

Stortare

Last ned:

Taggmakrell

Last ned:

Taskekrabbe

Last ned:

Tobis

Last ned:

Torsk nord for 62N

Last ned:

Torsk sør for 62N

Last ned:

Nordøstarktisk Torsk

Last ned:

Torsk i Nordsjøen og Skagerrak

Last ned:

snabeluer pelagisk

Last ned:

Snabeluer

Last ned:

Vanlig Uer

Last ned:

Vågehval

Last ned:

Øyepål

Last ned:

Ål

Last ned:

Oversiktstabeller og kart

Last ned:

Bestill årets rapport:

Bestillingsskjema