Hopp til hovedteksten

Havforskningsnytt - 2011

Nr. 1: Ghana og Norge samarbeider om havmiljø

Ghana har vært samarbeidspartner på fiskerisiden i Nansenprogrammet helt tilbake til 1981. For et par år siden ble det gjort store oljefunn på Ghanas kontinentalsokkel. Det var da naturlig å kopiere de gode erfaringene fra Angola med etablering av basislinjer for miljøtilstanden til havs og oppretting av overvåkingsprogram allerede før oljeutvinningen var kommet i gang.

Last ned:

Nr. 2: Hvordan unngå flytere ved heving av torskemerder

Oppdrettstorsk tåler en trykkreduksjon på maks 40 % dersom en skal være sikker på at svømmeblæren ikke løfter fisken til overflaten med buken i været. Etter en slik reduksjon av trykket bør det gå minst åtte timer før neste reduksjon.

Last ned:

Nr. 3: Opprettsfisk tilpasser seg

Hvor godt og hvor fort oppdrettsfisk kan venne seg til miljøforandringene de utsettes for avgjør i stor grad hvor god velferd de har, uavhengig av om miljøendringene skyldes driftsrutiner eller naturlig variasjon.

Last ned:

No. 4: Indonesia and Norway - Costal Nations in Cooperation

Based on sustainable development of their marine and fisheries resources, Indonesia is heading towards a leading role as an aquaculture nation. In an equal and committing Norwegian-Indonesian partnership Norway contributes in two main fields: Fisheries management and aquaculture.

Last ned:

Nr. 5: Merdmiljø

Miljøet i en oppdrettsmerd er avgjørende for både produksjonsresultatet, fiskens velferd og helse. Etter at anlegget er geografisk plassert (lokalisert) er merdmiljøet blant annet gitt av faktorer som variasjoner i miljøforhold, vannstrøm gjennom og rundt merdene, begroing, biomasse, merdstørrelse og fiskens oksygenopptak. En av de viktigste miljøfaktorene for laks er oksygen, og den har synkende toleranse for hypoksi (lavt oksygennivå) ved økende temperatur.

Last ned:

Nr. 6: Fangst og bruk av leppefisk – innenfor bærekraftige rammer?

Bruk av leppfisk regnes som den eneste metoden for bekjempelse av lakselus som ikke har negative konsekvenser for miljøet. Bruken har økt kraftig de siste årene – i takt med problemene med lakselus. At lakselus enkelte steder har utviklet resistens mot flere av de kjemiske midlene mot lus, har ført til ytterligere fokus på leppefisk. I dag har vi ikke nok kunnskap til å fastslå om det nåværende fisket etter leppefisk er bærekraftig.

Last ned:

Nr. 7: Amerikansk hummer i Norge

Harmløst tilskudd i den norske fauna eller potensiell kilde til genetisk forurensning og nye sykdommer?

I 2009 og 2010 mottok Havforskningsinstituttet flere amerikanske hummere fanget i Norge som hadde tydelige skader i skallet. Skadene ligner en skallsykdom som er funnet på amerikansk hummer i USA og Canada, og er ikke tidligere observert i Norge. En av de syke hummerne hadde egg, og DNAanalyser avslørte at faren er en europeisk hummer. Dette er første gang det er bevist at disse to artene kan parre seg i naturen.

Last ned:

Nr. 8: Kystmodellen NorKyst-800 - en strømmodell for hele norskekysten

Kystmodellen NorKyst-800 er en beregningsmodell som simulerer bl.a. strøm, saltholdighet og temperatur med 800 meters romlig oppløsning og med høy oppløsning i tid for hele norskekysten. NorKyst-800 er utviklet på Havforskningsinstituttet i samarbeid med Meteorologisk institutt og Niva.

Last ned:

Nr. 9: Strøm i fjorder - strømkatalog og smittespredning

Strøm, saltholdighet og temperatur er grunnleggende parametre som har en direkte innvirkning på økosystemene i fjordene. Ved hjelp av et nytt modellsystem som er under utvikling, vil vi både kunne beskrive hvordan strømmen endrer seg nmed tiden og avlede statistiske størrelser. Dette vil utgjøre en strømkatalog.

Last ned:

Nr. 10: Fjordkultivering - rørende enkelt

Siden 2004 har Havforskningsinstituttet gjennomført forsøk med kontrollert oppstrømning av næringsrikt dypvann i Lysefjorden i Rogaland. Resultatene viser at vi kan tredoble matfatet for blåskjell og restaurere fjorden. I tillegg er grunnlaget lagt for et unikt fjordlaboratorium, også for studier av hvordan næringssalter fra fiskeoppdrett påvirker fjorder.

Last ned:

Nr. 11: Er steril triploid torsk redninga for torskeoppdrett?

Oppdrett av torsk har dei siste åra møtt kraftig motvind på grunn av dårleg lønsemd og til dels dårleg omdøme grunna mykje røming. Samtidig har den biologiske føresetnaden for å lukkast med torskeoppdrett blitt betre år for år, og marknadsutsiktene er bra om ein greier å halde produksjonskostnadene nede.

Last ned:

Nr. 12: Nytt overvåkingsprogram:Smittespredning mellom oppdrettslaks og villaks

Havforskningsinstituttet er i ferd med å etablere et overvåkingsprogram for å evaluere påvirkning av oppdrettsnæringen på sykdomsstatus hos villfisk langs norskekysten. Programmet skal gå fra 2011 til 2015.

Last ned:

Nr. 13: Smittespredning mellom oppdrett og villfisk

Sykdommer hos fisk i oppdrett er et alvorlig problem som fører til redusert dyrevelferd og store økonomiske tap. Interaksjonen mellom oppdretts- og villfisk er viktig for sykdomsspredning, og man tror at sykdommene i oppdrett har sin opprinnelse fra villfiskebestander.

Last ned:

Nr. 14: Påvirkningssoner ved oppdrettsanlegg

Merdanlegg er åpne systemer der alt som tilføres merdene, og som ikke høstes, slippes ut i vannet. Utslippene består av en rekke ulike forbindelser, både oppløste og partikulære, slik som plantenæringsstoffer, spillfôr, fekalier, legemidler og kobberholdige antigroestoffer. Utslippene fordeler seg ulikt i omgivelsene og påvirker miljøet på forskjellige måter.

Last ned:

Nr. 15: Havforsuring

Last ned: