Hopp til hovedteksten

Havforskningsnytt - 2010

Havforskningsnytt nr. 1: Fra sviende problem til ressurs

Norske fjorder fulle av maneter har skremt flere fra svalende sommerbad. I Asia har langt større manetinvasjoner ført til alvorlige miljøproblemer. Samtidig kan maneter være en ressurs innen helsekost, farmasi og fiskefôr. Havforskningsinstituttet er i gang med å se nærmere på manetens muligheter.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 2: Nytt trålgear med redusert bunnkontakt

Det nye trålgearet består av plater atskilt av rullende stålkuler. Sammenlignet med dagens mest brukte gear kan nyvinningen redusere kontakten med bunnen med over 50 prosent og dermed føre til langt mindre bunnpåvirkning fra bunntrålfiskeriet.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 3: Løfter torsketeinene opp av havbunnen

Teine har ofte vært sett på som et interessant redskap for kystflåten som et alternativ til garn og line. For å fjerne teina fra kongekrabbens rekkevidde, løftes en nyutviklet teine litt opp fra havbunnen.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 4: Behandling kan hjelpe tareskogen

Etter vellykkede kalkingsforsøk mot kråkeboller, er tareskogen på vei tilbake i forsøksfeltene i Porsangerfjorden i Finnmark. Fiskeyngelen ser ut til å trives blant de nye tareplantene, det gir håp om at både tareskoger og fjordbestander av fisk kan gjenoppbygges.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 4 (samisk): Behandling kan hjelpe tareskogen

Etter vellykkede kalkingsforsøk mot kråkeboller, er tareskogen på vei tilbake i forsøksfeltene i Porsangerfjorden i Finnmark. Fiskeyngelen ser ut til å trives blant de nye tareplantene, det gir håp om at både tareskoger og fjordbestander av fisk kan gjenoppbygges.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 5: Pelagisk tråling etter torskefisk

Pelagisk trål skader ikke bunnfaunaen og gir mindre bifangst og er tidvis et alternativ til bunntrål ved fangst av torskefisk. Seleksjonsegenskapene er som for bunntrål. Et nyutviklet konsept (som også kan brukes i bunntrål) med 4-panels forlengelse og pose gir stabil trålgeometri og bedre seleksjon.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 6: Halvparten av nordsjøsilda kan dø etter trenging i not

I notfiske etter sild har det vært vanlig å fangstregulere gjennom slipping av hele eller deler av fangsten dersom kastet er for stort eller om størrelsen eller kvaliteten på silda ikke er som ønsket. Sprenging av nøter er heller ikke uvanlig i visse sesonger. Forsøkene viste at ved hard trenging vil sild, på samme måte som makrell, kunne få en uakseptabelt høy dødelighet. Men mens det hos makrell oppsto massiv dødelighet kort tid etter tørking, tok det lenger tid før silda døde.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 7: Fisketuristenes fangster er kartlagt

Tall fra Havforskningsinstituttet viser at fisketuristene (bedriftssektoren) anslagsvis fisker 3 300 tonn hvert år. Anslaget bygger på avansert statistisk metode, praktisk oppsøkende feltarbeid og egenrapportering fra fisketuristene på et uvalg fisketurismebedrifter.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 8: Set fiskefunna dine i Artsdatabanken

Forskarane undersøkjer kvart år status for dei viktigaste fiskebestandane i norske farvatn. Bestandsstorleiken byggjer på resultat frå eigne tokt, forsking og fiskeria. Observasjonar frå publikum er også ein viktig del av forskarane sin kunnskapsbase, spesielt den som gjeld fisken som finst langs kysten.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 9: Seismikk kan gi både økte og reduserte fangster

Fisk kan høre smellene fra seismisk skyting på lang avstand. Reaksjonene er ulik avhengig av fiskeart og type seismisk undersøkelse. Hvordan dette påvirker fangstene vil også være avhenging av hvilke redskap som benyttes. Seismikk kan dermed føre til økte så vel som reduserte fangster.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 10: Sjå havet med nye øyre

Kval har utvikla avanserte biologiske sonarsystem som kan brukast til å kommunisere mellom kontinent. Dei brukar også sonaren i jakta på byttet, og når delikatessa er funnen, kan dei fange dette i stummende mørke ved hjelp av sitt gode ”øyre”. Det nye senter for økosystemakustikk, MEA, har som mål å verte like gode i akustikk som kvalen.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 11: Nytt samarbeid for utvikling av bærekraftig fangst

CRISP står for Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Pre-processing technology. Sammen med flere partnere søker Havforskningsinstituttet om delfinansiering fra Norges forskningsråd for opprettelse av et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal utvikle smartere teknologi for å møte fremtidas utfordringer for en bærekraftig og levedyktig fiskeindustri.

Last ned:

Havforskningsnytt nr. 12: Sorteringsrist i trålfiske etter kolmule og øyepål

Pelagisk tråling etter kolmule, øyepål, sild og lodde har ofte hatt en relativ høy bifangst av konsumfisk, og da spesielt sei. Forsøk har vist at seleksjonsrist montert rett foran trålposen, vil kunne skille ut det aller meste av uønsket bifangst. I Nordsjøen ble mer enn 95 % av seien skilt ut, samtidig som tap av kolmule og øyepål var mindre enn 3 %.

Last ned: