Hopp til hovedteksten

Havforskningsnytt - 2008

Nr.1 Oppdrettstorsken trenger ikke rømme for å spre sine gener

Den siste tiden har rømt oppdrettslaks som blander seg med villfisk fått en god del oppmerksomhet. Vår neste, store oppdrettsart, torsken, trenger ikke å rømme for å spre sitt genetiske materiale. Den gyter nemlig i merdene. Havforskningsinstituttet er nå i gang med å undersøke hvilke konsekvenser dette har for villtorsken.

Last ned:

Nr.2 Flytetrål tilbake i torskefisket etter 30 år

Etter 30 år med forbud, kan flytetrål igjen bli et alternativ til bunntrål i fiske etter torsk, hyse og sei. En flytetrål påvirker ikke havbunnen og krever mindre energi sammenlignet med en bunntrål. Havforskningsinstituttet tester nå ut den nye flytetrålen, som viser seg å fiske godt.

Last ned:

Nr.3 Nytt forskingsprogram om kyst- og fjordøkologi

I Porsangerfjorden er stortareskogane sterkt redusert fordi store mengder kråkebollar beiter ned tareplantane. Samstundes er sukkertaren i sterk nedgang og bestanden av brisling kraftig redusert i Hardangerfjorden. For å undersøke kva som skjer i dei to økosystema, har Havforskingsinstituttet starta eit nytt, strategisk instituttprogram om kyst- og fjordøkologi.

Last ned:

Nr.4 MAREANO kartlegger havbunnen

Siden MAREANO-programmet startet kartleggingen i 2006, har 37 000 kvadratkilometer havbunn blitt kartlagt utenfor Troms og Nordland. På siste toktet i juni 2008 ble det samlet prøver og filmet ned mot 2000 meter dyp. MAREANO-kartleggingen har avdekket mer enn 330 korallrev, gassoppkomme og nye naturtyper på dypt vann.

Last ned:

Nr.5 Seismikkens ringvirkninger

Lyd er et viktig kommunikasjonsmiddel for mange fiskearter når det gjelder fødeopptak, overlevelse og reproduksjon. Lydbølgene fra seismiske kanoner har lave frekvenser som overlapper med området hvor fisk hører godt. Alt tyder på at fisken ikke setter videre pris på lydenergien fra seismikk. Akkurat som mennesker flytter fisk seg bort fra støykilder dersom det er plagsomt og når de har anledning til å flytte seg.

Last ned:

Nr.6 Front mot front – langt ute i havet

Golfstrømmen sender store mengder varmt vann inn i Norskehavet og Barentshavet. Her ”kolliderer” det varme vannet med kaldt arktisk vann som kommer nordfra i områder som kalles fronter. Frontene danner barrierer som stopper utbredelsen av mange arter, noe som fører til at plante- og dyrelivet i de kalde og varme vannmassene er helt forskjellige. Nå ser forskere ved Havforskningsinstituttet nærmere på prosessene som skjer i og rundt frontene.

Last ned:

Nr.7 Sørishavet: Mye krill, mangler store pelagiske fiskebestander

I Sørishavet finnes det ingen stor pelagisk fiskebestand. Dette er ett av resultatene etter at Havforskningsinstituttet sendte forskningsfartøyet ”G.O. Sars” på et halvt års langt tokt til den sørlige halvkule. Krill er det derimot mye av i Sørishavet. Analysearbeidet pågår for fullt for å komme frem til mer nøyaktige mengdeberegninger.

Last ned:

Nr.8 Havklimaet i Arktis og den aktuelle situasjonen sommeren 2008

Senvinteren 2008 ble det målt rekordhøye sjøtemperaturer i Barentshavet, men utover våren og sommeren ble temperaturen lavere enn i 2007. Det er noe mer is i Arktis enn i 2007, men mye av isen er bare ett år gammel, tynn og kan smelte raskt.

Last ned:

Nr.9 Livet i Porsangerfjorden kartlegges

I Porsangerfjorden har den lokale torskebestanden minket kraftig, kråkeboller har beitet ned taren og fjorden invaderes av kongekrabbe. Siden kongekrabbe blant annet spiser kråkeboller, kan den kanskje bidra til reetablering av tareskogen. I tillegg er fjorden tilholdssted for steinkobbe og havert, og periodiske besøk av grønlandssel er vanlig. Fjorden er forholdsvis uberørt av menneskelig aktivitet.

Last ned:

Nr.10 EPIGRAPH kartlegg påverknad på økosystemet i Hardangerfjorden

Forskingsprogrammet EPIGRAPH skal dokumentera og kartleggja menneskeleg påverknad på økosystemet i Hardangerfjorden. Dei første resultata frå prosjektet viser få endringar hos tang- og tarebestandane sidan 1950-talet, men i delar av fjorden er det uvanleg mykje påvekstalgar. Mengda av oppdrettsfisk har auka så mykje at det øydelegg effekten av oppdrettarane sin innsats for å avlusa oppdrettsfisken.

 

Last ned: