Hopp til hovedteksten

Havforskningsnytt - 2007

nr.1.07 Hvorfor svømmer fisk i sirkel?

Den største fordelen med stiming menes å være forsvar mot fiender. Et mønster som går igjen hos stimfisk, er at de ofte svømmer i sirkel under angrep. Dette er en underfundig adferd og blir ofte sett på som et utilsiktet adferdsmønster og en raritet av vitenskapen.

Last ned:

nr.2.07 Ødela tsunamien økosystemet?

Tsunamien i Det indiske hav vest for Sumatra 26. desember 2004 rammet Indonesia og spesielt Aceh-provinsen med enorm styrke. Menneskelige og materielle tap var store, og man var redd for at tsunamien også hadde skadet det marine økosystemet og dermed svekket grunnlaget for fiskeri i området.

Last ned:

nr.3.07 Når skreien gyt

I desember og januar vandrar den kjønnsmodne nordaustarktiske torsken, eller skreien, frå Barentshavet til gytefelta mellom Finnmark og Vestlandet. Dei viktigaste gyteområda er i Lofoten og Vesterålen. Namnet skrei betyr å vandre, og kjem frå å skrida.

Last ned:

Nr.4: Firkantteiner fisker best

Firkantteiner fisker best. Adferdsstudier av kongekrabbe rundt teiner viser at firkantteiner er mest effektive. I disse teinene er det mye lettere for krabbene å finne veien inn enn i koniske teiner. Det er lukten fra agnet som styrer krabbene, og det er derfor avgjørende at agnet er plassert slik at krabbene kan følge lukten helt inn i teinene.
Last ned:

Nr.5 Brennmaneter

. Brennmaneter er kjente sommergjester i både skjærgården og fjordene. Vi støter på dem når vi skal bade eller vi kan få dem i garnet. I begge tilfeller er det stor fare for at vi kommer i kontakt med brenntrådene der de sviende neslecellene sitter.

Last ned:

Nr.6 Hummerreservater på Skagerrakkysten

Nå er områdevern innført for å gjenoppbygge den norske hummerbestanden, som det har vist seg vanskelig å beskytte ved hjelp av tradisjonelle reguleringstiltak.

Last ned:

Nr.7 Forskningsstasjonen Flødevigen: Havforskning i 125 år (1882–2007)

Forskningsstasjonen Flødevigen ved Arendal ble opprettet i 1882 som ”utklækningsanstalt” for torskeyngel. Med sine 125 år er den en av Europas eldste i sitt slag.

Last ned:

Nr.8_07.pdf

Kartlegging og verdisetting av marine naturtyper Siden 2000 har Havforskningsinstituttet kartlagt marine naturtyper i kystsonen. Virksomheten har vært tett knyttet til kystkommunene, med vekt på deres behov og ønsker. Erfaringene viser at dataene må være detaljerte og presise for at kommunene skal anvende dem i sine planleggingsprosesser. Kommunene ønsker også en vurdering av de ulike områdenes verdi i forhold til biologisk produksjon og mangfold samt samfunnsmessig utnyttelse.
Last ned:

Nr.9 Forskningsstasjonen Austevoll

Havforskningsinstituttets stasjon i Austevoll er sentral for aktiviteter innen marine arter i alle livsstadier. Med over 4500 kvadratmeter innendørs areal og store utearealer er den et av Europas største og mest avanserte forskningsanlegg på dette området. Stasjonen har et bredt spekter av fasiliteter på land og i sjø for hold av fisk og skalldyr gjennom hele livssyklusen. Dette gir et enestående grunnlag for eksperimentelle studier av ulike livsstadier, størrelser og kvaliteter.

Last ned:

Nr.10_07.pdf

Oppdrett stimulerer dyreliv i fjordene En tur med miniubåt i de dype norske fjordbassengene kan være en ganske kjedelig opplevelse – store, flate muddersletter med få dyr i sikte. Det er fordi tilgangen på mat der nede er liten. Drives et fiskeoppdrettsanlegg på riktig måte, kan avfallet stimulere til økt aktivitet på fjordbunnen. Bilder fra Uggdalsfjorden i Hordaland viser et yrende dyreliv i området under et lakseanlegg, med et titalls tusen kråkeboller, mengder av krepsdyr og millioner små mark.
Last ned:

Nr.11 Rømt laks – atferd og gjenfangst

Norsk lakseoppdrett er blitt så stor at selv rømming på promillenivå kan gi store utfordringer for forvaltning og vern av villaksen. Havforskningsinstituttet har utført en serie forsøk med simulerte rømminger for å få mer kunnskap om atferd, spredning og mulig gjenfangst av rømt laks.

Last ned:

Nr.12 Hindrer Nordhordlandsbroen smoltens utvandring?

Den dramatiske nedgangen av laksebestanden i Vosso har brakt flere institusjoner sammen for å undersøke betydningen av menneskeskapte forhold for denne utviklingen. De siste årene har søkelyset i hovedsak vært rettet mot lakselus og andre faktorer som kan påvirke smoltutvandringen. Havforskningsinstituttet har undersøkt hvilken betydning Norhordlandsbroen kan ha.

Last ned:

Nr.13 Miljøtilpassing og rasjonell arealbruk i akvakultur

Miljøpåvirkning og tilgang på areal er trolig de faktorene som vil være mest begrensende for økt akvakulturaktivitet langs norskekysten. En utredningsgruppe ledet av Havforskningsinstituttet har skissert et system for miljøtilpassing og rasjonell arealbruk for akvakultur, og Fiskeri og kystdepartementet har bedt instituttet prioritere utviklingen av dette systemet, kalt MOLO (MOm-LOkalisering).

Last ned:

Nr.14 Varmere sjøvann - hvordan vil makroalger påvirkes?

De siste ti årene har vi hatt uvanlig mange varme somre og milde vintre langs kysten av Sør- og Vestlandet. Særlig årene 1997, 2002 og 2006 har utpekt seg med høye sommertemperaturer. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil utbredelsen av marine alger raskt endre seg.

Last ned:

Nr.15 Bedre viten om bæreevne i akvakultur

Tilpassing til bæreevne er i dag grunnleggende for all samfunnsutvikling. I forbindelse med akvakultur brukes begrepet i betydningen hvor mye vi kan produsere i et område uten at miljøvirkingene blir større enn vi er villige til å godta. Dessuten er det et sterkt ønske om å få flere arter inn i kultur, slik at vi kan unytte de unike mulighetene norskekysten har for akvakultur. Næringen vil også bli mindre sårbar hvis den ikke er avhengig av kun et fåtall arter.

Last ned:

Nr.16 Norsk-russisk forskersamarbeid 50 år

I år er det 50 år siden det nåværende samarbeidet mellom norske og russiske havforskere startet. 21.–22. august arrangerer Havforskningsinstituttet og det russiske havforskingsinstituttet PINRO et jubileumssymposium i Tromsø for å markere dette lange forskningssamarbeidet.

Last ned:

Nr.17 Hva betyr lakselus for overlevelsen til laks i havet?

Lakselus kan skade, og i verste fall drepe, villsmolten under dens utvandring mot havet. Smittepresset av lakselus har økt kraftig i områder med mye oppdrett og er et betydelig miljøproblem. Grupper med merket laksesmolt der halvparten er behandlet mot lakselus, settes nå ut for å øke kunnskapen om betydningen av lakselus for overlevelsen til villaks.

Last ned:

Nr.18 Hvordan står det til i merden?

I samarbeid med Norges forskningsråd, Bergen Teknologioverføring, Tendo Tech AS, Morten Hammersland Software og SAIV AS har Havforskningsinstituttets faggruppe for dyrevelferd utviklet et system for kontinuerlig merdovervåkning. Systemet viser miljøtilstanden i hele vannsøylen, vurderer fiskens velferdstilstand og sender kunnskapsbaserte råd via Internett.

Last ned:

Nr.19 Gjennombrudd for DNA-undersøkelser av rømt laks

Debatten om mulige genetiske effekter på villaks som følge av rømt oppdrettslaks strekker seg mer enn 20 år tilbake i tid. Alt i 1980-årene registrerte man store antall rømt laks i havet og i flere villaksbestander. Ved hjelp av nye DNA-metoder kan vi nå gjøre undersøkelser av laksebestander og forandringer i disse som følge av rømt laks, som for bare noen få år siden var umulig.

Last ned:

nr.20 Heder til norsk fiskeribistand

I 30 år har Nansenprogrammet arbeidet for bedre fiskeriforvaltning i fattige land. Det unike programmet har bistått kyststater verden over med kartlegging av fiskebestander, oppbygging av forskningskompetanse og etablering av forvaltningssystemer. 21. september mottar Nansenprogrammet Svensk Fisks internasjonale pris Kungsfenan for sitt banebrytende arbeid.

Last ned:

Nr.21 Makrellen ”kokes” til døde på åpent hav

Stor makrell betales langt bedre enn mindre makrell. Når båtene i notflåten skal avgjøre kvantum og størrelsen på fisken i et kast, vil mange tørke nota så mye opp at fisken blir trengt og begynner å ”koke” før det tas prøver av fangsten. Nå er det påvist at 10 minutters koking gjør makrellen så stresset at den dør.

Last ned: