Hopp til hovedteksten

Havforskningsnytt - 2005

Nr.1 Vil avdekke torskens hemmeligheter

Norges forskningsråd lyser nå ut midler til et nasjonalt forskningsprogram for å kartlegge torskens arvemasse (genomet). Havforskningsinstituttet har vært en av initiativtakerne til programmet, som vil bli viktig både for å få til lønnsomt torskeoppdrett og for å ta vare på de ville torskebestandene.

Last ned:

Nr.2 Genetikk-ekspressen

Hvordan skille kysttorsk fra skrei – hurtig og effektivt? Havforskningsinstituttet har utviklet en hurtigmetode for gentesting! Ved hjelp av én spesiell DNA analyse, såkalt PanI-analyser, kan vi i løpet av 24 timer få svar på hvilken type torsk man har fått i fangsten. Metoden prøves ut under årets skreitokt i Lofoten.

Last ned:

Nr.3 Vår i sjøen

Hvert år er det en våroppblomstring av planteplankton langs kysten vår dominert av en algegruppe som kalles kiselalger. De er uten fl ageller (svømmetråder), og kan derfor ikke svømme. Kiselalgenes våroppblomstring er naturlig, og et viktig næringsgrunnlag for det nye dyrelivet i havet hvert år. Vi vet at den kommer, men ikke nøyaktig når eller hvilke arter som vil dominere. I Sør-Norge topper våroppblomstringen seg gjerne i mars, i Nord-Norge i april. Den kommer gjerne litt tidligere innover i fjordene enn ute ved kysten. Tidspunkt, størrelse og varighet av kiselalgenes våroppblomstring er mye styrt av værforhold, og kan derfor variere betydelig fra år til år.

Last ned:

Nr.4 Modellering og observasjoner

Numeriske modeller er et nyttig verktøy når det gjelder å forstå prosesser i havet, og de gir informasjon om den oseanografiske situasjonen til enhver tid uavhengig av observasjoner. Havforskningsinstituttet har slike modeller for alle norske havområder, og sammen med nye observasjoner gir disse ny og verdifull informasjon om tilstanden i havet. Her presenteres noen resultater fra Barentshavet.

Last ned:

Nr.5 Blåskjellføde opp fra dypet

Kunstig oppstrømming av dypvann kan øke produksjonen av alger i fjordområdene. Det viste et forsøk Havforskningsinstituttet gjennomførte i Lysefjorden i 2004.

Last ned:

Nr.6 Lakselus spres med strømmen

Havforskningsinstituttet har kombinert forskning på biologi og fysisk oseanografi for å finne ut hvor lakselusa drar etter at den er klekket ut i havet. Havstrømmene tar den med seg, men lakselusa er ikke en helt passiv passasjer. Ikke kan den reise i ubegrenset tid heller. Den er på jakt etter en vert, og finner den ikke det, er den dødsdømt.

Last ned:

Nr.7 Torsken er et skolelys

Det er en populær myte at fisk bare kan huske noen få sekunder. Dette skulle tilsi at fisken hadde en dårlig evne til læring. Våre forsøk har vist at torsk ikke har problemer med å huske sammenhenger de har lært tre måneder tidligere.

Last ned:

Nr.8 Lakselus - kan vi avle fram en resistent laks

Sammen med AquaGen AS har forskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen undersøkt mulighetene for å avle fram en laks som er mer motstandsdyktig mot lakselus.

Last ned:

Nr.9 Havbeite - forskning for utvikling av en miljøvennlig næring

Hva vil det si for vårt kystmiljø å drive havbeite med kamskjell og hummer? Den nye havbeiteloven gir muligheter til å utvikle en fremtidig næring uten uønskede virkninger på miljøet. Havforskningsinstituttet har defi nert potensielle virkninger, og har startet arbeidet med å fremskaffe nødvendig kunnskap for på best mulig måte kunne gi råd til forvaltningen.

Last ned:

Nr.10 Merking av oppdrettslaks - kva no

Rømd oppdrettslaks omfattar både rapporterte rømingar der rømingskjelda er kjent, og røming som ikkje er meldt inn til Fiskeridirektoratet. Ein har relativt god oversikt over den rømde laksen som blir rapportert inn til fiskeristyresmaktene med omsyn til omfang, årsak og rømingskjeldene si geografiske fordeling. Merking av oppdrettslaks kan vera eit verkemiddel for å gje betre innblikk i kor omfattande den urapporterte røminga er, og kor denne fisken kjem frå.

Last ned:

Nr.11 Marine verneområder

Et rådgivende utvalg har foreslått at 36 områder tas med i første fase av en nasjonal marin verneplan. Områdene spenner i størrelse fra 5 til 3450 km2, og de fl este ligger i kystsonen. Representativitet og særegenhet har vært hovedkriterier ved utvelgelsen av områdene. De skal bl.a. kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking.

Last ned:

Nr.12 Produksjon av torskeyngel i poll

Havforskningsinstituttets feltstasjon Parisvatnet i Øygarden har vært den viktigste pådriveren for oppdrett av torsk i Norge. Feltstasjonen var lenge landets eneste produsent av torskeyngel og er fortsatt blant de ledende torskeyngelprodusentene i Norge. Ved poll-metoden lever yngelen fritt i vannmassene uten noen form for innhenging til de på et senere tidspunkt fanges inn og overføres til merd.

Last ned:

Nr.13 Bedre bedøvelse av fisk

All håndtering av fi sk omfatter rutiner som kan påføre fi sken stress. Den fysiologiske stressresponsen hos fi sk likner responsen til høyere virveldyr, som for eksempel pattedyr, både når det gjelder akutt og kronisk stress. Hos høyere virveldyr vet vi at smerte, eller frykten for smerte, er en meget sterk stressfaktor. Om også fi sk er i stand til å føle smerte og frykt er det imidlertid motstridende oppfatninger om.

Last ned:

Nr.14 Sporing av rømt oppdrettslaks

Ifølgje fiskeriforvaltinga er det knytt stor uvisse til kor mykje laks som faktisk rømer frå norske oppdrettsanlegg. Kor kjem dei frå, rømlingane, og kva er den relative fordelinga av rapportert og urapportert røming? Innleiande arbeid ved Havforskingsinstituttet har vist at DNA-markørar og nyutvikla statistiske testar i mange tilfelle gir høve til identifisering av laks med god presisjon.

Last ned:

Nr.15 Vannrammedirektivet

EUs rammedirektiv for vann skal gi retningslinjer for en helhetlig vannforvaltning innenfor EU og i de enkelte land. Direktivet skal fungere som et minimumskrav, dvs. at hvert enkelt land kan lage strengere krav enn det som er skissert i rammedirektivet.

Last ned:

Nr.16 Nodavirus - et forvaltningsproblem

Nodavirus kan gi sykdom (VER) hos laks, kveite, torsk og piggvar, og vi trenger et føre-var-prinsipp for å unngå at sykdommen sprer seg. Vi trenger også sikker kunnskap om hvor utbredt nodavirus er både i ville og oppdrettede populasjoner. For fl ere fi skearter fi ns det symptomfrie bærere av viruset, og sykdomsutbrudd alene gir ikke tilstrekkelig informasjon om virusets utbredelse. Det er grunn til å spørre om dagens forvaltning av denne sykdommen er egnet til å hindre at VER blir et stort problem.

Last ned:

Nr.17. Mareano startet Tromsøflaket

I slutten av oktober startet MAREANOprogrammet kartleggingen av havbunnen i nord. Rundt 1000 km2 på Tromsøfl aket ble kartlagt med høy kvalitet. Tidligere i år bevilget Regjeringen fem millioner kroner til oppstarten av det tverrfaglige programmet, og i statsbudsjettet for 2006 er det lagt inn 23,6 millioner kroner. sensitive områder med planlagt aktivitet, som Snøhvit og Goliat. Behovet for kunnskap om biologiske forhold i området Lofoten–Barentshavet er dokumentert i et vedlegg til miljø- og ressursbeskrivelsen utarbeidet av Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt i forbindelse med forvaltningsplanen for Barentshavet. En kombinasjon av kartlegging, overvåking og forskning er nødvendig for å oppnå en god forståelse av prosessene i området og for å oppnå bedre

Last ned: